Iron Danger byr på underholdende taktikk

Dette taktiske rollespillet lar deg leke med tiden.

Iron Danger er et taktisk rollespill veldig løst basert på det finske Kalevala-eposet. Jeg bruker betegnelsen «veldig løst», fordi selv om jeg ikke har lest Kalevala, føler jeg meg på rimelig trygg grunn når jeg sier at finnenes nasjonalepos, i motsetning til Iron Danger, ikke involverer steampunk-roboter.

Alltid en ny sjanse

Det hele starter slik: En gjeng slamper fra nord invaderer hjembyen til hovedpersonen, Kipuna. I et forsøk på å flykte klarer hun å falle ned i en eldgammel ruin, og lander rett oppå en magisk stein, og blir spiddet. Dette ender imidlertid ikke med tidenes tidligste «game over» i noe spill – i stedet har hun fått en veldig hyggelig egenskap av steinen som nå sitter fast i brystkassa hennes: Hun kan spole tilbake tiden. Selv om hun skulle være så uheldig å dø, vil hun alltid kunne spole tilbake og få en ny sjanse.

Den egenskapen kommer veldig godt med, for dø er noe både Kipuna og de ulike kompanjongene hun plukker med seg i det kommende eventyret kommer til å gjøre mye av. Spillet inneholder nemlig rikelig med fiender, og i de fleste situasjonene er oddsene håpløse. Kun ved å ta optimale valg vil du kunne guide heltene dine gjennom det hele med livet i behold, og med mindre du er et slags taktisk geni vil du måtte eksperimentere en god del for å finne disse optimale valgene.

Kamp i Iron Danger fungerer i utgangspunktet litt som i klassiske sanntid-med-pause-rollespill. Tenk Infinity Engine-spillene og Pillars of Eternity, for eksempel. Men det har også et turbasert element, der hver egenskap figurene dine kan gjøre tar en viss mengde turer, og så ikke kan aktiveres igjen før så og så mange turer har gått. I kampsituasjoner har du en dynamisk tidslinje i bunnen av skjermen, der du kan spole frem og tilbake, og endre ordrene du har gitt omtrent som om du ville redigert en video eller lydfil.

Alt får konsekvenser

Litt forenklet sagt betyr tidsspolingen at hvis du for eksempel får ei pil i ryggen, kan du spole en «tur» eller to tilbake, få figuren din til å hoppe unna akkurat i tide, og så fortsette angrepet ditt. Eller du kan hoppe enda lenger tilbake, for å endre historien fullstendig. Men situasjonene er til gjengjeld ganske kompliserte, og det du gjør påvirker naturlig nok også hva fienden finner på. Du må også koordinere to figurer samtidig, og endrer du valgene til den ene figuren kan det påvirke situasjonen for den andre. Kanskje det plutselig er kompanjongen som blir målet for pilen i stedet, eller kanskje fienden han er satt opp til å angripe to turer frem i tid beveger seg ut av rekkevidden hans fordi ditt byks fikk den til å endre retning?

Det høres kaotisk ut, og til en viss grad er kaotisk et passende begrep å bruke, ikke minst fordi Iron Danger har litt av de samme dynamiske miljøene som vi finner i Divinity: Original Sin-spillene (og nye Baldur’s Gate 3). Tønner med eksplosivt materiale kan eksplodere, oljesøl og busker kan ta fyr, trær kan veltes og så videre, alt med potensielt veldig destruktive resultater. En liten flammekule i feil retning, og kablam! Plutselig står du midt i et inferno mens et tre holder på å falle i hodet til kameraten din.

Men samtidig har du all verdens tid til å tenke på, og siden du kan ta tilbake et hvert feilsteg – skjønt ikke ubegrenset tilbake i tid – finner du som regel en løsning ut av selv den mest absurde situasjonen. Noen av de artigste spillsekvensene i min runde gjennom spillet kom etter at jeg tabbet meg ut og havnet i kamp med litt for mange fiender samtidig. I et annet spill ville jeg ha dødd med en gang, men her kunne jeg steg for steg tråkle meg gjennom situasjonen helt til det umulige var utført.

Her har vi riktignok også et potensielt problem med spillet. Etter hvert som du blir god, og lærer nyttige egenskaper og hjelpsomme synergier, føles det nesten som å jukse – selv de vanskeligste utfordringene blir nesten trivielle. Skjønt det skjer sent nok til at det føles tilfredsstillende og velfortjent, og eventyret er over før du rekker å bli lei av dine gudeaktige egenskaper.

Litt kronglete grensesnitt

Et mer alvorlig problem er grensesnittet. Det er i utgangspunktet ganske enkelt å bruke, men i noen situasjoner kan det oppleves litt kronglete, og det kan være lett å gjøre noe som får tiden til å fly fremover mens én figur handler, samtidig som den andre bare blir stående som et lett bytte. Som regel er det ikke problematisk, bare irriterende, men siden du altså ikke kan spole ubegrenset tilbake i tid kan det være plagsomt med disse «hoppene» likevel. Spesielt i vanskelige situasjoner der du allerede har tynt det du kan ut av spolefunksjonen og ikke har så mye å gå på. Kameraet kan også være litt klumsete, og jeg følte ofte at jeg ikke fikk helt den vinkelen jeg ønsket.

Men stort sett fungerer ting godt, og Iron Dangers kampsystem er faktisk et av de artigste jeg har vært innom i senere tid. De ulike figurene har rikelig med egenskaper som brukes til å dytte oddsene i din favør, og som ofte har smarte synergieffekter som ikke umiddelbart er åpenbare. Selv om det i enkelte situasjoner kan bli mye frem og tilbake med spoling, er det skikkelig artig når man etter hvert finner de riktige trekkene.

Det er kampsystemet jeg har fokusert på i denne teksten, fordi det i stor grad er kamp dette spillet handler om. Det har litt utforsking også, og de brettene som involverer å utforske ruiner for å finne nye egenskaper til hovedpersonen har vanligvis gåter som må løses også. Spillet er faktisk rimelig variert, sånn alt i alt, og utviklerne har vært flinke til å sikre at det alltid er litt pusterom mellom de store slagene. Men ryggraden er altså kampsystemet, og det er det alt kommer tilbake til.

Solid opplevelse

Har du lyst på et taktisk rollespill med mye kul kamp, er Iron Danger et spill du bør teste. Handlingen er ikke kjempeinteressant, men den funker og vi lærer oss til å bli glad i Kipuna og de mer eller mindre trofaste kompanjongene hennes. Skuespillerne gjør dessuten en god jobb med å gi liv til de ulike figurene. Spillet både ser og høres ganske flott ut, og jeg er litt imponert over hvor mange varierte miljøer vi får utforske i løpet av spillets gang. Tommel opp!

Iron Danger: Shard of Time kom ut tidligere i år, og er tilgjengelig på PC. Besøk det offisielle nettstedet for mer informasjon. Her er en trailer: