Lærer vi noe av suksessen til Baldur’s Gate III?

Åh, så man kan tjene penger på «ordentlige» rollespill også?

Jeg tror det er ganske trygt å hevde at Baldur’s Gate III har blitt en suksess. I går bikket det nesten 500 000 samtidige spillere på Steam – hva salgstallene på GOG er tør jeg ikke si, men siden spillet passer GOG-publikumet som hånd i hanske tipper jeg de totale spillertallene overgikk det magiske tallet. Og i dag tør jeg vedde sokkene på at gårsdagens tall blir slått komfortabelt.

I skrivende stund ser statistikken slik ut, men tallene kommer til å være helt annerledes til kvelden.
I skrivende stund ser statistikken slik ut, men tallene kommer til å være helt annerledes til kvelden.

Kun ett nytt spill har hatt høyere Steam-tall på lanseringsdagen i år, nemlig Hogwarts Legacy. Nå har riktignok Baldur’s Gate III vært i «early access» temmelig lenge, og opparbeidet seg rikelig med spillere som ventet spent på lanseringen, men om dette i praksis er så voldsomt forskjellig fra tradisjonelle forhåndsbestillinger er jeg ikke sikker på.

Hvis du lurer på om du bør anskaffe spillet selv, bør du lese andre artikler. Etter de tre timene jeg har fått inn med Baldur’s Gate III er jeg superfornøyd, men det er for tidlig å snakke om selve spillet. I stedet har jeg litt lyst til å peke på hva slags spill Baldur’s Gate III er, og hvorfor det kanskje betyr litt at det har blitt en monsterhit.

Hva er det der?

Larian hever sverdet i triumf.
Larian hever sverdet i triumf.

Baldur’s Gate III er et rollespill. Vel, duh. Men altså, det er et «ordentlig» rollespill. Reglene er basert på Dungeons & Dragons, kamp er turbasert og hver gang du prøver på noe bittelitt involvert må du kaste virtuelle terninger for å finne ut om du lykkes. Terningkast skjer faktisk stadig vekk, enten du vil det eller ikke. Spillet bruker tredjepersons synsvinkel som helst bør zoomes ut til fugleperspektiv, og det er ikke redd for nerdete detaljer.

De spesifikke detaljene er ikke så superviktige, poenget er at Baldur’s Gate III er et rollespill av den typen de store utviklerne av digitale rollespill i større og større grad har beveget seg bort fra. Baldur’s Gate-seriens opprinnelige skapere, Bioware, har gått fra … vel, Baldur’s Gate til Anthem. Eller Dragon Age: Inquisition, om vi skal være greie. Bethesda har gått fra spill som Morrowind til hva enn det er Starfield blir («Skyrim i verdensrommet» blir det i alle fall ikke). cd Projekt Red har aldri laget superdype rollespill, men også de har hatt en tydelig utvikling fra The Witcher til Cyberpunk.

What? Bobby Kotick ... her?
What? Bobby Kotick … her?

Fellesnevneren er at noen som teller når skuta skal styres har kommet frem til at hardbarkede rollespill er for smalt til å kunne oppnå den suksessen de vil ha, og at de tre viktigste designpillarene for nye rollespill er strømlinjeforming, strømlinjeforming og strømlinjeforming.

Og det er jo for all del greit, disse studioene skal få lage de spillene de vil og jeg elsker Cyberpunk, selv. Men suksessen til Baldur’s Gate III viser i alle fall at markedsforskningen som fortalte dem at rollespill forenkles og strømlinjeformes for å kunne oppnå suksess, er feil. For joda, Baldur’s Gate er et «stort» navn og litt av suksessen kan forklares sånn – men ikke tro at et nytt BioWare-rollespill med samme kompleksitetsnivå ville blitt noen mindre suksess, hvis de la like mye innsats i det.

Skjer det noen endring?

Shadowheart studerer det som for alt jeg vet (så langt) kan være en slags krystallkule.
Shadowheart studerer det som for alt jeg vet (så langt) kan være en slags krystallkule.

Okay, alt dette hadde jo vi som liker disse spillene egentlig en ganske god mistanke om allerede. Og det er vel lite som tyder på at de som styrer pengebokene i spillindustrien lærer så voldsomt mye av Baldur’s Gate III – utover, kanskje, at Dungeons & Dragons-lisensen er mer fristende nå enn den var i går på denne tiden.

Men det kan jo tenkes suksessen til Baldur’s Gate III i det minste gjør drakampen for andre utviklere litt lettere når noen i toppen presser på for å legge inn forenklinger. For selv om spillindustriens ledere sjeldent har så mye peiling på spill, er penger noe de skjønner seg på. Og selv om de største aktørene i sjangeren neppe endrer kurs, håper jeg det dette kan gjøre ting lettere for studioene på det neste steget i rangstigen – studioer som inXile, Obsidian, Warhorse og kanskje til og med Piranha Bytes.

Uansett, vi får først og fremst være glade på Larians vegne. De har gått i sin egen retning og satset «alt» på noe de tror på, og det er herlig å se at de får belønning for strevet. Og hvis du vil ha tak i meg denne helgen, må du til Forgotten Realms for å finne meg.

En kommentar om “Lærer vi noe av suksessen til Baldur’s Gate III?”

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.