Gode, gamle spill: Worms

Meitemarkene er på krigsstien i dette herlige flerspillerspillet fra nittitallet.

Gode, gamle spill er en serie med kortere tekster om klassikere og andre godbiter fra spillhistorien. Denne artikkelen ble opprinnelig publisert som en del av vår julekalender for 2020.

• Navn: Worms
• Utvikler: Andy Davidson/Team 17
• Utgiver: Team 17
• Første utgivelsesår: 1995
• Originale plattformer: Amiga og PC (kom også til konsoll)

Noen dataspill prøver å gjenskape virkeligheten eller fortelle dype historier som beveger oss. Andre dataspill handler om meitemarker utstyrt med bazooka, som prøver å drepe hverandre. Worms er, tilfeldigvis, et spill av sistnevnte type. Her får opp til fire spillere kontroll over hvert sitt lag med hardbarkede krigsmarker, i turbaserte kamper som varer helt til kun ett lag gjenstår. Hva de kjemper om er ikke interessant.

Worms er inspirert av klassiske artillerispill, av den typen der to stridsvogner eller kanonstillinger måtte prøve å sikte seg inn på hverandre ved å balansere vinkel og skuddstyrke (og noen ganger ta hensyn til vind). Men her styres altså meitemarker, som kan hoppe og sprette og til og med bruke slengtau for å komme seg rundt i de dataskapte og fullstendig ødeleggbare 2D-slagmarkene.

Et bredt arsenal

Spillerne får rikelig med våpen og andre hjelpemidler til rådighet. Med bazooka og håndgranater er likhetene til de klassiske artillerispillene størst, men spillerne kan også bruke skytevåpen, legge fra seg miner eller sende eksplosive sauer på markjakt. Nyttige hjelpemidler inkluderer trykkluftborr som lar markene borre seg ned gjennom landskapet eller blåselamper som lar dem grave seg gjennom jorden – begge deler hendige for å komme seg i sikkerhet. Men iherdige motstandere klarer som regel å få bukt med selv den mest imponerende bunkers.

Man kan spille Worms mot datastyrte motstandere, og da spillet og konseptet var nytt var dette også ganske underholdende. Men det er ikke til å komme unna at Worms er best med en motspiller eller to, som man kan prøve å utmanøvrere med stadig mer djevelske planer. Spesielt moro er det når motstanderen egentlig burde kunne gjøre rent bord med ett enkelt trekk, og likevel klarer å kludre det til. Lite er så tilfredsstillende som å se en rakett myntet på deg snu i vinden og suse tilbake i fjeset på den uheldige marken som sendte den avgårde.

Worms er på mange måter det perfekte festspillet. Det byr på rikelig med dybde, men er samtidig lett å lære, og de tilfeldige elementene gjør at selv de mest erfarne spillerne kan tråkke i salaten nå og da. Å karre seg til seier mot alle odds er herlig, og selv om man ikke lykkes helt blir det sannsynligvis en artig historie av det.

Worms kom i 1995, en tid der de fleste var overbevist om at 2D-spillenes dager var talte og at 3D var veien å gå. Det ble likevel en massiv suksess, og la grunnlaget for en serie som eksisterer den dag i dag – den til nå siste utgivelsen i Worms-serien kom faktisk i går! Serien har gått i mange ulike retninger i årenes løp, men det sier samtidig litt om 1995-spillets kvalitet at de mest populære Worms-spillene som regel har vært de som har fulgt originalspillets fotspor nærmest.

Selv i dag er det null problem å bli hektet når man setter seg ned med Worms, noen gode venner og kanskje en juleøl eller to.

• Litt mer Worms-nostalgi: Husker du historien om Boggy B?

PC-versjonen av Worms er tilgjengelig på både GOG og Steam. Begge steder finner du også den litt nyere favoritten Worms Armageddon.

Artikkelen bruker bilder fra Mobygames.