Double Fine, Ninja Theory og Compulsion Games står i akutt fare for å legges ned.
Den nye Xbox-sjefen Asha Sharma advarte for kort tid siden om en omstart for Xbox, og som vanlig når ledere snakker om slikt er det snakk om nedleggelser og oppsigelser. Nå begynner noen av konsekvensene å bli klare.
Først kom rapporten om at kanadiske Compulsion Games – studioet bak det kritikerroste South of Midnight – planlegges nedlagt. Så kom et lite lyspunkt, og det ble klart at ledelsen i studioet er i aktive forhandlinger med Microsoft for å kjøpe seg ut. Oppsigelser ser likevel uungåelige ut, og flere av selskapets ansatte har endret status til jobbsøkende på LinkedIn.
Neste rapport fortalte at britiske Ninja Theory, som står bak Hellblade-spillene og annonserte sitt neste prosjekt, Senua, i forrige uke, skal legges ned hvis ikke Microsoft eller Ninja Theory-ledelsen finner en kjøper for studioet. Det er ikke klart hvor god tid de har.
Deretter kom bransjeveteranen Jason Schreier på banen, med en samleartikkel der han også peker på at Double Fine Productions står i fare for nedleggelse. Ledelsen der er i likhet med Compulsion Games’ ledelse i aktive forhandlinger, og det er vel lite trolig at LucasArts-veteran Tim Schafer vil la livsverket sitt stenges om det er noen som helst sjanse for at han kan forhindre det.
Men hvor stor den sjansen er vet vi selvsagt ikke. Ifølge Shreier gjelder samme situasjon «flere andre studioer». I mellomtiden hører vi fra Microsoft-sjef Satya Nadella at selskapet ikke har vært flinke nok til å «monetisere» spillene sine – som oversatt til vanlig språk betyr at de generelt ikke har nok mikrotransaksjoner. Det gir en liten indikasjon om hva de vil satse på i fremtiden.
Med fare for å bli litt «hva var det jeg sa?», har jeg lyst til å sitere noe av det jeg skrev da Microsoft kjøpte inXile og Obsidian (to studioer som foreløpig ikke har blitt nevnt – inXile lever nok frem til deres nå Xbox-eksklusive Clockwork Revolution dukker opp, og Obsidian har «games as a service»-erfaringen spesielt Nadella ser ut til å ønske seg):
På papiret virker dette som en solid avtale både for Microsoft og de to utviklerne. Det er tross alt vrient å overleve som en relativt stor, uavhengig utvikler i dagens spillindustri, og Obsidian hadde jo en periode der de måtte jobbe med russiske MMO-spill for å overleve. Nå får de en viss finansiell sikkerhet og stabilitet, og et moderselskap som kan tåle at de går på en smell nå og da.
Men samtidig er det jo et åpent spørsmål hva Microsoft egentlig forventer med tanke på salgstall og markedsappell her, og hvor mange Pillars of Eternity 2-situasjoner de eventuelt kommer til å godta før de setter foten ned og krever endringer.
I tillegg har gigantselskapet en tvilsom historie som eier av større spillstudioer. Det er tross alt ikke veldig mange årene siden de stengte utvikleren bak et av sine mest suksessrike spillprodukter gjennom tidene, Microsoft Flight Simulator, fordi den litt nerdete serien ikke «passet med deres strategiske prioriteringer» (som på det tidspunktet var mer flashy Xbox-spill).
På samme måte stengte de den tradisjonsrike Age of Empires-skaperen Ensemble Studios fordi de heller ville investere ressursene sine i prosjekter med større potensiale for vekst. I begge disse tilfellene var det altså ikke noe studioene selv hadde gjort galt som ledet til nedleggelsene, men i stedet det at Microsofts strateger rett og slett ikke lenger var interessert i dem.
[…]
Microsoft har lært – men hvor lenge husker de?
Men det var da, vil nok mange si, og påpeke at Microsoft har lært. Det er sant. De siste årene virker det som de har vært en god eier for studioene under paraplyen sin, og offentlig sier de alle de riktige tingene.
Men problemet med et selskap som Microsoft er at de aldri er mer enn en liten omrokkering unna en helt annen strategi og tankegang. De er et massivt selskap, og det er uproblematisk for dem å ombestemme seg hvis de etter hvert begynner å føle at alle disse små og mellomstore utviklerne de har kjøpt ikke gir dem nok potensiale for profitt i forhold til ressursene det koster å ha dem.
Litt nytt blod inn i Microsoft-ledelsen, og plutselig er tankegangen en helt annen enn den er nå.
Vi skal jo heller ikke glemme at det å eie en hel haug mindre studioer er noe Microsoft aldri har gjort før – det er upløyd mark for dem. Vi vet ikke om de kommer til å ha suksess med strategien, og vi vet ikke engang hva slags interne suksesskrav de til enhver tid har.
Derfor vil jeg vente med å juble til jeg ser hva som skjer. I et kortere perspektiv, kan det godt være oppkjøpet er godt for både Obsidian og inXile, men om begge studioene eksisterer om ti år? Da blir jeg ganske overrasket. Og om de i tillegg ikke har tatt en BioWare-aktig dreining bort fra det som gjorde dem interessante i utgangspunktet skal jeg printe denne artikkelen ut, og spise den.
Og jommen var jeg ikke skeptisk da de kjøpte Activision Blizzard også:
Noen andre som kanskje har grunn til å sitte litt ekstra urolige i stolene sine er de mindre selskapene Microsoft har kjøpt opp. For hvor stor og fragmentert spillseksjon har de egentlig tenkt å ha hos Redmond-giganten? På ett eller annet tidspunkt blir det etter all sannsynlighet behov for en strømlinjeforming av organisasjonen, og da vil det neppe være så artig å hete Double Fine eller inXile.
Spesielt siden giganter som Microsoft og Sony har det med å forandre kurs nå og da. I dag syntes Microsoft at både Flight Simulator og Age of Empires er kule serier de gjerne vil satse på, men originalskaperne av disse seriene har de selv kjøpt og så lagt ned i årenes løp. De stengte ikke Flight Simulator-studioet fordi de ikke lagde vellykkede produkter – serien har alltid vært svært populær – men fordi dressdustene som tok beslutningene da mente andre produkter hadde enda større inntjeningspotensial. I dag er det åpenbart en annen type tankegang som regjerer, men det skal ikke så voldsomt mange utskiftninger til i ledelsen, eller år med lavere enn forventet vekst, før ting kan endre seg kraftig.