Steam-lotteriet: Mystical

Dette spillet ser søtt ut, men PEGI hadde nok klikket i vinkel om de sjekket det ut.

Jeg har en absurd mengde spill på Steam, og majoriteten av disse har jeg faktisk aldri prøvd. Nå har jeg imidlertid tatt grep for å i alle fall få spilt noen av de uspilte titlene i biblioteket mitt. I denne serien får jeg et nettsted som heter Random Steam Game Picker til å velge et tilfeldig Steam-spill fra profilen min. Så skal jeg spille det i én time (såfremt jeg får det til å fungere), og når timen er omme skal jeg bedømme spillet utfra ett enkelt spørsmål: Kommer jeg til å fortsette å spille dette spillet?

Grafikken gjør egentlig veldig god bruk av begrensede muligheter.
Grafikken gjør egentlig veldig god bruk av begrensede muligheter.

Obskurt og gammelt

Hva er det med Steam Game Picker og eldgamle spill? Fra før av har den plukket ut Terminal Velocity, Alien Carnage og Elf (samt noen jeg har hoppet over på grunn av at jeg har spilt dem før), og mange av de andre spillene den har valgt er også såpass gamle at de kan klassifiseres som «retro». Her har vi ett til, nemlig Mystical – et franskutviklet vertikalskrollende actionspill fra 1990, som ble relansert på Steam av Piko Interactive i 2018.

En fordel med eldre spill er i det minste at man slipper å vente på lange nedlastinger. Dette kommer på 4 MB, og da er selve spillmappen på 1,30 MB (altså akkurat nok til å få plass på en HD-diskett), mens resten er DOSBox-filer.

Mystical gir deg rollen som læregutten til en trollmann, som på mystisk vis har fått alt det viktige utstyret til mesteren sin til å forsvinne. Nå må han ordne opp, noe som involverer å gjøre bruk av en hel haug varierte magiske formularer for å komme seg gjennom skrollende omgivelser fulle av ting som av ukjente årsaker vil drepe ham. Underveis kan han spise mat for å få tilbake tapte helsepoeng, og plukke opp nye ingredienser til formularer fra falne fiender.

Et senere nivå.
Et senere nivå.

Et veldig «fransk» spill

Jeg tipper over nitti prosent av dere aldri har hørt om dette spillet, og selv var jeg kun marginalt klar over det før det havnet på kontoen min via en samlepakke for evigheter siden. Jeg hadde sett video av Amiga-versjonen, og likte grafikken veldig godt – franske spill fra åtti- og nittitallet hadde en egen visuell identitet, som i stor grad har forsvunnet nå. Opprinnelig tenkte jeg å prøve spille på Amiga, men siden det virker veldig vanskelig (av en eller annen grunn) å få relansert Amiga-spill på moderne plattformer er det PC-versjonen som er tilgjengelig her. PC var ikke den mest aktuelle plattformen for raske actionspill i 1990, så jeg fryktet det verste.

Jeg ble imidlertid ganske overrasket over de tekniske aspektene av Mystical, for de som har laget PC-versjonen har virkelig hatt stålkontroll. Spillet skroller glatt, det skjer mye på skjermen samtidig, animasjone er jevne, kontrollene er responsive, spillet har rikelig med lydeffekter under spillingen og musikken høres ut som den kunne blitt løftet rett ut fra et Amiga-spill (eller kanskje Atari ST, siden det nok var hovedplattformen hos de franske utviklerne). Legg til veldig god bruk av den begrensede EGA-palletten, og vi har med en skikkelig solid PC-overføring å gjøre her.

Steam-utgivelsen er imidlertid ikke ordnet av noen som har stålkontroll på denslags, for her er det store mangler. For det første, mangler spillet en skikkelig manual eller andre former for instruksjoner. Og Mystical er ikke et helt tradisjonelt «skyt alt du ser»-spill. Det er faktisk ganske særegent (eller «fransk», om du vil), og først etter flere forsøk med eksperimentering klarte jeg å klumse meg gjennom første nivå. Da ble jeg møtt av en merkelig skjerm som ikke ga noen som helst mening, men som jeg etter hvert skjønte var en manuell kopibeskyttelse som fortsatt var igjen i spillet.

De andre bildene er fra Steam-siden, da spillet ikke likte skjermbildefunksjonen så godt.
De andre bildene er fra Steam-siden, da spillet ikke likte skjermbildefunksjonen så godt.

Frustrerende!

Her trenger man å slå opp i manualen for å finne oppskrifter på ulike magiske formularer, og heldigvis har Piko Interactive klart å inkludere akkurat det arket denne informasjonen står på (noe de basert på tidligere kommentarer kun ser ut til å ha gjort i ettertid av lanseringen, og bildet har vannmerke fra et populært retronettsted). Men det er ingen instruksjoner om hvordan kopibeskyttelsen fungerer, så her må man prøve seg frem helt til man treffer blink. Feiler man flere ganger avsluttes spillet automatisk, i den tro at man er en skitten pirat. Grensesnittet her er dessuten ganske forferdelig, og jeg feilet flere ganger selv om jeg er sikker på at jeg gjorde alt riktig. Argh.

Ah, og jeg lærte også at spillet ikke tåler alt-tabbing – heldigvis kan man bruke alt-enter for å veksle mellom vindu og fullskjerm-modus, så det er ikke nødvendig å faktisk printe ut kopibeskyttelsen.

På mitt tredje forsøk klarte jeg å komme meg forbi kopibeskyttelsen, og da lykkes jeg også i å spille ganske langt før jeg døde. Langt nok til at jeg egentlig ble litt lei av selve spillet, faktisk. For selv om måten det fungerer på er ganske ulik vanlige spill i sjangeren, mangler det nok dybde til at det egentlig er særlig interessant, sånn alt i alt. Som en anmeldelse av Amiga-versjonen sa: Det er en hyggelig distraksjon.

Uh.
Uh.

Drep barn og … Gud?

Jeg gjorde meg riktignok et par observasjoner. Og den første er at dette spillet antakeligvis hadde havnet i klammeri med både den ene og den andre gruppen i dag. Flere av fiendene som drepes på tidvis brutalt (men søtt!) vis er for eksempel barn – det ser man ikke ofte i moderne spill. Andre fiender inkluderer munker som kaster bibler etter deg, og førstebossen er Gud som plukker opp små englebabyer fra en sekk og kaster dem etter deg. Det er tydelig at ikke PEGI eller ESRB fantes i 1990.

I tillegg vil jeg nok en gang berømme de som sto bak presentasjonen. Spillet ser nesten håndtegnet ut, selv om det sirlige pikselarbeidet viser at det ikke er det, og det er åpenbart at utviklerne har hentet inspirasjon fra franske og belgiske tegneserier. Animasjonene er dessuten herlige og fulle av karakter. Musikken er også ganske kul, og laget av Stéphane Picq, som også lagde musikk for spill som Dune (originalen), Lost Eden og KGB.

Men alt i alt tror jeg aldri jeg vil spille dette igjen. Det hadde kanskje vært artig nok å plukke opp for en runde fra tid til annen, om det ikke var for alt styret rundt kopibeskyttelsen (og det faktum at spillet mangler manual). På grunn av dette kan jeg ikke anbefale det heller. Synd at Piko Interactive, som har kjøpt så vanvittig mange rettigheter til eldre spill i årenes løp, er så dårlige til å gi majoriteten av spillene de relanserer den kjærligheten de fortjener.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.