Imperiet Normannia – En Crusader Kings 3-historie (del 7)

Les om Lancelin I i dagens spilldagbok fra Crusader Kings 3.

Faste lesere av Spillhistorie vil vite at jeg har et godt øye til Paradox Development Studio. Crusader Kings 2 er et av mine favorittspill gjennom tidene, og Crusader Kings 3 tok meg med storm da det kom i fjor høst.

En av mine hobbyer er å skrive After Action Report – en slags fanfic – fra kampanjene mine i de ulike Paradox-spillene, og i ukene framover skal dere få gleden av å følge meg på det som var min tredje kampanje i Crusader Kings 3, hvor jeg spilte som normannerne som erobret det sørlige Italia for cirka tusen år siden. Jeg startet i 1066 som disse etterkommerne av vikingene, og spilte fram til spillets slutt i 1453. Det vil i alt bli elleve kapitler. Formatet vil bli en serie med forelesninger fra undertegnede i et fiktivt universitet.

Kapitlene kan dere finne her.

Og med det fortsetter vi!

Kapittel 7 – Keiser Lancelin I

Velkommen tilbake, alle sammen! Dagens forlesning vil dekke den førti år lange regjeringstiden til Lancelin I, som ledet en voldsom blomstring av Normannia. Han skulle for alltid transformere riket fra et ganske velstående rike til et ekstremt velstående sådan. Han var 44 år gammel da han arvet tronen og endte opp med å først dø i en alder av 84.

De første årene han regjerte overså han en serie lynkriger i Iberia. Først fullførte han til seier krigen mot imperiet Frankia han hadde arvet av faren. Frankia ble ydmyket. Deretter erklærte han krig mot kongeriket Castilla, og kuttet det riket i to.

Unge herr Froholt! Jeg vil ikke se slik oppførsel her igjen!

Greit. Deretter løste Lancelin I en stor hodepine. Problemet var kongedømmet Andalucia. Dronningen, som var Lancelin Is vasall, var en kvinne med stor appetitt for andre kvinners ektemenn. Dette ble brukt som en unnskyldning for å fengsle henne og deretter frata henne hele kongedømmet, som deretter ble Lancelin Is eiendom direkte. Dermed hadde han kvittet seg med en mektig og trøblete vasall.

På denne tiden var det bare hertugdømmet Barcelona, imperiene Frankia og Normannia og de sørgelige restene av kongedømmet Castilla som var uavhengige riker i Iberia. Snart ble Barcelona erobret av Normannia, og deretter falt resten av Castilla til Lancelins tropper også. Dermed var hele halvøya delt mellom de to stormaktene.

Den sjette juni 1340 ble Lancelin I kronet i Palermo av paven selv som keiser av Spania. Han var nå dobbelt opp keiser, den mektigste mannen i kristenheten. For å feire dette beordret han at ma skulle bygge et universitet i Coimbra, før han gikk til krig mot kongedømmet Sardegna e Corsica, som kontrollerte deler av Nord-Afrika, i tillegg til Corsica og Sardinia. Han vant uten problemer.

Kim! Slutt å snorke i mine timer, det forstyrrer de andre!

Greit, hvor var jeg? Ah. Ja. Fylt med stolthet og overmot etter alle disse suksessene møtte Lancelin I sitt første nederlag. Paven kalte inn til korstog for Mesopotamia, det første av hva skulle bli mange. Og denne gangen gikk det ikke vel for korsfarerne. Keiseren sendte hele hæren sin til Midtøsten for å erobre dagens Irak, den gangen kalt Mesopotamia, for Kristus. Og mistet hele hæren i en serie militære nederlag. Snart var hele korstoget avblåst i vanære. Keiserens vasaller murret, men Lancelin klarte å holde alt i tømme.

Ikke lenge etter ble universitetet i Madrid grunnlagt og deretter gikk Lancelin I igjen til krig, denne gangen mot det frankiske imperiet for kontrollen over hertugdømmet Aragon i Iberia. Han vant uten større problemer, da Frankia samtidig gikk inn i en borgerkrig. I 1352 opplevde han dessverre en personlig tragedie, da hans sønn og arving Lancelin døde av det som sannsynligvis var kreft, i en alder av 57. Hans nye arving var nå barnebarnet Hamelin, som på denne tiden var 39 år gammel.

Lancelin hadde dog ingen planer om å sitte stille og sørge, og gikk snart til krig igjen. Denne gangen mot det bysantinske riket. I 1355 gikk han til angrep på denne mektige arvingen til Romerriket og avkrevde dem hertugdømmet Syrte. Halvparten av hæren ble sendt til Syrte og videre til Egypt, mens den andre halvparten, ledet av keiseren selv, seilte til Konstantinopel, hovedstaden i Bysants. Den 30. mars 1356 – nesten på dagen 100 år etter at den mongolske krigen startet, falt Konstantinopel til Normannia, og krigen var over.

Cora, kan du vennligst vekke opp unge Froholt for meg?

Greit. Kort tid etter oppdaget keiserens menn en teknisk feil ved fredsavtalen med Bysants som betød at fredsavtalens kriterier om en fem års gjensidig fred mellom de to rikene var ugyldig. Keiser Lancelin I beordret straks krig igjen, denne gang for hertugdømmet Cyrenaica. Igjen gikk halve hæren mot Cyrenaica og deretter Egypt, mens den andre halvdelen seilte til Konstantinopel. Rett før rikets hovedstad falt igjen sendte den bysantinske keiseren melding om at han overga seg, for dermed å spare hovedstaden for ytterligere herjing. Normannia seiret igjen.

Dette skulle vise seg å bli den siste krigen for keiser Lancelin I. Han døde 28. august 1360, etter 40 år på tronen. Barnebarnet Hamelin I etterfulgte ham på tronen i en alder av 47. Lancelin hadde utført mye. Han hadde utvidet riket betraktelig og lagt til enda en keisertittel til Normannia. Og ikke minst hadde han oversett en voldsom økning av rikets økonomiske makt. Da han overtok tronen hadde riket et overskudd på 60 gulldubloner per måned. Da han døde, hadde dette overskuddet økt til over 200 gulldubloner. Da han startet regjeringstiden sin hadde han en hær bestående av 45.000 mann. Da han døde hadde dette antallet økt til hele 95.000 mann. Han etterlot seg et rike langt bedre stilt enn da han overtok det.

Og det var alt for i dag. Neste forelesning vil omhandle keiser Hamelin I. Vennligst les side 356 til 398. Og kan noen vennligst vekke opp unge Froholt igjen?