Gode, gamle spill: Syndicate

Bullfrog-spillet Syndicate byr på et brutalt cyberpunk-univers.

Gode, gamle spill er en serie med kortere tekster om klassikere og andre godbiter fra spillhistorien. Denne artikkelen ble opprinnelig publisert som en del av vår julekalender for 2020.

  • Navn: Syndicate
  • Utvikler: Bullfrog Productions
  • Utgiver: Electronic Arts
  • Første utgivelsesår: 1993
  • Originale plattformer: Amiga og PC

I 1993 hadde britiske Bullfrog allerede gjort seg bemerket med Populous-spillene og Powermonger, og hadde de vært et moderne studio ville de antakeligvis fortsatt med strategi- og gudespill i samme stil helt til krampen tok dem. Men i stedet tenkte de helt nytt, og skapte et innovativt taktikkspill satt til den fortsatt relativt lite utforskede cyberpunk-sjangeren.

Isometrisk grafikk. Bilde: Mobygames.
Isometrisk grafikk. Bilde: Mobygames.

Dystopisk fremtid

Syndicate finner sted i en postapokalyptisk fremtid der nasjonsstatene i stor grad har blitt erstattet av internasjonale selskaper. Du styrer et slikt selskap, og målet er intet mindre enn å ta over verden (med eller uten ond latter). I likhet med UFO: Enemy Unknown fra samme år kombinerer Syndicate taktikk med strategi. Du tar strategiske valg på verdenskartet, og overtar nye områder ved å sende små grupper med kybernetisk modifiserte agenter for å utføre et oppdrag der.

Oppdragene finner sted i åpne bymiljøer, og kommer i flere ulike variasjoner. De kan for eksempel handle om å kidnappe en forsker eller annen nyttig person, eller å drepe noen. Du styrer opp til fire agenter samtidig, alle utstyrt med ulike våpen og andre hjelpemidler, og må regne med å kjempe mot både lokale politistyrker og agenter tilhørende andre selskaper. Du får stor frihet til å løse oppdragene som du vil, og det er for eksempel mulig å kapre biler for å komme raskere fra A til B.

Byene føles ganske levende, med både biltrafikk og sivile som vandrer rundt i gatene og reagerer (stort sett negativt) på det du foretar deg. Selv om det ikke akkurat havner i «åpen verden»-sjangeren, ga det i sin tid litt av den samme følelsen som GTA kom til å levere noen år senere, og jeg husker selv hvor fascinert jeg ble av spillets bymiljøer. Grafikken er stilfull over hele fjøla, og skilte seg med sin postapokalyptiske cyberpunk-inspirerte estetikk kraftig fra det meste annet jeg hadde prøvd.

Ikke verdens snilleste spill, akkurat. Bilde: Mobygames.
Ikke verdens snilleste spill, akkurat. Bilde: Mobygames.

Temmelig brutalt

Syndicate er ikke et direkte koselig spill. Et av våpnene du kan bruke er en flammekaster, som får alle som blir truffet til å løpe rundt som levende fakler helt til de faller sammen i brennende hauger – overraskende brutalt. Et annet hjelpemiddel er «persuadertron», som man kan bruke til å «overtale» andre figurer til å følge etter. Dette er nødvendig for å kidnappe viktige personer, men det kan også brukes på tilfeldige sivile for å skaffe et levende skjold eller ti. Ikke akkurat noe man viste til mamma og pappa, med andre ord.

Mellom hvert oppdrag driver du forskning, og kan kjøpe nytt utstyr og kybernetiske oppgraderinger for agentene dine. Du kan også kreve inn skatteinntekter fra landene du kontrollerer, men om skattenivået er for høyt kan de gjøre opprør.

Syndicate er vanedannende og byr på solid taktisk dybde, men det kan også anklages for å være repetitivt i lengden. Oppdragene blir etter hvert ganske like hverandre, og jeg tipper at selv om mange husker det som en underholdende klassiker er det langt færre som faktisk har fullført det. Men det var gøy så lenge det varte!

I dag er Syndicate tilgjengelig på GOG og Origin. GOG har også oppfølgeren, Syndicate Wars. Spillet fikk forøvrig en åndelig oppfølger i Satellite Reign for noen år tilbake. Jeg tok en titt på det før jul i fjor, og syntes det er ganske okay.

Skjermbildene er fra Mobygames.

3 kommentarer om “Gode, gamle spill: Syndicate”

  1. fordi det er gøy å spørre og kjedelig å google; kom det ikke en oppfølger til syndicate? Syndicate advanced, eller syndicate2000 eller noe?

    Svar
    • Stemmer det, Syndicate Wars og kom vel først på Ps1. Var ikke så begeistret for det selv men høydepunktet ble å herje rundt med Svensk tale. «Flamkastare» har for evigtid brent inn på hjernen… phun intended

      Svar
  2. Spilte mye Syndicate på Amiga i sin tid, men Syndicate Wars prøvde jeg vel aldri. Pleide vel satse på god-implants så gikk heller for billige long range våpen fremfor dyrt minigun-kaos. Men gauss gun hadde jo sine øyeblikk.

    Satellite Reign har jeg vel ennå ikke testet? Eller ser nå at jeg har noen få timer der på Steam, så må ha vært innom det iallfall. Husker omtrent ingenting da…

    Svar

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.