Coverdisken – CU Amiga, april 1992

Denne gangen skal Parasol Stars og Indy Heat testes ut.

I denne artikkelserien går jeg tilbake til gamle coverdisker for å utforske det som befinner seg der. Det vil gi meg en mulighet til å oppdage spillperler jeg ikke har prøvd, og trekke frem spill som jeg neppe ville hatt noen grunn til å skrive om ellers. Jeg holder for tiden på med et av favorittbladene mine – CU Amiga.

Et musikalsk nummer

Vi har kommet til april 1992, og i månedens nummer forteller CU Amiga hvordan man kan lage musikk ved hjelp av datamaskinen. Men vi har ikke tid til slikt, i stedet må vi sjekke hvilke spill som toppet karakterlisten denne måneden.

Førsteplassen går til Team 17s sideskrollende skytespill Project X, som fikk hele 92%. Jeg hører nok til dem som mener den glatte grafikken og kule musikken resulterte i at spillet fikk en litt bedre mottakelse enn det kanskje egentlig fortjente, men for all del. På andreplass finner vi plattformspillet Titus the Fox, fra spillutgiveren Titus som tilfeldigvis hadde en rev i logoen. Det fikk 91%. Titus er kanskje mer kjent som selskapet som i sin tid kjøpte opp Interplay, og … vel, kjørte dem i grøfta. På tredjeplass har vi et spill jeg har svært lite kjennskap til, nemlig rollespillet Daemonsgate fra Gremlin. Det fikk 90%.

Merkelig nok er Daemonsgate det eneste av de tre bestscorende spillene som fortsatt kan kjøpes; PC-versjonen finnes på Steam og GOG. Men jeg tipper Project X kommer på TheA500, selv om det ikke har blitt annonsert enda. Det siste av spillene som har fått hedersprisen «Screen Star» fra CU Amiga denne måneden er Interplays strategispill Castles, der man må bygge borger og forsvare dem mot fiender. Castles fikk 88%. Også dette spillet har en PC-versjon tilgjengelig på Steam og GOG (der oppfølgeren er inkludert i samme pakke).

Så har vi faktisk Championship Manager, som ettertiden nok vil bedømme som det mest innflytelsesrike av alle spillene CU Amiga anmeldte denne måneden. Det fikk «bare» 84% – kanskje var det først med 93-utgaven at det tok av? Like forunderlig er det i alle fall at Pinball Dreams, en av plattformens mest kjente klassikere (og det første spillet utviklet av Digital Illusions) havner helt nede på 83%. Racingspillet Vroom fra Lankhor har vel også et bedre rykte på seg enn karakteren (71%) skulle tilsi. At Amiga-versjonen av arkadespillet Race Drivin’ fikk månedens laveste karakter med 66% er mer forståelig, skjønt jeg stusser over at anmelderen beskrev det som et «standard racingspill.»

Ok, nok klaging på snart 30 år gamle karakterer, over til diskettene!

Tullball og nytteverktøy

Den første disketten er mildt sagt uinteressant, i alle fall for min del. Den starter med et hodeskallebilde, så kommer en ganske utrivelig låt (et lite øyeblikk virker det som den har tenkt å bli interessant, men så ombestemmer den seg), og så får vi merkelig nok et animert bilde av Snipp eller Snapp som vinker. Å si at det er en stilkrasj mellom det første og andre bildet på disketten er en gedigen underdrivelse.

Ellers har vi månedens bilde, som for så vidt er litt stilig, og tre programmer. Det ene heter Sample Maker, og lar deg lage dine egne lydeffekter. Jeg hoppet over instruksjonene, og skjønte ingenting. Hadde sikkert vært artig en gang i tiden. Det andre er SysInfo, som gir deg informasjon om systemet ditt. Et greit program, som jeg tror de fleste med en viss programvaresamling hadde en eller annen versjon av. Virus Checker trenger vel heller ingen nærmere beskrivelse.

Heldigvis er disk nummer to mye mer spennende:

Indy Heat

Dette er den første av to demoer på disketten. Danny Sullivan’s Indy Heat er et racingspill fra arkadehallene, som var en slags oppfølger til det mer populære Iron Man Stewart’s Super Off-Road. Jeg kan aldri huske at Amiga-versjonen hadde «Danny Sullivan’s» i tittelen, men denne demoen har faktisk det. Muligens fant britiske The Sales Curve (senere kjent som SCi og i dag en del av Square Enix) ut at ingen i Amiga-bastionen Europa ante hvem Danny Sullivan var, og at det derfor var like greit å bare droppe navnet.

Uansett, som Super Off-Road er dette et racingspill der moroa sees fra et slags fugleperspektiv. Hele banen får plass på skjermen, og målet er naturlig nok å komme først i mål. Siden spillet tar for seg Indycar-racing og ikke offroad, er banene selvsagt asfalterte, og mangler hoppene, bakkene, vanngravene og alt det andre som satte sitt preg på Super Off-Road. For å bøte på dette har spillet fått et pitstopsystem der du stadig må inn for å fylle tanken eller reparere skade. Dermed blir det litt mer taktisk enn eldre spill i sjangeren.

Om du kommer på podiet får du en pengepremie, som du kan bruke til å oppgradere bilen din, og så slippes du løs på neste bane (der motstanderbilene også er litt oppgraderte). Opp til tre spillere kan spille samtidig på Amiga-versjonen, mens arkadeoriginalen hadde støtte for fire.

Demoen har kun én bane, Pocono, og mangler lyd. Antakeligvis er lyden fjernet for å gjøre plass på disketten, men det er som vanlig et litt dårlig valg, for det er når et spill er helt stille at man innser hvor viktig lyden faktisk er for opplevelsen. Jeg husker også at jeg likte musikken i fullversjonen veldig godt. Men okay, det er fortsatt artig nok med en kjapp runde. Jeg kommer på mystisk vis på andreplass, selv om det tar meg evigheter å få start på bilen. Så voldsomt fristet til å fortsette å kjøre rundt den samme banen er jeg dog ikke – dette er nok en av de enkleste i spillet, og det er ikke direkte utfordrende å komme seg rundt.

Amiga-versjonen av Indy Heat er solid. Men siden den er en ren arkadekonversjon, mangler den ting som ordentlige mesterskap eller muligheten til å kjøre individuelle baner – man starter på den første banen og må spille alle i rekkefølge helt til man faller utenfor pallen og får «game over». Grafikken er uansett ganske stilig; det er noe veldig appellerende med miniatyr-looken til banene og bilene her.

Parasol Stars

Nok en overføring fra en annen plattform. Parasol Stars stammer imidlertid ikke fra arkadehallene, men fra den japanske plattformen PC Engine. I disse dager er det ikke direkte kjent, men det er faktisk det tredje spillet i Bubble Bobble-serien (det andre var det langt mer kjente Rainbow Islands). Spillfiguren er seriens faste hovedpersoner, Bubby og Bobby, for anledningen i menneskeform.

På samme måte som Bubble Bobble er Parasol Stars et plattformspill der hvert brett dekker én skjerm. Målet er å kverke alle de supersøte fiendene på hvert brett, og gjerne også plukke opp all bonusfrukten de etterlater seg. Fiendene overvinnes ved at du slår dem i svime med paraplyen din, før du plukker dem opp med samme paraply og slenger dem veggimellom. Om de treffer noen andre fiender på veien vil disse slås i svime. Paraplyen kan også brukes til å fange opp vanndråper som svirrer rundt på brettet og kaste dem som projektiler, eller som skjold.

Det høres litt sært ut, og det er det for så vidt også. Jeg foretrekker nok bobleblåsingen i Bubble Bobble og regnbueskytingen i Rainbow Islands. Men det funker, og Parasol Stars er egentlig et veldig artig lite spill. Amiga-versjonen, som kom fra Ocean Software, er også temmelig god. Den har flott og fargerik grafikk og mye som skjer på skjermen samtidig. Alle hemmelighetene fra originalen skal også være med (antakeligvis fikk utviklerne tilgang på kildekoden, noe de som overførte Bubble Bobble til hjemmeplattformene ikke fikk).

Demoen har bare fire brett, og ingen av dem er spesielt vanskelige, så det er begrenset hvor mye den underholder. Det er sånn sett også begrenset hvor godt bilde den gir av selve spillet, da man greit kan fullføre de tilgjengelige brettene uten å bruke spesielt mye taktikk eller lære seg de mer intrikate aspektene av kontroll- eller scoringssystemet. Jeg ble i alle fall ikke spesielt fristet til å skaffe fullversjonen for å få lov til å fortsette, selv om jeg husker spillet som god underholdning (det fikk også 95% i forrige utgave av bladet). Som Bubble Bobble er det nok også best om man har en medspiller på laget, spesielt siden man kan plukke opp den andre spilleren med paraplyen og slenge ham rundt.

Det er litt synd at CU Amigas diskettmann ikke fikk lagt inn et gratisspill eller to, for selv om de to demoene som fulgte med dette bladet er interessante, er det vanskelig å få så voldsomt med spilletid ut av dem.