Heavenly Bodies gjør meg til en klodrian i verdensrommet

I dette spillet må man løse vanskelige oppgaver i vektløs tilstand.

Heavenly Bodies tar oss med ut i verdensrommet, og tilbake i tid. Spillet er løst inspirert av sovjeternes romprogram på syttitallet, da de blant annet sendte opp historiens første romstasjon, Salyut 1. Spillet putter deg i den ukomfortable romdrakten til en kosmonaut, og din jobb er å utføre en serie stadig mer kompliserte oppdrag på romstasjoner og andre farkoster i rommet.

Å være kosmonaut er ikke bare bare.
Å være kosmonaut er ikke bare bare.

Mangler bakkekontakt

Det som først og fremst skaper utfordringer er tyngdekraften. Eller, rettere sagt, det faktum at den mangler. For å forsøke å gi et inntrykk av hvordan det er å bevege seg rundt i vektløs tilstand, har utviklerne skapt et ganske så ukonvensjonelt kontrollsystem for spillet. Du styrer nemlig hver arm og hvert bein individuelt. Beina kan du kun bøye og rette ut, men armene detaljstyres med hver sin analogstikke, og du kan også gripe og slippe ting – samt benytte deg av en kontekst-sensitiv «bruk»-funksjon.

For å flytte deg fra ett punkt til et annet kan du dermed ta tak i nærmeste vegg, og dra eller skyve deg selv i riktig retning. Eller prøve, i alle fall. For på samme måte som mange andre spill som bygger på slike ukonvensjonelle kontrollsystemer, er ikke Heavenly Bodies lagt opp til at det skal være lett. En liten feil, og du flyr avsted i motsatt retning av der du skulle, mens du veiver fortvilt med armene og lurer på om du kanskje burde lære deg noen russiske banneord.

Heldigvis kan man få hjelp.
Heldigvis kan man få hjelp.

Det er kanskje en klisjé, men å styre kosmonauten føles veldig som å skulle klappe seg på magen mens man samtidig gnir seg på hodet. Signalene i hjernen går på kryss og tvers, og alt blir veldig merkelig, veldig raskt. Samtidig skal du jo utføre oppgavene dine, der det hele starter med at du må printe ut mer eller mindre kryptiske instruksjoner. Så er det bare å tolke dem etter beste evne, med eller uten ulike hjelpemidler. Å beskrive jobbene som vektløs IKEA-montering er kanskje å ta litt i, men det gir samtidig et inntrykk av hva du har å stri med.

Du trenger heldigvis ikke å jobbe alene, for det er mulig for to spillere å spille samtidig (lokalt, ved hjelp av to håndkontrollere, eller via Steam Remote Play på PC-versjonen). Jeg vil tro dette er den ideelle måten å spille Heavenly Bodies på, for når jeg sitter alene og ikke har noen andre klovner å le av, blir det fort frustrerende når alt går galt for n-te gang. Jeg tror faktisk det er mange år siden jeg har vært like nær å kaste kontrolleren veggimellom som mitt siste forsøk med spillet.

Ble for mye for meg

Noen ganger må man styre andre farkoster eller maskinerier.
Noen ganger må man styre andre farkoster eller maskinerier.

Denne typen spill er selvsagt ment å ha en frustrerende snert, men for min del ble det litt i overkant her. Jeg erkjenner at det sannsynligvis er meg selv det er noe galt med, og at hjernen min rett og slett ikke er helt kompatibel med spillet, men resultatet er i alle fall at Heavenly Bodies har overvunnet meg. Jeg har kommet til et punkt der jeg kan fremprovosere en følelse av frustrasjon bare ved å tenke på å spille, så for min egen mentale helses skyld tror jeg det er best om vi skiller lag.

Når det er sagt, er det åpenbart at Heavenly Bodies er et godt spill på sin måte. Det er svært velprodusert, med lekker grafikk og en herlig, syttitallsinspirert visuell stil, og oppgavene jeg har klart å løse til nå har vært både varierte, fantasifulle og overraskende tilfredsstillende. Jeg liker også hvor fysiske de er, og hvor langt man vanligvis kommer ved bare å lene seg tilbake og tenke litt praktisk på det man prøver å oppnå.

Parabolen må stilles.
Parabolen må stilles.

Men for å gi Heavenly Bodies i alle fall litt skyld for problemene mine, vil jeg påpeke at kameraet ikke alltid er like hjelpsomt. Og selv om spillet har en knapp du kan trykke for å rotere synsvinkelen slik at astronautens hode peker oppover på skjermen, tror jeg at det hadde vært lettere for meg om jeg kunne aktivere funksjon der kameravinkelen var låst til astronauten og hodet alltid peker opp. Jeg skjønner det hadde fungert dårlig for flerspiller, men så lenge jeg er alene hadde det i det minste gjort at jeg slipper å gå i surr av hva som er høyre og venstre hele tiden.

Heavenly Bodies er ute på PlayStation-konsollene og PC nå. Du kan finne mer informasjon om spillet på det offisielle nettstedet. Vi har fått anmelderkode, og teksten er basert på testing av denne.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.