Skunkape Games gir oss mer fabelaktig eventyrspillmoro fra arkivene til Telltale Games.
Telltale Games er i dag mest kjent for The Walking Dead, Tales of the Borderlands og andre høyprofilutgivelser, men deres første suksess – og spillserien som i stor grad la grunnlag for alt som kom senere – kom med Sam & Max. Med denne serien skapte de en «oppfølger» til en av nittitallets store klassikere, LucasArts-spillet Sam & Max: Hit the Road, og det viste seg å være en aldri så liten genistrek.
Telltale ga oss tre stadig mer ambisiøse sesonger med Sam & Max-eventyr før de flyttet fokuset over på en stadig større og tyngre lisenser, og til slutt veltet helt. Men nå er Sam & Max tilbake, takket være Telltale-veteranene i Skunkape Studios. I fjor ble den første sesongen (som opprinnelig kom i 2006 og 2007) relansert som ett spill med massevis av forbedringer, og i år har turen kommet til sesong to. I de siste par ukene har jeg fått kose meg med Sam & Max: Beyond Time and Space, og er særdeles fornøyd med opplevelsen.
Bygger videre på forrige sesong
Om du ikke har noen erfaring med Sam & Max fra før, vil jeg egentlig anbefale at du hopper til artikkelen jeg skrev om den første sesongen. Det er mulig å gå rett inn i sesong to, for det er ikke slik at tidligere erfaring kreves, og handlingen i sesong to er sin egen greie. Men det går aldri langt mellom referansene til den første sesongen, og en stor del av figurgalleriet i sesong to er folk (og fe) som har blitt introdusert tidligere. Så opplevelsen blir mye bedre om du starter med den og heller fortsetter med Beyond Time and Space hvis den faller i smak. Noe jeg for så vidt tipper at den vil gjøre.
Den superraske introduksjonen går likevel som følger: Sam er en snakkende hund ikledd dress, hatt og alt for stort slips, og Max er en kaninaktig ting med et bredt smil og skarpe tenner. Sammen utgjør de frilanspolitiet, som tar sakene som blir for sprø for det vanlige politiet. Har du et bankran på gang, er det politiet som kommer. Er bankranerne zombier, er det Sam og Max som kommer. Begge er typer som skyter først og spør etterpå, men siden de for anledningen er hovedpersoner i et eventyrspill blir de store revolverne deres bare unntaksvis brukt – og selv da sjeldent som våpen.
Sam & Max-spillene er først og fremst komedier, og humoren er av den surrealistiske, satiriske og ofte ganske svarte typen mange vil assosiere med tegnefilmserier fra nittitallet (og ja, Sam & Max fikk også en slik – her er første episode). Vitsene fyres av i ett kjør, og spillet er like komfortabelt med alt fra visuelle «gags» og teite ordspill til vitser som bygges opp over flere episoder før poenget kommer ut av det blå (eller røde) og du sitter flirende tilbake. Humoren har stått seg godt, syntes jeg, selv om det er en del vitsing med amerikanske forhold og referanser til hendelser og personer vi kanskje ikke kjenner eller husker så godt her til lands. Den enorme mengden vitser sikrer uansett at det er plenty å le av selv om noen av dem ikke treffer.
Det hjelper selvsagt at skuespillerne gjør en fabelaktig jobb med leveringen, og spesielt samspillet mellom rolige og avbalanserte Sam og forutsigbart uforutsigbare Max fungerer glimrende.
Kan frilanspolitiet redde julen?
Sakene frilanspolitiet påtar seg (mer eller mindre frivillig) i sesong to er om mulig enda mer absurde enn de fra førstesesongen. Det hele starter når en gigantisk, morderisk robot med en merkelig forkjærlighet for sangtekster fra åttitallet dukker opp for å kverke dem, og det viser seg merkelig nok at den er en «gave» fra selveste julenissen. Dermed setter Sam og Max seg i bilen og kjører opp til Nordpolen, der det viser seg at nissefar har forskanset seg i verkstedet sitt, og skyter etter alt og alle. Dermed er det opp til frilanspolitiet å redde julen. Eller prøve, i alle fall.
Dette er selvsagt bare starten, og de to «detektivene» må utforske langt varmere strøk før eventyret er ute. Hver episode tar et par-tre timer å fullføre, og har sin egen handling, samt egne miljøer å utforske (i tillegg til gata til Sam og Max, som er med hver gang). Men episodene er knyttet tettere sammen enn det som var tilfellet i den første sesongen, ofte på morsomme og uventede måter. Det skal riktignok sies at det er de individuelle situasjonene som er kule her, ikke den helhetlige historien som fortelles. Den er vel egentlig ganske teit og usammenhengende, når sant skal sies.
De individuelle episodene er langt mer varierte enn det som var tilfellet i den første sesongen. I tillegg er det mye mer lek med strukturen her, og det er rett og slett mer unikt innhold i hver episode. Man merker hvordan Telltale Games ble flinkere og mer effektive på å lage innhold, samtidig som de gradvis opparbeidet seg et stadig større bibliotek av greier som de kunne benytte seg av i fremtidige episoder. Så selv om det fortsatt er mye gjenbruk her, føles det mer som artige gjensyn enn ting man blir lei av.
Figurgalleriet har også blitt utvidet, både med helt nye personligheter (slik som Stinky, den muligens ganske onde innehaveren av nabolagets diner) og tidligere sidefigurer som nå er med regelmessig (det levende hodet til en Abraham Lincoln-statue, for eksempel). Resultatet er at denne sesongen har langt flere strenger å spille på enn den første, og det merkes. Man vet aldri helt hva som venter rundt neste hjørne, annet enn at det sannsynligvis er ganske morsomt.
Eller, okay, hva man vet om hva som venter avhenger jo av om man har spilt originalserien og hvor mye man husker, men for min del hadde i alle fall nok gått i glemmeboken til at jeg stadig ble positivt overrasket.
Absurde gåter
Siden dette er et pek-og-klikk-eventyr, er det selvsagt rikelig med gåter her. De er sjeldent direkte geniale, men de er fantasifulle og fungerer greit. De preges av en viss tegneserielogikk, så noen ganger er det først etter at en nøtt har blitt løst at man ser hvorfor man måtte gjøre det man måtte. Spillet krever definitivt en god del tenking utenfor boksen, og eksperimentering med ulike løsninger før man treffer blink. Jeg skal innrømme at jeg måtte lene på en «walkthrough» eller to under spillingen, for noen ganger ble jeg sittende bom fast uten å ane hva spillet ville ha meg til å gjøre – man må virkelig ha både øyne og ører med seg her, for noen av hintene spillet byr på er skikkelig subtile, og lett å forveksle med tilfeldige vitser. I tillegg er det viktig å huske detaljer, for det kan gå lang tid mellom første gangen man oppdager noe og øyeblikket det plutselig er relevant.
På samme måte som forrige sesong, har Beyond Time and Space fått rikelig med oppjusteringer i den nye versjonen. Det som umiddelbart er mest merkbart er, som sist, grafikken. Skunkape har vært skikkelig flinke til å bruke moderne lyssettingsteknologi for å skape både liv i bildene og mye mer visuell variasjon enn det originalspillene hadde. Sammen med nye grafikkeffekter er resultatet ofte slående – jeg elsker for eksempel hvordan en dynamisk lyskaster også lyser opp fallende snøfnugg når våre helter besøker Nordpolen.
I tillegg har Skunkape gjort mye med kamerastyring, leppesynkronisering og slikt, som ikke er så lett å legge merke til når det tross alt er huff-så-mange år siden originalspillene kom ut, men som absolutt er med å løfte det visuelle inntrykket.
Også på lydsiden har spillet fått oppgraderinger. Det har for eksempel åtte nye låter, noe som er med å øke følelsen av variasjon siden «gamle» miljøer ofte kombineres med ny musikk. Dialogene nyter godt av oppgradert lydkvalitet, men de er ellers de samme som før. Unntaket er Bosco, som har fått ny skuespiller, men høres helt naturlig ut. Uansett inkluderes de gamle versjonene i sin originale drakt som gratis DLC, noe jeg setter stor pris på. Ikke fordi jeg vil spille dem fremfor nyversjonen, men fordi det er viktig at historien tas vare på og ikke overskrives.
Konklusjon
Sam & Max: Beyond Time and Space Remastered er et herlig gjensyn med en av spillhistoriens aller beste komedier, og selv om noen av referansene er utdaterte og Max ikke lenger er den galeste presidenten USA noengang har hatt, holder det hele seg overraskende godt i 2021. Hvis du setter pris på å løse smått absurde gåter og liker å le, er denne utgivelsen obligatorisk, uansett om du har spilt originalene eller ikke (skjønt hvis du ikke har det, bør du vurdere å starte med Sam & Max: Save the World for å få mest mulig ut av opplevelsen).
Da jeg opprinnelig anmeldte disse spillene, konkluderte jeg med at sesongen under ett representerte det beste humoreventyret siden nittitallet. Om den påstanden fortsatt gjelder skal jeg være varsom med å påstå, men det er i alle fall fortsatt et av få eventyrspill som virkelig lykkes med å hente frem gull-ånden fra LucasArts’ glansdager, og selv om kvaliteten varierer litt underveis skilter spillet med noen av de mest fantasifulle og morsomme situasjonene sjangeren har å by på, og helhetsopplevelsen er fabelaktig.
Sam & Max: Beyond Time and Space slippes i dag (8. desember), på Switch, Xbox og PC. Vi har testet PC-versjonen, som vi fikk tilgang på i god tid før lansering. Sjekk det offisielle nettstedet for mer informasjon.