Gode, gamle spill: Rick Dangerous

Waaaaahh!!

Gode, gamle spill er en serie med kortere tekster om klassikere og andre godbiter fra spillhistorien.

• Navn: Rick Dangerous
• Utvikler: Core Design
• Utgiver: Firebird
• Første utgivelsesår: 1989
• Originale plattformer: Commodore 64, Amiga, Atari ST, PC, ZX Spectrum, Amstrad CPC, Acorn Archimedes, Sam Coupé

Lenge før den britiske spillutvikleren Core Design skapte tidenes spillheltinne, Lara Croft, hadde de gitt verden en annen arkeolog av det tvilsomme kaliberet. Rick Dangerous var en Indiana Jones-parodi som utforsket eldgamle templer fulle av feller og andre farer, mens han døde om og om og om igjen.

Fra Amazonas til Tyskland

Handlingen er det ikke så nøye med, men den starter altså med at Rick leter etter en ukjent stamme med indianere i Amazonas-jungelen. Flyet hans styrter, og han krasjlander rett i territoriet deres. De vil ikke være venner, så derfor er det bare å sette igang å drepe dem, mens man raider tempelet deres for skatter. Kanskje ikke en løsning man ville valgt i dag. Men det tar uansett ikke lang tid før indianerne byttes ut med mumier i egyptiske pyramider og nazister i tyske middelalderborger, før det hele avgjøres i en stor missilbase.

Spillet Rick Dangerous er et plattformspill av den nådeløse typen. Hvis du ikke er på ballen, eller rettere sagt vet hva du skal gjøre, er du død under to sekunder etter at du har startet spillet, knust av en rullende kjempestein som hentet rett ut fra inspirasjonskilden. Spillet krever millimeterpresisjon, og det er fullstappet av feller som i praksis ikke kan unngås med mindre du har blitt drept av dem tidligere og vet hvor de er.

Likevel kan det merkelig nok være ganske vanedannende. Så lenge du ikke får «game over» sendes du sjeldent forferdelig langt tilbake når du dør, så da er det bare å prøve på nytt, og se om du gjør det bedre neste gang. I tillegg til å kunne klatre, løpe og hoppe kan du dytte fiender med en pinne («the big stick»), eller droppe en dynamittkubbe for å kverke dem (eller ødelegge hindringer). Du kan også finne ammunisjon for revolveren din, og skyte motstanderne rett ned.

Interaktiv hukommelsestest

Rick Dangerous er et spill mange, inkludert meg selv, har gode minner fra. Jeg husker vi kom ganske langt da vi spilte en original kopi uten juksemuligheter på Commodore 64, og jeg spilte det mye på Amiga også. Men det er nok dessverre et eksempel på et spill som ikke har tålt alderdommen så voldsomt godt. Ikke minst fordi indie-markedet har rikelig med nådeløse 2D-plattformspill som på tross av sin høye vanskelighetsgrad er betydelig mer spillervennlige og tilfredsstillende å spille.

For all del, det er gøy å teste Rick Dangerous selv i dag. Men det blir sannsynligvis med en rask test, for det å lære seg spillets store nivåer utenat er en tålmodighetsprøve jeg mistenker at de færreste har interesse av i 2021.

Rick Dangerous hadde uansett en distinkt stil, morsom og sjarmerende presentasjon og rikelig med variasjon. Og om ikke annet har garantert én ting brent seg inn i hukommelsen din: Lyden av Rick som skriker mens han flyr ut av skjermen etter å ha blitt spiddet av en felle for n’te gang. «Waaaahh!!»