Bli en trollmann for å redde en trollmann!
Gode, gamle spill er en serie med kortere tekster om klassikere og andre godbiter fra spillhistorien.
- Navn: Simon the Sorcerer
- Utvikler: Adventuresoft
- Utgiver: Adventuresoft
- Første utgivelsesår: 1993
- Originale plattformer: PC, Amiga og Acorn Archimedes
I en tid hvor eventyrspill dominerte spill-landskapet og hvor amerikanske LucasArts og Sierra On-Line dominerte eventyrspill-landskapet, kom Adventuresoft (tidligere Horrorsoft) i 1993 ut med et av tidenes mest britiske spill – Simon the Sorcerer.
Ja, spillmotorikk og spillmekanismer følger alle påkrevde eventyrspillregler, men visuelt og innholdsmessig skiller det seg veldig ut. La oss ta en titt!
Plottet
Protagonisten, Simon, er en vanlig britisk gutt som ved et uhell leser i en gammel bok («Ye Olde Spellbooke») han finner på loftet, og blir transportert til et parrallelt univers. Men tolv år gamle Simon legger seg ikke ned og griner av den grunn. For han har får en trollmannskappe og et brev med en enkel oppgave; å redde trollmannen Calypso, som igjen kan hjelpe ham tilbake til sitt eget univers.
Det er bare minst to haker;
1. Han må selv bli en trollmann (allerede her kommer et ekko fra et visst sjørøver-spill fra 1990…).
2. Han må beseire den onde Sordid for å befri Calypso.
Humoren er viktig
Spillet preges av en god dose humor, og de som har sett mye Monty Python og/eller lest mye Terry Pratchett vil definitivt både kjenne igjen humoren og nikke anerkjennende. Dette er godkjent!
Det er heller ikke så farlig med å bryte den såkalte fjerde veggen. Simon henvender seg dann og wann til deg som spiller eller refererer til deg overfor andre i spillet.
Utrolig vakkert
Jeg spilte dette spillet da det var ganske ferskt (det første ordentlige spillet jeg spilte på PC!), og det første som fenget meg var grafikken. Dette regner jeg fortsatt som et av de vakreste spillene jeg har spilt. Spillet har funnet sin helt særegne strek og er tro mot denne hele veien. Og i den streken er det farger! Fargebruken er ivrig og mettet, men fortsatt kontrollert.
Vakkert, nuff said!
Lyd
Stemmeskuespill har sjelden løftet noen spill for meg noe særlig, men Simon the Sorcerer er et hederlig unntak. Det var først når jeg spilte spillet på ny noen år senere og med stemmer at jeg «tok» mange av referansene i spillet. Skuespillet blåser enda mer erkebritisk liv i det meste av dialogen.
Jeg bruker gjerne litt spalteplass og superlativer på musikk i disse artiklene, men i dette tilfellet er det musikalske lydsporet dessverre en liten parantes. Det er helt okay, men tidvis litt… deprimerende? Jeg vet mange har gode minner til denne, men det gjelder ikke meg.
Utvikling og mottakelse
Spillkonsept er skapt av Mike Woodroffe, med sønnen Simon som forfatter. Mike og Simon har vært tydelige på at spillet er tungt inspirert av mye forskjellig, inkludert Monkey Island 2, brettspillet Dungeons and Dragons og bokserien Discworld til nevnte Terry Pratchett (som forresten mislikte Ringenes Herre). De har også uttalt at universet og spillet er skapt rundt karakterene og ikke rundt de logiske oppgavene du skal løse. Det kjenner man litt på når man spiller også.
Adventuresoft har maktet å lage et spill som er vakkert og morsomt, men det lugger tidvis i plott og oppgaver, og det er totalt sett krevende å spille seg gjennom. Selv måtte jeg enkelte ganger ty til kreative metoder for å finne ut hvordan jeg kom meg videre (jeg åpnet datafiler med dialogen i klartekst).
Oppsummert
Alt i alt fremstår Simon the Sorcerer som et friskt pust i en sjanger som i 1993 var på sin absolutte høyde. Kontrollene er kjente (SCUMM men ikke SCUMM), men grafikken er uventet frisk og humoren sitter som en kule. Skal du teste det ut, er en longplay på Youtube like greit. Om du må spille-spille det, så er det helt ok å google en walkthrough. Du er fortsatt godtatt i eventyrspillmiljøet.
Til slutt: en fun fact:
Spillet bruker gjennomgående frasen «Ye olde» som en referanse til masse middelalder-ting. Men visste du at det egentlig het «The olde»? Den gamle bokstaven «thorn» uttales «th» og er hentet fra vår egen Futhark. Bokstaven fantes ikke i pressen i gamle dager, og man erstattet den med Y i stedet. «Ye olde» er feil, men betydelig morsommere enn fasiten. Island bruker den fortsatt og den ser slik ut: Þ.
Simon the Sorcerer er tilgjengelig på Steam og GOG for PC, riktignok i en noe grell oppdatert versjon – men når du først har kjøpt den får du originalen som nedlastbart innhold. Spillet har også blitt lansert på mobil.
Bildene er hentet fra Mobygames.