Steam-lotteriet: 2064: Read Only Memories

Jeg ber et nettsted plukke tilfeldige spill fra Steam-katalogen min, som jeg skal spille i én time.

Jeg har en absurd mengde spill på Steam, og en majoritet har jeg faktisk aldri spilt. Jeg har for eksempel kjøpt mengder av Humble Bundle-pakker (og jeg abonnerer på Humble Monthly), samt tilsvarende samlinger fra sider som Fanatical. Kortet har også sittet løst når det har vært Steam-salg – selv om jeg har skjerpet meg i det siste – og i tillegg har jeg ofte kjøpt spill før jeg faktisk hadde anledning til å spille dem, og så av ulike årsaker valgt noe annet når jeg har fått tid senere.

Enkelte ganger, da jeg hadde fast jobb og mer penger enn vett, kunne jeg til og med finne på å kjøpe spill bare for å støtte utviklerne (her kommer vel også noen av Kickstarter-spillene mine inn i bildet).

På tide å skjerpe seg

Så nå skal jeg fikse litt på dette. Ved jevne mellomrom skal jeg velge et tilfeldig spill fra Steam-kontoen min, som jeg ikke har spilt før, og så spille det i minst én time. Når den timen er omme, skal jeg bedømme spillet utfra ett enkelt spørsmål: Kommer jeg til å fortsette å spille dette spillet?

Jeg skriver «minst» én time, fordi spill er forskjellige, og har for eksempel ulike lagresystemer. Med mindre jeg hater et spill, vil jeg ikke skru det av og miste en halvtime med spilling bare fordi alarmen ringer. Det er selvsagt heller ikke garantert at jeg får sitte i fred i en time av gangen (plutselig kommer det busende inn ei niese eller to fra nabohuset, og da er det nok lurt å alt-tabbe ut av Blood Splatter Simulator 2000: Extra Boob Carnage), så i situasjoner der jeg er usikker på om jeg har fått en hel time med reell spilletid må jeg være litt rausere og heller spille for mye enn for lite.

Ah, og jeg må ikke spille alt i én omgang. Det er ideelt, men skulle jeg ha spilt noe slikt som Super Hexagon i én time i strekk, hadde jeg antakeligvis ikke vært menneske igjen på to dager.

Jeg bruker et nettsted som heter Random Steam Game Picker for å velge et tilfeldig Steam-spill fra profilen min. Hvis jeg har spilt det før, velger jeg på nytt. Jeg tror nok at hvis jeg har «spilt» et spill i fem minutter, så vil jeg akseptere det – men vi får se. Vi får også se hva jeg skal gjøre om jeg kommer over noe som ikke fungerer ordentlig; jeg har hatt Steam-kontoen min siden Half-Life 2 kom ut, så jeg må anta at det dukker opp ting som ikke liker Windows 10.

2064: Read Only Memories

Det første spillet som ble foreslått var arkadespillet Galaga, men jeg driver som kjent et nettsted som heter Spillhistorie.no. Jeg har spilt Galaga. 2064: Read Only Memories kom inn som nummer to, og dermed kunne prosjektet starte. Jeg aktiverte tydeligvis dette spillet på Steam den 25. desember i 2015, sammen med en liten håndfull andre spill (som jeg heller ikke har spilt særlig mye av). Jeg mistenker det kommer fra Humble Bundle.

Jeg husker navnet, og at det var et mye omtalt spill da det kom ut, men ikke så mye mer. Jeg valgte derfor å gå inn «blind», og bare starte spillet.

Det vi har her er et cyberpunkspill der du spiller en fattig og tilsynelatende ganske giddalaus teknologijournalist som oppsøkes av den overraskende intelligente roboten til en tidligere kollega. Roboten bryter seg inn midt på natten, og i stedet for å vekke deg velger den å rydde litt i leiligheten og, eh, ødelegge datamaskinen din. Når du til slutt våkner, får du etter mye om og men vite at robotens eier har blitt kidnappet av ukjente gjerningspersoner, og du er tydeligvis den som er best egnet til å hjelpe. Så da er det bare å sette i gang, for hvis ikke blir det jo ikke mye til spill her.

Ved første øyekast fremstår Read Only Memories som et tradisjonelt pek-og-klikk-eventyr, av den typen som ikke viser spillfiguren på skjermen men i stedet bare viser et (interaktivt) bilde av stedet du befinner deg.

Grensesnittet har visse likheter med det vi finner i klassikere som Full Throttle, ved at du får opp en liten meny når du klikker på ting i miljøene. Denne er kontekst-sensitiv, og lar deg undersøke ting, manipulere dem på ulike måter, plukke dem opp eller, hvis de er levende, snakke med dem. Du kan også i noen tilfeller bruke gjenstander du allerede har plukket opp på dem.

Bla, bla, bla, bla, bla

Så langt, så LucasArts. Men det tar ikke spesielt lang tid før spillet går i en litt annen retning – når den tidligere nevnte roboten dukker opp, blir det voldsomt mye snakk, og slik fortsetter det. Etter én time vil jeg påstå at spillet ligger betydelig nærmere «visuell roman»-sjangeren enn eventyrspill.

Det finnes noen unntak, men jeg har sjeldent nok tålmodighet til å spille slike spill, og i dette tilfellet ble jeg raskt lei av all snakkingen.

Samtidig har alt pratet ført til at jeg egentlig ikke føler at jeg har kommet meg ut av startgropa, og jeg er derfor litt usikker på om denne timen er representativ for helheten. Det er mulig balansen endrer seg etter hvert, og det blir mindre snakk og mer action. Kanskje blir også gåtene mer avanserte (til nå har de vært så rett-frem at de strengt tatt ikke kan kalles gåter engang).

Jeg er rett og slett ikke helt sikker på dette spillet. Presentasjonen er helt grei – skuespillerne gjør en svært solid jobb, musikken passer til sjangeren og grafikken er okay selv om den visuelle stilen er litt i overkant rotete etter min smak. Men jeg er ikke noen fan av alt pjattet, og handlingen har ikke klart å hekte meg så langt. Spillet er ikke dårlig skrevet, men det er litt banalt. Hvis jeg skal være litt gubbete, vil jeg si det virker som om det er skrevet av tenåringer.

Har fått mye skryt

Nå som jeg er ferdig med timen min og har tatt turen innom spillets butikkside, ser jeg at det har fått veldig mye skryt. Så det blir muligens bedre etter den første timen – jeg ser folk snakker om varierte spillelementer og interessante bifigurer, men det var altså mer enn det jeg fikk oppleve. Roboten er masete, og har ikke truffet noen andre jeg er så voldsomt fristet til å bli bedre kjent med, heller. De få gåtene jeg løste mellom alle dialogene var som sagt ikke noe å skryte av.

Så, vil jeg fortsette å spille det? Kanskje. Jeg blir veldig overrasket om jeg ender opp med å fullføre dette spillet, men jeg har litt lyst til å gi det én sjanse til for å se om det tar seg opp. Det har tross alt ikke vært et direkte utrivelig bekjentskap så langt, selv om det ikke har vært så voldsomt interessant, heller. Hvis noen av dere har spilt spillet, og anbefaler at jeg fortsetter, så gjør jeg det.