Gode, gamle spill: Cannon Fodder

Sensible Software lagde mer enn bare fotballspill.

Gode, gamle spill er en serie med kortere tekster om klassikere og andre godbiter fra spillhistorien. Denne artikkelen ble opprinnelig publisert som en del av vår julekalender for 2020.

• Navn: Cannon Fodder
• Utvikler: Sensible Software
• Utgiver: Virgin Games
• Første utgivelsesår: 1993
• Originale plattformer: Amiga (kom til MS-DOS og andre plattformer senere)

Sensible Software er best kjent for sine fotballspill, men de hadde som mange andre populære utviklere fra åtti- og nittitallet rikelig med jern i ilden. En av deres største suksesser het Cannon Fodder, og var et satirisk krigsspill med beksvart humor. Det setter standarden allerede i introduksjonen, som du kan se (og høre) her:

«Go up to your brother, kill him with your gun, leave him lying in his uniform, dying in the sun» før vi etter hvert får «so much fun!» … Jeg tør ikke si om Cannon Fodder var ment som et antikrigsspill, slik mange har hevdet, men i motsetning til den store majoriteten av spill som gjør krig til underholdning er det i alle fall ærlig. Det amerikanske forsvaret sponser Call of Duty; de hadde neppe sponset Cannon Fodder.

Kanonføden står i kø

Når spillet starter får du en sekvens der rekruttene stiller seg i kø foran hærens rekrutteringsstasjon, og de menneskene du ser på skjermen er «livene» dine i spillet. Hver av dem har et eget navn, og hver gang noen dør må nye slippes inn for å ta plassen deres samtidig som det dukker opp en gravstein i den gresskledde bakken bak køen. Naturligvis gikk det prestisje i å fullføre spillet med Jools, Jops, Stoo, RJ og de andre første rekruttene (oppkalt etter utviklerne) i live.

Så bærer det ut på slagmarken, der du styrer en liten håndfull krigere rundt ved hjelp av et pek-og-klikk-grensesnitt. Venstreklikk for å få dem til å gå mot musepekeren, høyreklikk for å få dem til å skyte. Soldatene kan deles opp i grupper eller styres rundt én og én, og de kan også benytte seg av kjøretøyer som jeeper, helikoptre og til og med snøscootere om slike finnes på brettet. Granater og rakettkastere er også tilgjengelige, men ammunisjonen for disse er ikke ubegrenset og må plukkes opp underveis. Alternativt kan man skyte ammunisjonskassene for å sprenge dem og eventuelle fiender i nærheten i luften, men siden eksplosiver ofte er nødvendige for oppdraget er dette en risikosport.

Spillet fungerer dermed som en forfar til moderne taktikkspill, men med et mer strømlinjeformet grensesnitt og mer fokus på posisjonering og action. Alt er intuitivt og enkelt, men hvert nivå er sirlig designet for å presse deg til å tenke nøye over det du gjør. Få av de som lot seg fengsle av Cannon Fodder ville tenkt på seg selv som tilhengere av taktikk- og strategispill, men det er nettopp det Cannon Fodder er. Og hvis spilldesigner Sid Meier har rett i at gode spill er «en serie interessante valg», er Cannon Fodder et veldig godt spill.

Cannon Fodder er også temmelig vanskelig, på tross av noen snille introduksjonsbrett, og jeg må innrømme at jeg aldri kom veldig langt da jeg spilte det på nittitallet. Men det skulle samtidig ikke mye testing til før jeg kunne konstatere at Cannon Fodders krigføring fortsatt er like gøy som introsekvensen lover, så kanskje tiden endelig er kommet for å fullføre det?

• Les også: Ukjente spill fra kjente utviklere – Sensible Software

MS-DOS-versjonen av Cannon Fodder mangler Amiga-utgavens musikk, og går ikke like glatt. Men den har den ganske store fordelen at den fortsatt kan kjøpes.

Bildene er fra Mobygames.