Nikolai møter nye utfordringer i storstrategispillet Imperator: Rome.
Dette er en spilldagbok fra Paradox’ nyeste storstrategispill, Imperator: Rome. Spillet kom ut i april i år, og fikk på det tidspunktet mye kritikk for å mangle innhold. Dette har Paradox tatt til seg, og jobbet med å utvide spillet. De har allerede lansert versjon 1.1, og versjon 1.2 skal slippes nå i september. Jeg har dog kun fått spilt 1.0.3, fordi jeg i forbindelse med flytting har stått uten internett i tre måneder(!). Ut av den siste kampanjen min kom inspirasjonen til å skrive noen korte narrative historier. Spillet følger romersk kalender og starter i 450 AUC, noe som tilsvarer 304 f.Kr. for oss.
Dette er den fjerde artikkelen i serien. Den første finner du her, her er nummer to, og her er den tredje artikkelen.
Det punisk-galliske opprør
«Velkommen kjære studenter. I dag skal vi snakke om det punisk-galliske opprøret som rammet Romerriket i etterkant av erobringen av mesteparten av det kartagiske imperiet og det sørlige Gallia i det andre århundre før vår tidsregning. Jeg antar dere har…
RODRIC COZANDER! Hva har jeg sagt om rampestreker i mitt klasserom? En gang til, og det er rett ut!
Ah. Vel. Hvor var jeg. Ja. Jeg antar dere har lest sidene dere hadde i lekse? Legg spesielt merke til Venetos inngripen, som nesten forårsaket slutten på romersk styre over nordre Italia i og med denne krigen.
Ja, unge Nylan?»
«Professor, jeg kan ikke huske at det sto noe om dette i kapittel fem? Var ikke pensum for denne forelesningen det kapittelet?»
«*sukk* Unge Nylan, hvor mange ganger skal jeg måtte minne deg på at du må lese epostene fakultetet sender ut? Du er påkrevd i henhold til reglementet å sjekke student-eposten din to ganger i uken og det er nesten to uker siden vi annonserte forandingene i forelesningene for HIS106 – Den Romerske republikken…
Nå. Hvem kan fortelle meg hvem som gjorde opprør mot Rom første september 176 fvt? Ja, Nylan?»
«Seks stammer professor. Om jeg husker rett, var det ledet av Insubria. Blant de galliske stammene….eh….Albicia? Allobrogia og Rutenia….øøhh….jeg tror ikke det var flere oppe i nord?»
«Bra, min gode Nylan. Og de nordafrikanske stammene?»
«Hmmmm……Massylia. Og Tha…Tha…Thabracia?»
«Thabracania. Vanskelig navn det der. Du husker godt unge Nylan, spesielt siden du ikke forberedte deg for det riktige temaet. Veldig bra.
Nå. Rom var i store vanskeligheter. Selv om de hadde mange legioner, hadde de få ekstra menn og de var spredt ut tynt og svekket. Men skattkammeret var fullt og sammen med et fokus på…
RODRIC COZANDER, SISTE SJANSE! Hvis du fortsetter å snakke med medstudentene dine i bakre rekke, kan du gå ut av klasserommet her og nå!
Ahem. Fokuset. Ja. Romerne fokuserte på sine nordafrikanske fiender først, og overlot Gallia i en blodig skyttergravskrig, nær på å miste kontrollen. Ganske snart var Afrika sikret og legionene der kunne sendes til Gallia, hvor de var sårt tiltrengt. Men på dette tidspunktet hadde Veneto grepet inn i krigen og marsjerte nesten uten motstand mot selve Roma, og kontrollerte på det meste hele Ferraria og Aemillia, i tillegg til mesteparten av Ariminum. Legioner ble sendt fra Sicilia og Roma, leiesoldater ble rekruttert, men alle ble slått ned i støvlene og sendt flyktende sørover.
Men Rom var tålmodig og ved å ta ut de galliske stammene en etter en, var bare Insubria og Veneto igjen i 168 fvt. På dette tidspunktet var halvparten av Insubria okkupert og Veneto var nesten tvunget ut av romerske landområder. Halvparten av romernes pengereserver var brukt opp, minst fire legioner tilintetgjort, men Rom var på vei mot seier.
Innen utgangen av 164 fvt var krigen i praksis vunnet. Alle regioner tapt til opprøret var gjenvunnet og Rom så med sultne øyne på muligheten for å skaffe mer land fra sine gjenværende fiender. Hele Insubria ble annektert, inkludert provinsen Alpes Raetiae, som tidligere var helt utenfor romersk kontroll.
Venetia var for stor til å ta ut i ett jafs, men ble sterkt svekket. Provinsen Venetia ble annektert, så vel som provinsene Histria og Ales Carniae. Med det var det punisk-galliske opprøret slått ned og…
RODRIC COZANDER! Mitt kontor, nå!
Til dere andre, for å avslutte: Det punisk-galliske opprøret var over og Rom satte snart, bare syv år senere, sine øyne på Makedonia, som var svekket av krig og klar for erobring. Dette vil være tema for neste forelesning, til den tid husk å lese de relevante kapitlene. Og vær så snill, ikke lær av unge Nylan. Han har et godt hode, men dere burde alle lese student-eposten deres oftere enn dere gjør! En dag, Mr. Nylan, vil du få unngjelde for sløvheten din.
Det var alt for i dag! Mr. Cozander, kom med meg…»