Dette taktikkspillet krever at du er skikkelig rask på labben.
Frister det med litt fargerik taktikk? I så fall kan kanskje nylanserte Grid Force være av interesse. Jeg har spilt spillet i en god håndfull timer nå, og selv om min tid med spillet ikke har vært helt uten frustrasjon, opplever jeg det som et lovende og vanedannende spill.
Hektisk sanntidstaktikk
Grid Force ser ved første øyekast ut som om det er turbasert, men det foregår i sanntid og er faktisk ganske hektisk. Kamp finner sted på et rutenett av varierende størrelse og form, der du står på den ene siden og fienden (som ofte kan være flere stykker) befinner seg på den andre. Figuren du styrer hopper elegant fra rute til rute, og har etter hvert flere typer angrep og egenskaper som kan brukes. Du står stort sett alene, men gruppen din består av opp til fire helter, og du kan når som helst veksle mellom disse. Alle har ulike egenskaper og angrep, og noen egner seg langt bedre til brasene du møter enn andre. Om de blir tatt ut, må de vente i noen minutter før de er klare for kamp igjen, og om alle heltene dine er nede samtidig har du tapt kampen.
Spillet består av en serie historiedrevne kampanjer som låses opp i tur og orden, og underveis får du også tilgang på nye helter som du kan ta med deg. Erfaringspoeng kommer i flere forskjellige former (for ulike egenskaper), og legges i en pott som alle heltene benytter seg av. Å gi de ulike heltene nye nivåer øker i ulike egenskaper øker også det generelle nivået deres, og gir dem tilgang på nye spesialangrep og passive egenskaper. Om du føler du trenger mer erfaringspoeng kan du spille tidligere kampanjer om igjen; de vil da være litt annerledes, gjerne avhengig av hvilke helter du har med deg. Nye og vanskeligere fiender erstatter de gamle, og figurer du har truffet tidligere husker deg.
Jeg vet ikke om «grinding» er nødvendig, strengt tatt, men det koster deg etter hvert ganske mye å få en ny helt opp til samme nivå som de andre, så hvis du vil gjøre utskiftninger i gruppen din underveis er du nesten avhengig av å få litt mer erfaring enn det spillets kampanje gir deg i utgangspunktet.
Mindre prat, mer action!
Fordelen med å spille gamle kampanjer om igjen er at det er mye mindre prat da enn første gangen du spiller dem – Grid Force er et litt i overkant pratsomt spill, noe som ikke hadde gjort så mye om det ikke var for at dialogene generelt er ganske banale og barnslige. Jeg tipper at målgruppen er tenåringer, så det er godt mulig teksten treffer dem mye bedre enn den traff meg. Men all pratingen ble ærlig talt ganske plagsom, og historien spillet forsøker å fortelle ble dermed ikke særlig engasjerende. Da hendelser jeg ikke skal røpe plutselig tok fra meg en av de mest effektive heltene mine var hovedresponsen ikke sorg, men frustrasjon. Jeg hadde tross alt investert en stor mengde ressurser i å oppgradere henne, og erstatningen jeg endte opp med å bruke viste seg å være mye mindre passende for min spillestil.
Når du har fått klikket deg forbi all dialogen, er kampsekvensene heldigvis ordentlig underholdende. Grid Force gjør en litt dårlig jobb med å forklare alle de ulike mekanismene sine, og det burde også være tydeligere på hva som påvirker skadekalkulasjonene underveis, men når du blir vant med systemene og skjønner hvordan du skal maksimere skaden du gjør på fienden er det veldig gøy og vanedannende å slåss. Dessuten er de individuelle kampsituasjonene overraskende varierte, med tanke på hvor mange det er av dem. Ulike fiender har forskjellige måter å angripe og forsvare seg på, og dynamikken kan også endres kraftig avhengig av hvem du har med deg i gruppen din.
Hastigheten er stort sett høy, og det er mye å følge med på underveis. Noen ganger minner spillet mer om et «bullet hell»-skytespill enn et taktikkspill, der du hopper rundt mens kulene flyr på kryss og tvers, og du knapt har tid til å sende avsted et eneste angrep. Det kan nok bli litt for hektisk for noen, spesielt siden det generelt skal veldig lite til før du mister en figur, og hvis du ender opp med kun én gjenværende figur med femti sekunder igjen på gjenopplivelsesklokka for den nærmeste «døde» helten … vel, lykke til! Heldigvis begynner du på samme kamp igjen om du taper, og noen ganger må du rett og slett ha en del forsøk før du lærer fiendene godt nok å kjenne til at du kan komme frem til en ordentlig taktikk mot dem.
Om du har mye spillerfaring ser du kanskje at Grid Force er inspirert av Namco-serien Megaman Battle Network, og utviklerne har garantert også tatt en titt på «roguelike»-spillet One Step from Eden, men det har sin egen distinkte vri på konseptet. Jeg har ikke testet Megaman-spillene, men Grid Force føles definitivt veldig annerledes One Step from Eden, selv om kampsystemet virker likt på papiret. Det har heller ingen «roguelike»-elementer, så poenget her er å lære seg de ulike figurene og egenskapene deres godt i stedet for å stadig endre taktikk avhengig av hva du får av belønninger.
Ikke alt fungerer som det skal
Grid Force har dessverre mange «bugs», som kan ødelegge for opplevelsen. Noen er relativt ufarlige, slik som at musikkvolumet hopper opp og ned eller at fiendens helseoversikt av og til forsvinner fra skjermen. Andre er mer alvorlige. Når man starter en kamp på nytt, kan elementer fra tidligere forsøk fortsatt henge igjen på slagmarken, og ved minst to anledninger har jeg startet kamper med figurer som allerede har vært «døde». En av disse gangene hadde jeg (av historiegrunner) kun den ene figuren, så «kampen» besto av at jeg så på at fienden hoppet rundt på sin side av brettet i noen minutter. For å gjøre vondt verre kunne jeg ikke få gjenopplivet henne selv etter at nedtellingen var ferdig, så jeg hadde ikke noe annet valg enn å prøve hele greia på nytt (spillet lagrer ikke foran hver kamp, så hvis du først avslutter det vil du typisk måtte spille flere kamper for å komme tilbake til der du var).
I tillegg føler jeg for eksempel ikke at blokkering / motangrep alltid virker som det skal. Jeg vet ikke om jeg gjør noe galt eller om det er spillet som klusser, men når spillet har så mange «bugs» ellers er det lett å mistenke sistnevnte. Jeg syntes også balanseringen er litt rar; fiendens angrep er generelt himla effektive, og ofte trenger de bare ett treff på å drepe mine figurer mens jeg må bruke evigheter på å ta knekken på dem. En av grunnene er at alle har angrepstyper de er sårbare for og angrepstyper de er motstandsdyktige for, så du vil sjeldent oppleve at alle heltene dine er like nyttige – og da er det dobbelt så kjipt når de som faktisk trekker lasset forsvinner ut av kampen i halvannet minutt etter at fienden har fått inn ett heldig treff på dem.
Jeg kunne fortsatt en stund; det er generelt ganske mye som skurrer her, og jeg har flere ganger vært så irritert at jeg mest av alt hadde lyst til å avinstallere det. Men det trekker meg alltid tilbake, fordi når alt funker er det rett og slett sabla gøy. Så selv om jeg ergrer meg grønn over det til tider, har jeg spilt det i over ti timer, og jeg kommer nok til å fortsette en stund til.
Det positive her er at så godt som alle problemene jeg har med spillet er fullstendig løsbare. Bugs kan fikses, balansering kan justeres og nye lagrepunkter kan settes inn. At jeg ikke syntes historiefortellingen er noe å skryte av har kanskje like mye med alderen min som spillet å gjøre, og jeg skal samtidig påpeke at jeg syntes spillets univers er fantasifullt og artig, og figurgalleriet er variert og ganske unikt. Presentasjonen er også flott, med varierte miljøer, kule fiender og massevis av fyrverkeri, og musikken er også ganske kul (når spillet ikke skrur den ned uten grunn).
Jeg liker altså Grid Force ganske godt, egentlig. Per nå gir jeg det en forsiktig anbefaling, og håper at utviklerne fortsetter å oppdatere det slik at det kan nå sitt egentlige potensial. Jeg satser på at det er det som skjer; senest i dag kom en oppdatering som fikset flere ting.
Grid Force – Mask of the Goddess er ute på PC nå, og kommer også til Xbox. Sjekk det offisielle nettstedet for mer informasjon. Vi har fått PC-anmelderkopi av utgiveren. Her er en trailer: