En fisk og en katt må ut på eventyr i dette sjarmerende samarbeidsspillet.
River Tails: Stronger Together er et lekkert nytt indie-spill med fokus på samarbeid. Det befinner seg sånn generelt i plattform-/actionsjangeren, men kameraet er ofte høyt hevet over handlingen, og spillet er i 3D.
Den store vrien i River Tails er at de to hovedpersonene – en kattunge og en fisk – i praksis har hvert sitt spillområde. Fisken klarer seg ikke på land, og katten takler ikke vannet. Dermed må begge prøve å navigere utfordringene som møter dem på skjermen, i utgangspunktet helt uavhengig av hverandre.
Men det tar selvsagt ikke lang tid før de må samarbeide, hvis ikke hadde jo ikke dette vært et særlig godt samarbeidsspill. Katten kan for eksempel være nødt til å dra i et tau for å åpne en sluse slik at fisken kan svømme forbi, mens fisken kan måtte operere en mekanisme for å heise opp ett eller annet som katten kan hoppe på, for å nå et høyere nivå. Gradvis blir det vanskeligere, med mer fokus på timing for begge. Puslenøtter får vi også, og da gjelder det å kommunisere.
Viktig lærdom
Under prosessen med å teste River Tails: Stronger Together har jeg fått én viktig lærdom: Det lønner seg ikke å satse på barnearbeid.
Da jeg tok imot testkode for dette spillet, var det med den tanken at jeg skulle hanke inn niesen min, og så skulle vi spille River Tails sammen. Omtrent samtidig fikk hun halsbetennelse, fulgt av brennkopper. Og nå, når hun endelig er frisk, har hun gitt spillet under én time med kombinert spilletid. Det hjelper ikke at vi er nesten ferdige med brettet vi holder på med, når hun er lei så er hun lei.
Men okay, jeg kan heldigvis spille det alene. Da må jeg i så fall styre begge spillets to hovedkarakterer samtidig. En med hver stikke og hver sine baksideknapper på håndkontrolleren. Det er ikke helt klin-kokos umulig i starten, når man har tid til å flytte de to figurene uavhengig av hverandre, men vanskeligheten rampes snart ganske kraftig opp når sultne pirajaer begynner å patruljere vannet og man skal styre både katten og fisken samtidig.
Jeg tipper det finnes mange der ute som får dette til uten nevneverdige problemer, men for meg er det ikke langt unna den alltid like artige øvelsen det er å prøve å gni meg på magen og klappe meg på hodet samtidig. Spesielt siden de to figurene stadig bytter side på skjermen, og jeg med min (middel)aldrende hjerne glemmer hvilken stikke som kontrollerer hvem. Så da blir det litt vanskelig, da.
Lover godt
Det jeg i alle fall kan si er at så langt jeg har testet, likte jeg konseptet og gjennomføringen. Selv om det kom høylydte protester fra medspilleren hver gang jeg døde, var det moro å arbeide seg forbi spillets utfordringer. Jeg håper å få sjansen til å spille spillet litt mer i samarbeid, da jeg nok tror det vil falle i smak etter hvert (det skal sies at en av grunnene til at niesen min ble lei var at vi måtte avslutte spillet, og da vi startet igjen hadde det ikke lagret fremgangen vår på brettet vi var på – du kan jo gjette hvor mye tålmodighet en mobilavhengig barneskolejente har for slikt).
Jeg vil også skryte litt av grafikken. River Tails er jo åpenbart ikke et AAA-spill, men det ser skikkelig flott ut takket være nydelig fargebruk og tegnefilmaktige figurer. Her har utviklerne gjort en glimrende jobb, og River Tails er intet mindre enn en sjarmbombe.
River Tails: Stronger Together er i «early access», og skal etter planen være der i underkant av seks måneder. Den ferdige utgaven skal også komme til konsoll. Selv om dette neppe var den mest matnyttige teksten om spillet du finner der ute, anbefaler jeg at du tar en titt hvis du har noen å spille med og tror det vil appellere. Merk at spillet ikke støtter tastaturkontroll enda. Her er en trailer:
Vi har fått testeksemplar fra utgiveren.