Jakten på spillperler i CU Amigas gamle coverdiskarkiv fortsetter.
I denne artikkelserien går jeg tilbake til gamle coverdisker for å utforske det som befinner seg der. Det vil gi meg en mulighet til å oppdage spillperler jeg ikke har prøvd, og trekke frem spill som jeg neppe ville hatt noen grunn til å skrive om ellers. I denne runden fokuserer jeg på Amiga-plattformen, med et av favorittbladene mine – CU Amiga.
God spillmåned
September 1991 var en ganske variert (og veldig god!) måned på spillfronten. Strategi-/bybyggerspillet Utopia stakk av med hele 94%, og det slår meg at dette «SimCity, men i verdensrommet»-spillet må være interessant å ta en ny titt på. Det samme gjelder det isometriske og utrolig ambisiøse åpen verden-eventyret Robin Hood, som fikk 86%. Og for så vidt også Delphines unike detektiveventyr Cruise for a Corpse, som fikk 90%. Ah, og hva med Sensible Softwares spenstige gudespill Mega-Lo-Mania? Det fikk 92%.
Andre toppkarakterer ble delt ut til Jimmy White’s Whirlwind Snooker (90%), Amiga-versjonen av arkadespillet Rodland (87%), Bitmap Brothers-plattformspillet Magic Pockets (85% – skjønt jeg tipper karakteren inkluderer en fast Bitmap Brothers-bonus). Amiga-versjonen av 8-bits-klassikeren Head over Heels falt også i god jord – den fikk hele 94%. Samme behandling fikk ikke Amiga-utgaven av den like store klassikeren Exile, som «kun» fikk 70%. Nebulus II, som jeg testet demoen av for en stund siden, fikk solide 89%.
Ellers kan jeg jo nevne Blade Warrior, som ble relansert (i MS-DOS-form) på Steam for en liten tid tilbake. Dette svært distinkte spillet fikk 84%. Det ble utviklet av grunnleggeren av britiske Rebellion, som nylig kjøpte hele Bitmap Brothers-katalogen, og passende nok er det også en sniktitt på Rebellions første egne spillutgivelse – Eye of the Storm – i bladet. Bart vs. the Space Mutants ble ikke så veldig godt likt, det fikk kun 63%, omtrent det samme som slåssespillet Final Fight. Det tredje og siste «klassiske» Gauntlet-spillet fikk 80%.
Så over til disketten. Den starter som vanlig med en bildelogo (som egentlig fremstår som bortkastet bruk av diskplass, men greit nok), og menyen akkompagneres nok en gang av en bakgrunnsmelodi. DOS-vinduet har også en fancy stjerneeffekt i bakgrunnen – kan MS-DOS gjøre dette? (retorisk spørsmål, svaret er nei).
Gravity Wars
Hm, jeg syntes det var litt rart at forrige coverdisk hadde Trek Trivia fra 1988, men her dukker det faktisk opp et enda eldre «shareware»-spill fra den andre siden av Atlanteren. Det heter Gravity Wars, og stammer fra 1987. Skaperen, Ed Bartz, ba om fem dollar tilsendt i posten fra de som likte spillet. Forhåpentligvis hadde han ikke byttet adresse i løpet av de fire årene som hadde gått mellom lanseringen til CU-debuten.
Gravity Wars er et turbasert romkampspill for to spillere. Det starter med å generere et todimensjonalt spillbrett (som så kan modifiseres slik du ønsker det selv), med to romskip samt en rekke planeter. Så er meningen at romskipene skal skyte hverandre i fillebiter. Dette gjøres ved at man skriver inn hvilken vinkel man vil sende avgårde et missil i, og hvor mye rakettkraft som skal brukes. Så er det bare å se hva som skjer, og krysse fingrene for at missilet treffer det andre skipet.
Det som gjør spillet ekstra interessant, er at tyngdekraften til de ulike planetene påvirker missilets retning. Dette er ikke bare en utfordring, men også et potensielt hjelpemiddel. Det er nemlig ikke sikkert det er noen direkte linje til motstanderens romskip, og da kan du utnytte planetenes tyngdekraft til å få missilet til å slynges rundt planetene og endre retning radikalt (dette er jo også en teknikk man bruker i virkeligheten, men da forhåpentligvis ikke med eksplosiver).
Det krever en god del prøving og feiling, men det er litt artig å sikte seg inn på motspilleren i god, gammeldags Scorched Earth/Tanks-stil. Det vil si, jeg skriver «motspilleren», men jeg har jo ikke noen å spille mot. Så den spenningen man utvilsomt ville opplevd der begge spillerne gradvis kom nærmere og nærmere fulltreffer får jo ikke jeg. Synd spillet ikke har en datamotstander å bryne seg på, men det ville kanskje vært utfordrende å få en kunstig tallknuser til å spille på en naturlig måte og faktisk være gøy å spille mot.
Siden jeg ikke får testet Gravity Wars i flerspiller er det ikke så voldsomt mye mer å si om det. Det er helt sikkert et spill mange har gode minner fra (bare se denne videoen på YouTube), men det er ikke direkte spektakulært, og jeg syntes som sagt det virker litt rart at det har havnet på en coverdisk i 1991.
Trix
Vi fortsetter med nok et eldre spill, men dette er i det minste helt gratis og ikke et «shareware»-spill. Trix kom opprinnelig i 1988, og er en klone av arkadespillet Qix. En annen slik klone, Commodore 64-spillet Stix, er faktisk et av favorittspillene mine, så dette var en artig gjenoppdagelse (når jeg tenker etter har jeg faktisk spilt Trix før, men fullstendig glemt at det eksisterte).
Konseptet er ganske enkelt, men typisk nok litt vrient å forklare på en kortfattet måte. Derfor kommer det godt med at jeg faktisk allerede har skrevet en separat artikkel om Stix! Flaks! Kremt.
Trix er imidlertid litt enklere enn Stix, på den måten at fargene ikke endres når du kommer til nye brett. Dette er for så vidt også sant om originalspillet Qix, men spillets låste og kjedelige fargepalett gjør unektelig at opplevelsen blir litt tristere, og man får ikke den samme følelsen av progresjon som når hvert brett har sine egne farger. Trix er fortsatt artig, men jeg finner det rett og slett ikke like sjarmerende som Stix.
I disse dager kan jeg spille Stix (eller Qix for den saks skyld) når jeg vil, via emulator. Men selv om emulatorer i seg selv ikke er noe nytt fenomen, var ikke dette en genuint aktuell mulighet verken da Trix originalt kom ut eller da jeg først stiftet bekjentskap med det. Sånn sett har jo Trix opprinnelig hatt en ekstraverdi for nostalgiske Qix/Stix-spillere, som det ikke lenger har.
Dad
Bak den litt merkelige tittelen Dad har har vi et eksempel på den klassiske puslenøtten der du må flytte rundt på blokker, for å gradvis åpne en rute for å få en større blokk over fra den ene siden av brettet til den andre. Samlebetegnelsen er ifølge Wikipedia Klotski-nøtter, og den spesifikke layouten i dette spillet er visstnok den samme som i Pennant Puzzle fra 1907. Jeg har marginalt mer sansen for denne typen puslenøtter enn for det relaterte 15-spillet, men ærlig talt? Blergh!
Implementasjonen er enkel, men den funker. Spillet ble laget av en amerikaner ved navn David M. Cole, som skriver at om du liker det ønsker han gjerne at du sender ham et postkort der du skriver hvor mange trekk det tok deg å løse nøtten. Jeg vet ikke når spillet ble utviklet, men jeg tipper vi er i 1987/1988-land igjen.
Etter Gravity Wars, Trix og Dad, har jeg en ganske klar følelse av at vedkommende som har kompilert denne coverdisken i praksis bare har raidet noen gamle PD-disketter fra Amiga-plattformens tidlige dager. Alt dette må ha fremstått foreldet i 1991.
AMOS 3D Demo
Programmeringsspråkene AMOS og AMOS 3D er varianter av BASIC, laget for å gjøre det «lett» å lage spill som samtidig klarer å utnytte seg av Amiga-plattformens egenskaper. AMOS 3D er som navnet tilsier fokusert på 3D-grafikk, og dette er en halv-interaktiv demo som viser litt av hva man kan få til med språket. Den starter med en animasjon av en diskett som suser inn i en Amiga, fortsetter med en tredimensjonal CU Amiga-logo, og avsluttes med en sekvens der vi ser en snurrende diskett på en monitor, samtidig som et romskip suser rundt. Her kan man også flytte kameraet.
Ytelsen er ikke den aller beste, men vi skal huske på at dette er kompilert BASIC-kode og at AMOS-språket var ment for nybegynnere. Så greit nok. Jeg vet at AMOS ble brukt til å lage noen ganske gode spill, inkludert kommersielle titler som pek-og-klikk-eventyret Flight of the Amazon Queen. Men i hvor stor grad 3D-varianten i realiteten var brukbar vet jeg ikke. Skaperen av AMOS gikk etter hvert over til PC, der han var med å starte utviklerstudioet Clickteam og skapte spillutviklerverktøyene Klik & Play, The Games Factory og Multimedia Fusion. I dag jobber han faktisk med en oppfølger til AMOS.
Det ser ikke ut som noen har lastet opp denne demoen til YouTube, så da får jeg gjøre det (jeg brukte en virtuell Amiga 1200 for å kjøre den, så ytelsen her er betydelig bedre enn på Amiga 500):
Bartman Animation
Heh, dette er et artig eksempel på en animasjonsteknikk som kalles rotoscoping (og er kjent fra spill som Prince of Persia, Another World og Flashback). Jeg kan jo bare vise den:
Ellers er det noen små nytteprogrammer på disketten. Alt i alt må dette ha vært en ganske skuffende diskett – AMOS 3D-demoen er jo tross alt bare interessant én gang, og alle spillene var eldgamle da bladet kom ut.