Inntrykk: Millie and Molly

Herlig hjernetrim for retroplattformen Commodore 64.

Da hjernetrimspillet Millie and Molly ble lansert på Commodore 64 her om dagen, kjøpte jeg det etter å ha sett det få mye positiv omtale på Twitter. Jeg tenkte egentlig ikke at det var et spill jeg kom til å spille så mye, men av og til syntes jeg det er greit å støtte de som lager spill for favorittplattformen min. Men så ble jeg «forkjølet eller noe», og som den noenlunde ansvarlige personen jeg er valgte jeg å holde meg hjemme slik alle noenlunde ansvarlige folk bør gjøre for tiden. Mer tid til spilling, med andre ord, og jeg valgte å ta en skikkelig titt på Millie and Molly. De første minuttene ble til en time, en time ble til fire, og … vel, det tok litt overhånd. Tre dager etter at jeg startet, hadde jeg fullført alle spillets hundre brett.

Millie and Molly – hjernetrim på Commodore 64.
Millie and Molly – hjernetrim på Commodore 64.

Som faste lesere sikkert vet, er ikke jeg en person som kun spiller retrospill eller spill for gamle plattformer, så når jeg bruker over ti timer på tre dager på et spill, betyr det altså at det er et godt spill uavhengig av plattform.

Hjernetrim med solosamarbeid

Millie and Molly gir deg kontroll over en eller to søstre som i hvert brett må ta knekken på alle monstrene som befinner seg der (i praksis ved å bevege seg over dem, så det hele er ganske ikke-voldelig). De to spillfigurene kan ikke hoppe, men kan klatre i stiger, og er udødelige slik at verken lange fall eller fallende steiner gjør skade. De kan også dytte steiner, så lenge disse står en og en, og grave seg gjennom jordstykker fra siden (ikke opp eller ned). Hvis brettet gir deg kontroll over begge søstrene, veksler du mellom dem ved å trykke på skyteknappen. I så fall fungerer den søsteren du ikke styrer både som en barriere og en plattform du (eller andre ting) kan stå på.

Utfordringen ligger i å finne ut hvordan du skal få «spist opp» alle monstrene på skjermen. Her er et eksempel (videoen er laget av spillskaper Carleton Handley):

Som du kanskje skjønner, er rekkefølgen du gjør ting i sentralt. Hvis ikke kan du lett male deg inn i hjørner, der du plutselig finner ut at du har gjort det umulig å nå ett eller flere monstre. For eksempel kan et tilsynelatende harmløst trekk resultere i at et monster faller ned i en posisjon der det låses mellom to steiner, og dermed aldri kan bli spist. Eller du kan for eksempel flytte en stein for å nå ett monster, og så finne ut at du trengte steinen i en annen posisjon for å nå et annet, uten at du lenger har mulighet til å flytte den tilbake.

Den søsteren som ikke er aktiv fungerer som en plattform. Nyttig!
Den søsteren som ikke er aktiv fungerer som en plattform. Nyttig!

Her kommer utviklerens store sjakktrekk inn i bildet: Du kan når som helst spole tilbake tidligere trekk. Du kan spole så mye eller så lite du vil, så uansett hvor feilen ligger kan du rette den opp igjen – og om du ikke klarer å identifisere hva som ble gjort galt, kan du spole helt tilbake til begynnelsen for å prøve med blanke ark.

Dette resulterer i et spill som rett og slett fungerer veldig godt å spille. De grunnleggende mekanismene er solide, og enkle kontroller samt spolefunksjonen gjør spillet skikkelig spillervennlig. Den siste biten i suksessterten er brettene i seg selv. De er knakende godt designet, og herlig utfordrende samtidig som de alltid føles overkommelige. Hvert brett byr på en unik utfordring, og selv om det er 100 av dem følte jeg aldri at «dette har jeg sett før». Noen ideer går selvsagt igjen, men variasjonen er overraskende stor.

En komplett pakke

Legg til et stilig lydspor og fargerik, lekker pikselgrafikk, fem forskjellige typer verdener og et innebygd redigeringsverktøy som lar deg designe dine egne nivåer, og det du har her er et spill som kunne glidd rett inn på Steam eller Switch og fått rikelig med skryt. Det er så godt som ingenting her som indikerer at dette er et spill som kjører på maskinvare fra 1982, og ikke bare et moderne indie-spill med en retroinspirert presentasjon.

Millie and Molly er tilgjengelig via digital distribusjon (og kan spilles på både TheC64, emulator eller ekte maskinvare om du har muligheten til å overføre det), og kommer helt sikkert i fysisk form for entusiastene etter hvert. Jeg anbefaler det varmt!

En kommentar om “Inntrykk: Millie and Molly”

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

%d bloggere liker dette: