Gode, gamle spill: Microsoft Solitaire

Går kabalen opp i dag, tro?

Gode, gamle spill er en serie med kortere tekster om klassikere og andre godbiter fra spillhistorien.

  • Navn: Microsoft Solitaire
  • Utvikler: Microsoft (Wes Cherry)
  • Utgiver: Microsoft
  • Første utgivelsesår: 1990 (ble i utgangspunktet laget i 1988)
  • Originale plattformer: Windows

Har du noen gang havnet på kabalkjøret? Det har jeg, litt for mange ganger. Den klassiske syverkabalen, som på engelsk ofte kalles Klondike eller Patience, er antakeligvis et av tidenes mest spilte kortspill, både på og utenfor datamaskinen. Jeg klarer aldri helt å bestemme meg for om jeg syntes det er et godt spill, men det er i alle fall vanedannende.

Ikke gjør det, Joachim, ikke gjør det!
Ikke gjør det, Joachim, ikke gjør det!

Alle kjenner spillet

Å prøve å beskrive reglene vil ta litt for mange ord til at det er hensiktsmessig i en artikkel som dette, spesielt fordi du sannsynligvis har spilt dette spillet selv. Spillet ble populært på slutten av attenhundretallet, og tidlig på åttitallet (om ikke før) dukket ulike versjoner opp for datidens hjemmedamaskiner. Den desidert mest populære hjemmeversjonen gjorde sin debut på Windows 3 i 1990, og har sammen med de mange oppfølgerne vært et fast innslag på Windows-maskiner frem til i dag – selv om dagens versjon må lastes ned, og er full av reklame.

Men la oss konsentrere oss om den originale Windows 3-versjonen, som i sin tid ble introdusert blant annet for å lære DOS-veteraner å bruke den fancy, nye musedingsen man kunne bruke for å få alt fra filbehandling til regneark til å bli litt lettere enn i det tekstbaserte grensesnittet de fleste PC-brukere var vant med fra før. Med kabalspillet lærte folk elementære ting som å «dra og slippe». Spillet fungerte perfekt for dette målet, siden det var godt kjent fra før, hadde bred appell og, stort sett, var artigere enn den oppgaven brukerne egentlig skulle utføre.

Argh!
Argh!

Presentasjonen er enkel, men effektiv. Kortene, med de minneverdige bakgrunnene (inkludert med Windows 3 i et format også andre kortspill kunne bruke), er alle designet av den legendariske grafiske designeren Susan Kare, som tidligere hadde vært med å forme utseendet til Macintosh-grensesnittet. Spillet har ikke mye pynt, men når man endelig får en kabal til å gå opp får vi en herlig og tilfredsstillende liten effekt der kortene spretter rundt på skjermen.

Uflaks!

Som nevnt er jeg litt usikker på hvor godt det klassiske kabalspillet egentlig er, all den tid det bygger på flaks og skjuler såpass mye informasjon for spilleren at selv de objektivt beste valgene kan ende opp med å være katastrofale. Noen ganger er kortene til og med lagt ut slik at man ikke kan vinne uansett hvor mye flaks man har på sin side. Men jeg tar meg selv i å spille det likevel. Bare én gang til, fordi neste gang går kabalen sikkert opp. Jeg var jo så nære!

Etter to timer...
Etter to timer…

Jeg er usikker på hvor gøy jeg faktisk har det, men å gi meg uten å faktisk ha fått kabalen til å gå opp føles alltid like feil. Og når kortene endelig danser rundt på skjermen, glemmer jeg alle de gangene jeg måtte gi tapt med det nødvendige kortet liggende som et av to-tre stykker som fortsatt har bildesiden ned.

Jeg er langt fra alene om å bli hektet. Da Microsoft feiret spillets 30-årsdag i fjor, fortalte de at det hver dag spilles over 100 millioner runder av deres nyere utgaver av Solitaire. Kanskje du til og med har spilt det i dag, selv.

Lurer du på hvem som opprinnelig Microsofts kabalspill (og eventuelt hvor mye han fikk betalt for jobben)? Ta en titt på denne videoen:

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

%d bloggere liker dette: