Chenso Club byr på søt (men overraskende blodig) arkademoro i klassisk 16-bit-stil.
Jorden er under angrep fra det ytre rom, og de konvensjonelle styrkene våre viser seg ineffektive i møte med den nye trusselen. Verden har som vanlig bare ett håp, i dette tilfellet klonejenta Blue, og heldigvis er ikke hun vond å be. Å daske romslamper i fillebiter er nemlig spesialiteten hennes.
Blues første jobb er å redde kongen, så hun drar til det romveseninfiserte slottet hans for å rydde opp. Underveis treffer hun vakta Carmine, som også er ganske god på denging. Sammen danner de Chenso Club, en forening for jenter som liker å redde verden og drepe romvesener.
Roguelite arkadeaction
Chenso Club er ikke akkurat et spill du spiller for handlingens skyld, så jeg skal slutte å bable om den nå. Dette er et i stedet et 16-bits-inspirert arkadespill med roguelite-elementer, der du velger en av de tilgjengelige Chenso-jentene – du låser nye opp underveis i spillet, og alle har unike egenskaper – for så å spille gjennom en serie skjermer fulle av fiender som må kverkes. Hver gang du kverker en «boss» får du tilgang på et nytt sett med brett, men du kan også spille de du allerede har låst opp.
Det mest unike med Chenso Club er oppgraderingssystemet. Rett som det er dukker det opp butikker, som selger ulike oppgraderinger. Problemet er at de ikke godtar penger, i stedet vil de ha blod. Dine helsepoeng måles i nettopp blod, og skal du kjøpe noe må du altså betale med helsepoeng. Dyre ting kan fort ta deg til kanten av stupet, så det er lurt å tenke seg nøye om før du investerer.
Helsepoeng kan du heldigvis få tilbake ved å drepe fiender, og plukke opp bloddråpene som spretter ut av dem når de kreperer. Men pass på, for de forsvinner etter en liten stund, og noen ganger kan det å prøve å få fatt i dem være mer bryderi enn det er verdt. Når du selv mister helse har du forøvrig en kort sjanse til å få noe tilbake ved å plukke opp igjen bloddråpen som flyr avsted, men det er alltid en risikovurdering her også.
Når du dør, mister du all fremgangen på den aktuelle verdenen, og alle oppgraderingene du har fått. Klarer du å fullføre en verden har du imidlertid alle oppgraderingene med deg, når du prøver deg på den neste, men vanskelighetsgraden øker jo lengre du holder deg i live.
Sosiale medier?
Spillet har også et system for permanente oppgraderinger, der jentene etter hvert får poeng for å ha følgere på sosiale medier. Disse oppgraderingene gjelder alle, så du trenger ikke «grinde» med de forskjellige jentene for å forbedre dem individuelt. For å få slike følgere må du enten lykkes i spesielle sekvenser som trigges underveis i spillet, eller posere for paparazzi-fotografene under feiringen av et vellykket oppdrag.
Det er forøvrig flere andre greier som kan finne sted underveis. Du kan for eksempel snuble over The Cool Bus, der du kan spille forskjellige bonusspill for belønninger, eller treffe unike fiender som må overvinnes (og som så kan være hyggelige nok til å følge deg på sosiale medier, og låse opp nye oppgraderinger som kan kjøpes).
Det er store forskjeller på hvordan de ulike jentene føles å spille, og man må eksperimentere litt for å finne sin favoritt. Det hadde egentlig vært litt kult om man kunne bytte mellom dem underveis, men jeg har ikke opplevd situasjoner der jeg følte at den valgte spillfiguren overhodet ikke passet til utfordringene.
Kontrollene sitter etter hvert
Det tok meg en liten stund å venne meg til Chenso Clubs kontrollsystem. Du har to typer angrep, som begge er kontekst-sensitive (et «sterkt angrep» vil være helt annerledes om du peker opp enn om du peker mot høyre), samt en «dash»-funksjon som kan brukes til å passere farlige hindringer eller komme frem til plattformer som er vanskelige å nå. I tillegg kan du kjøpe gjenstander underveis som lar deg aktivere nye egenskaper. Jeg er en treiging på plattformspill med mer avanserte kontroller enn «hopp og skyt», men nå som jeg har fått en del øvelse syntes jeg systemet sitter godt.
Jeg skulle riktignok ønske at spillet var litt mer tilgivende når det kommer til kollisjoner; ofte virker det som jeg ikke får fatt i bloddråper selv om jeg sneier borti dem, og noen fiender er også merkelig vanskelige å treffe. Dette er litt flisespikkeri, men det var situasjoner der jeg opplevde at det ødela for moroa.
En skulle tro Chenso Club ville være best å spille med håndkontroller, men det er overraskende nok ikke min erfaring. Noen ganger er det vanskelig å få utført angrep, og jeg tror kanskje ikke det var noe sjakktrekk å låse angrepene til de analoge triggerknappene på kontrolleren. Jeg fikk ikke til å endre kontroller selv om det tilsynelatende skal være mulig, og merkelig nok insisterer spillet på å vise tastaturkontrollene også når jeg bruker håndkontroller.
Heldigvis fungerer spillet godt med mus og tastatur, så det er ikke noe stort problem. Skjønt jeg må innrømme at den siste verdenen, der spillet fokuserer mer på plattformutfordringer, er litt i overkant frustrerende.
Presentasjonen er fargerik og fin, og spillet nailer «16-bits-looken». De ulike verdenene er passelig varierte, med massevis av detaljer, og det er store mengder ulike fiender. Det eneste ankepunktet mitt er at skjermene ofte er fulle av rot, som du slenger veggimellom når du angriper, og dette kan av og til gjøre det vanskelig å følge med på hvor fiendene er. Lyden har jeg absolutt ingenting negativt å si om, og spesielt musikken er herlig og nostalgisk.
Konklusjon
Chenso Club er et underholdende arkadespill med massevis av action, og «roguelite»-elementer som både gir det ekstra levetid og sikrer at det ikke er spesielt frustrerende å måtte spille samme verden flere ganger fordi du stadig dør på sistebossen. Velger du en annen figur eller får litt andre tilfeldige oppgraderinger underveis, er opplevelsen såpass annerledes at det ikke føles som repetisjon.
Det er faktisk gøy å bare velge seg en figur og spille brett man allerede har fullført, bare for å spille, og sånn sett minner Chenso Club meg om klassikerne i sjangeren. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg for eksempel har spilt de 20-30 første brettene i Bubble Bobble, men jeg syntes alltid det er gøy å spille dem igjen.
Nå er det ikke noen mangel på nostalgisk 2D-arkademoro på markedet for tiden, men om du er i markedet for slikt og valget skulle på Chenso Club, tviler jeg på at du blir misfornøyd.
Vi har fått tilgang på anmelderkode fra utgiveren. I tillegg til PC-versjonen, som vi har testet, er spillet ute på Xbox One, PlayStation 4 og Switch. Besøk det offisielle nettstedet for mer informasjon. Her er en trailer: