Arkadespillet Asteroids er over 40 år, men gøy å spille den dag i dag.
Gode, gamle spill er en serie med kortere tekster om klassikere og andre godbiter fra spillhistorien.
- Navn: Asteroids
- Utvikler: Atari (Lyle Rains, Ed Logg og Dominic Walsh)
- Utgiver: Atari
- Første utgivelsesår: 1979
- Originale plattformer: Arkade
Jeg er nok over gjennomsnittet glad i gamle spill, men det er likevel ikke så forferdelig mange spill opprinnelig utgitt på syttitallet som jeg kan sette meg ned meg den dag i dag, og ha det genuint gøy uten å gi spillet noen som helst form for aldersbonus. Det kan jeg med Asteroids.
I Asteroids styrer du et romskip i et asteroidefelt. For å vinne hvert brett må du skyte bort alle asteroidene, skjønt det er ikke helt rett frem. Når en større asteroide skytes deler den seg nemlig i to mindre asteroider, som typisk beveger seg raskere enn asteroiden de kom fra. Dermed skaper man mer og mer kaos på spillbrettet, ettersom de få og relativt rolige asteroidene i starten forvandles til mengder av småstein som suser rundt og gjør alt mye vanskeligere.
Resultatet er at man må være litt taktisk. I stedet for å plaffe løs på alt som rører seg må man prioritere målene, og prøve å unngå å skape en situasjon på spillbrettet som er mer enn hva man kan takle. Det at man hele tiden må ta smarte valg, vanligvis under kraftig press, gjør Asteroids til et spill som engasjerer mer enn bare refleksene. Legg til flygende tallerkener som regelmessig dukker opp for å plage spilleren, og det er nok å konsentere seg om.
«Realistisk» fysikk
En annen ting som gjør Asteroids mindre rett-frem enn gjennomsnittsspillene fra samme tid er kontrollsystemet. Romskipet er formet som en trekant som kan roteres til venstre og høyre, med en rakettmotor i bakenden. Når du bruker motoren vil det aksellerere i den retningen nesa peker, men det vil ikke umiddelbart stanse igjen når du slutter å bruke motoren. Skipets momentum vil også påvirke hvor raskt det klarer å endre retning når du svinger.
Asteroids stilte med dette litt større krav til spilleren enn det som var vanlig, men til gjengjeld var læringskurven langt mer tilfredsstillende, og gode spillere kunne utføre mirakuløse manøvre med skipet. Det var med andre ord rikelig med rom for mestring.
Alle bevegelsene går silkemykt på skjermen, siden spillet kun benytter seg av vektorgrafikk og ikke tradisjonell pikselgrafikk. Hvis du noensinne har spilt Asteroids på en original arkademaskin tipper jeg du la merke til den herlige gløden fra spillets vektorbaserte monitor, som sikrer at det selv i dag ser temmelig slående ut.
I likhet med de fleste arkadespillene som har satt seg fast i vår kollektive bevissthet, er konseptet i Asteroids superenkelt – skyt asteroidene, og unngå å bli knust. Men kontrollene og spillmekanismene gjør det samtidig langt mer dynamisk enn det gjennomsnittlige arkadespillet fra denne tiden, og det var nok også hovedgrunnen til at det raskt tok over Space Invaders‘ posisjon som det mest populære spillet i USA. Det er nok også dette som sikrer at Asteroids er gøy den dag i dag.
Asteroids har fått mange kloner og nyversjoner i årenes løp, men arkadeversjonen er fortsatt tilgjengelig i blant annet Atari Vault-samlepakken.
Motivet i toppbildet er hentet fra Mobygames, og er fra boksen til Atari 7800-versjonen av spillet.