Tilbakeblikk: Resident Evil 3: Nemesis

Resident Evil 3 fikk nylig en nyversjon. Vi har brukt anledningen til å ta en ny titt på originalspillet.

Gjenskapelsen av klassikeren Resident Evil 3 har endelig kommet, og det var en fryd å spille gjennom. I den anledning tenkte jeg å ta dere med tilbake til der denne overlevelsesgrøsseren opprinnelig startet.

Litt bakgrunnshistorie

Nok en dag på kontoret.

I utgangspunktet var det ingen planer om å lage spillet som først dukket opp på PlayStation i 1999. Capcom hadde allerede en annen oppfølger på gang, og hadde inngått en eksklusiv kontrakt med Sega om å lage det neste spillet i serien til deres konsoll. Det ble en direkte oppfølger av Resident Evil 2, og fikk navnet Resident Evil: Code Veronica.

Sony ville også ha mer Resident Evil, men siden Code Veronica skulle bli et eget spill hos konkurrenten, falt det på en helt ny tittel, nemlig Resident Evil 3. Spillet i seg selv er ingen direkte oppfølger, men er satt i tiden før, under og etter Resident Evil 2. Selve historien og handlingene er flettet inn i tidslinja for å passe inn i serien. Spillet gjorde stor suksess, og har blitt en av de mest populære titlene i serien.

I årene etterpå har Resident Evil 3 blitt sluppet til flere nye plattformer, som GameCube, Dreamcast og PC. Det kom også en egen «oppusset» spesialutgave til PC i Japan, med høyere oppløsning og seksti bilder per sekund i videosekvensene.

Hva har skjedd så langt i serien?

Det er tøft på gata i Raccoon City.

Vi tar en liten recap også, for å dekke hva som har skjedd i serien. Siden det har blitt lagt til mer forhistorie i senere spill som Resident Evil 0, og nyversjonene av 1 og 2, holder vi oss til de opprinnelige spillene i dette tilbakeblikket.

Resident Evil ble utgitt i 1996 først til Sony PlayStation, og handlingen er satt til juli 1998. Det har kommet inn rapporter om merkelige drap, hvor familier og turgåere har blitt angrepet av grupper på rundt ti mennesker, og der ofrene angivelig har blitt spist. Eliteenhet hos Raccoon Police Department, S.T.A.R.S., blir kalt inn for å undersøke dette nærmere, men det første teamet de sender inn forsvinner sporløst.

Dermed er det opp til deg – i rollen som enten Jill Valentine eller Chris Redfield – å finne ut hva som har skjedd.

Etterforskningen tar oss til en guffen herregård, som vi etter hvert finner ut at er en del av et større laboratorium. Et selskap som heter Umbrella Corporation har brukt anlegget til å skape det ultimate biologiske våpenet, og det ser ut som de har lykkes alt for godt. T-Virus, som det heter, forvandler alle som blir smittet til vandrende zombier, og som om ikke dette var nok har de skapt det muterte supervåpenet Tyrant.

Regel 22: Når du er i tvil, husk hvor utgangen er.

Det hele ender med at Umbrellas laboratorium jevnes med jorden, men Raccoon City er fortsatt full av zombier og i det tredje spillet får vi kontroll over Jill Valentine, som nå må prøve å komme seg helskinnet unna den dødsdømte byen.

Ja, så er vi der da

Det hele begynner med at Jill gir oss en kort introduksjon om situasjonen i Raccoon City. Som hun selv sier, dette er vår siste sjanse til å flykte – liv, eller død. Endelig får vi se den beryktede byen Raccoon City på nært hold. Den er stor og delt opp i flere deler. Handlingen utspiller seg via mellomsekvenser, og du kan også plukke opp dokumenter og filmruller som forklarer mer i detalj om hva som har skjedd. Notatene kan være alt fra politirapporter til personlige dagbøker fra tilfeldige innbyggere i byen, og dette er med på å sette mer perspektiv på hvordan hele situasjonen har blitt opplevd på kloss hold.

Mens du løper rundt i gatene treffer du på klassiske fiender som zombier, zombie-hunder, edderkopper, froskemenn (kjent som «hunter»), og en ny type som minner om en slags kombinasjon av gresshoppe og mygg.

Men det er en ny kar i byen, som skal sette oss på prøve gjentatte ganger. Han kalles Nemesis.

Satan du e stygg, Cato!

Hvem er Nemesis egentlig?

Godgutten til Umbrella Corporation, Nemsis, er en modifisert utgave av Tyrant T-103. Det sier nok ikke så innmari mye, men har du spilt Resident Evil 2, så har du møtt på den Tyrant-utgaven. I motsetning til den forgjengeren, som ikke er spesielt rask, er Nemesis det stikk motsatte. Fyren er klin gæren og gjør alt han kan for å sende deg på legevakta. Han er også smartere, og dukker stadig opp når du minst venter det, eller når det passer som dårligst. Umbrella Corporation produserte denne villbassen med et mål for øye, å ta knekken på alle gjenlevende S.T.A.R.S.-medlemmer.

Ingen steder er trygge (hypotetisk), og Nemesis dukker opp i trange ganger og passasjer nettopp for at du skal få følelsen av at han ikke vil deg godt. Klarer du å få litt avstand mellom deg og han, så starter han å løpe for å komme innpå deg. Får han tak i deg så har du et potensielt problem, han slenger deg i bakken og du må trykke som en gud på spillkontrollen for å komme deg på beina igjen. Er du ikke rask nok, tar han tak i deg på nytt mens du er nede for telling og da er du mest sannsynlig død. Et par ganger dukker han opp med en rakettkaster bare for å gjøre ting ekstra trivelig.

Noen ganger gir spillet deg to alternative muligheter når han dukker opp. Det spiller ingen stor rolle hvilken av dem du tar, men det er en bra måte å gi oss som spillere litt mer kontroll over det som skjer. Spiller du på den vanskeligste vanskelighetsgraden og du velger å slåss mot Nemesis, vil han i de aller fleste tilfellene miste forskjellige ting du kan ha godt nytte av videre i spillet. Alt fra spesielle våpen til en tre-pakk med førstehjelpsskrin.

Det er helt logisk at en nøkkel tar like stor plass som en håndpistol.

Spar på kruttet

Capcom har heldigvis gjort noen kjekke endringer i Resident Evil 3 som er veldig velkomne. Generelt sett er kontrollen over Jill mye mer solid, og har en «tightere» respons. Du kan for eksempel hurtig snu deg ved å trykke bakover og kanseller-knappen. Det er også automatisk unnvikelsesmanøvrer som spillet sponser deg med, og den kommer kjekt med i trange situasjoner med spesielt Nemesis. Små trapper kan man løpe rett opp og ned uten å måtte trykke på aksjonsknappen, som man måtte gjøre i forgjengerne.

Du har egen hurtigtast for kart, som også i seg selv har fått en oppgradering. Nå kan du bevege det mer rundt, og i tillegg zoome inn. Dette er en naturlig endring, siden du beveger deg over veldig store områder i dette spillet.

En siste ting som er vesentlig å nevne, er kruttet. Spar på det. Underveis i spillet finner du krutt av type A og type B. Du kan bruke dette til å lage ammunisjon til våpnene du finner, og du kan kombinere de forskjellige typene for å få ulikt resultat. Men som sagt, spar på det, for du kommer til å få veldig bruk for det etter hvert. Det ligger nok av guider på Internett du kan finne frem, men den ammunisjonen som er mest solid å gå for er Freeze Rounds. Disse er til granatkasteren du finner, og når de treffer målet sitt fryser det i et raskt øyeblikk. Veldig kjekke å bruke på Nemesis, med andre ord.

Det er ingen tvil om hva du har gjort.

Tidløs klassiker

Resident Evil 3 har holdt seg utrolig godt med årene, til tross for at det først kom ut på PlayStation, i tiden hvor fokuset var hardt rettet mot 3D grafikk. Alle omgivelsene i spillet er bygget opp av forhåndsgenererte bakgrunner, og er altså i praksis todimensjonale bilder. På denne måten kunne utviklerne presse inn mer detaljer enn det som ville vært mulig om alt var i sanntidsbasert 3D. Grafikkmotoren kjører kun figurene og enhetene i 3D. Spillet byr også på mange videosekvenser, og sett bort ifra lav oppløsning er det utrolig pent og detaljert.

Byen som vi ikke fikk se så mye av i Resident Evil 2 er full av grusomme detaljer. Flere ganger kan man høre skrik fra en person som blir angrepet, og når vi rekker å komme frem kan vi se at personen blir knasket på av en gruppe zombier. Mens vi beveger oss rundt i Raccoon City, er gatene fulle av barrikader og biler, som igjen gir en veldig klaustrofobisk følelse.

Men er det en ting man legger spesielt merke til så er det stemmeskuespillet. Det er til tider veldig «cheesy», men det gir spillet mer sjarm og karakter. Heldigvis er ikke Resident Evil serien alene om dette, for på denne tidsepoken i spillverden var det mer fokus på at figurene skulle snakke mye og være mer interaktive.

Når kjeller-puben stenger og alle skal til taxi-køen samtidig.

Lydsporet sitter godt, og er med på å sette stemningen underveis. Det er som oftest dystert eller holder seg i bakgrunnen sånn at det ikke skal føles påtrengende og repetitivt.

Spillet er såpass enkelt å plukke opp for de aller fleste som liker denne type spill og det er heller ikke alt for langt. Hvis du liker å utforske, og lese filene du plukker opp, finner du masse tips og hint som er til hjelp underveis.

Gjenskapelsen

Den nye utgaven av Resident Evil 3 leverte på alle måter. Det aller meste går igjen her i form av hvordan originalen fungerte i praksis, sett bort i fra at alt er i full 3D og den moderniserte grafikken er nydelig. Spillet byr på noen forandringer i form av lokasjoner, så veteranene vil ikke kjenne igjen absolutt alt. Fokuset er mer på action enn grøss, og det er vanskelig å ikke se at skaperne bak nyversjonen har vært inspirert av klassiske filmer som Terminator og Aliens.

Uansett hvilken av utgavene du måtte ønske å spille kan du ikke ta feil. Liker du klassiske grøsserspill fra 90 tallet eller nyere anbefales begge to.

Alle bildene i denne artikkelen er hentet fra Mobygames.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.