Kjappe inntrykk: Terminator: Resistance

Fremtiden er dyster i denne førstepersonsskyteren fra 2019.

I løpet av de siste ukene har jeg fullført førstepersonsskyteren Terminator: Resistance, og siden jeg legger merke til at det i stor grad fikk en negativ mottakelse av spillpressen da det kom ut, fikk jeg lyst til å si noen ord om det. For selv om kritikken spillet har fått ikke er uberettiget, syntes jeg det leverte en riktig så trivelig opplevelse.

Robotkrig i fremtiden

Terminator: Resistance er altså basert på Terminator-lisensen, og finner sted i fremtidskrigen der den kunstige intelligensen Skynet er nær ved å utrydde menneskeheten. Du er en del av motstandsbevegelsen, og det hele starter når divisjonen din blir utslettet. Du var den eneste overlevende, og prøver nå å komme i kontakt med en annen divisjon. Merkelig nok virker Skynet å ha en spesiell interesse for akkurat deg, så veien videre blir alt annet enn lett.

Den enkleste måten å beskrive Terminator: Resistance på er ved å kalle det en slags light-versjon av STALKER eller det siste Metro-spillet. Det har en lineær, historiedrevet kampanje, men det kombinerer denne med en serie relativt store og åpne områder der det ikke legger noen føringer på hvor du kan gå når. Her finner du ikke bare målene for hovedoppdragene, men også sideoppdrag som kan løses for ekstra erfaringspoeng og andre fordeler, samt en haug av mer eller mindre skjulte ressurser som kan brukes på å lage alt fra ammunisjon og håndgranater til helsepakker og snubleminer.

Underveis treffer du ulike figurer som du kan utvikle forhold til, og får ta valg som påvirker både dem og hvilken avslutning du ender opp med. Noen av dem er overraskende interessante karakterer, i alle fall sammenlignet med det vi finner i dataspill flest.

Terminator: Resistance har også tradisjonelle oppdrag av Call of Duty-typen, der det er én vei fremover og skriptede hendelser i fleng. Men det ville ikke overraske meg om hele dette spillet er utviklet på lavere budsjett enn ett eneste påkostet Call of Duty-oppdrag, så ikke forvent å bli slått i bakken av imponerende actionsekvenser.

Helt grei skyting

Som skytespill er ikke Terminator: Resistance så mye mer enn adekvat. Alt fungerer slik det skal, og spillet har rikelig med våpen og andre hjelpemidler som kan brukes, men fiendene er vanligvis ganske forutsigbare og med riktig skyts er det alltid du som er farligst på slagmarken. Den kunstige intelligensen står ikke helt i stil med robotenes rykte, for å si det slik. Skjønt når du først treffer på «terminator»-robotene har du ingen våpen som faktisk kan gjøre skade på dem, så de har i alle fall den fordelen. Deres plasmavåpen trenger dessuten ikke mange treffene på å få has på deg, selv om de generelt sikter like godt som en stormtrooper fra Star Wars.

Det jeg liker med kamp i spillet er at du får rikelig med taktisk frihet. Spesielt i de åpne brettene, der du kan legge planer basert på omgivelsene og hvilke hjelpemidler du har til rådighet. Det blir mye sniking og geriljataktikk, og slikt er alltid moro. Dessuten har spillet en genuin følelse av progresjon, der du stadig får nye muligheter underveis i kampanjen.

I tillegg syntes jeg miljøene er artige å utforske. Det er rikelig med greier man kan finne, og alltid et behov for å lete. Materialene du trenger for å lage granater, for eksempel, slutter aldri å være nyttige. Miljøene er, som alt annet, utviklet på sparebluss. Dette leder til mye repetisjon, men selv om du ser de samme bilvrakene om og om igjen (noen ganger rett ved siden av hverandre) syntes jeg alle stedene i spillet hadde et distinkt preg over seg, og virket også gjennomtenkt.

Det eneste som er litt kjedelig er at alle miljøene er så himla grå og triste, men dette er jo slik den postapokalyptiske fremtidsverdenen fremstilles i filmene.

Lite budsjett, stort hjerte

Terminator: Resistance føles generelt som et produkt laget av folk som bryr seg om kildematerialet, og genuint har ønsket å lage et spill de kunne være stolte av selv om de ikke har hatt allverdens med budsjett å rutte med. Slikt kommer man ganske langt med, og resultatet er overraskende godt. Jeg vil for all del heller anbefale deg å kjøpe Metro: Exodus om du ikke har gjort det allerede, men er du på jakt etter et førstepersons skytespill av den åpne typen, tipper jeg du vil sette pris på dette spillet.

Selv brukte jeg over femten timer på å fullføre spillet, og selv om jeg ble litt smålei før de siste oppdragene holdt det seg ganske greit. Om du syntes det virker interessant, kan det lureste kanskje være å hive det i ønskelista og vente til det kommer på salg, så kan du jo heller kjøpe Annihilation Line-ekspansjonen til fullpris om du liker spillet nok.

Terminator: Resistance er ute på PS4, PS5, Xbox One og Steam. Det ble opprinnelig sluppet i 2019, men PS5-versjonen er ganske ny. Jeg har spilt spillet på PC (og har for ordens skyld kjøpt spillet selv).