Fem klassiske pek-og-klikk-eventyr fra nittitallet

… som ikke kom fra LucasArts eller Sierra.

Hvis vi skal snakke om klassiske pek-og-klikk-eventyr fra åtti- og nittitallet, er det så godt som garantert at diskusjonen preges av LucasArts og Sierra. Det var LucasArts som populariserte eventyrspill med pek-og-klikk-grensesnitt med Maniac Mansion, og det var også de som lanserte noen av sjangerens mest elskede spill. På den andre siden har vi Sierra, som pumpet ut en bråte utgivelser av varierende kvalitet, og generelt opplevde langt høyere salgstall enn konkurrenten.

Men det fantes også en rekke andre studioer som lagde pek-og-klikk-eventyr. Noen var spesialister på sjangeren, andre hoppet ut og inn av den ettersom det passet dem. I denne artikkelen har jeg funnet fem klassiske nittitallseventyr, fra fem forskjellige utgivere. Jeg har holdt meg til «erketypiske» pek-og-klikk-eventyr her, ikke spill som Myst, Under a Killing Moon, Sanitarium eller Legend-sortimentet for den saks skyld.

Jeg holder også til spill gitt ut under sjangerens storhetstid, så The Longest Journey får vente til en eventuell artikkel om eventyrspillperler fra tiden der «alle» mente sjangeren var død. Med det sagt, vil du helt sikkert oppleve at enkelte av dine favoritter mangler fra denne listen, så det er bare å gi lyd fra deg i kommentarfeltet.

Simon the Sorcerer.
Simon the Sorcerer. Bilde: Mobygames.

Simon the Sorcerer

Dette erkebritiske fantasyspillet fra Adventure Soft har alt – nydelig pikselgrafikk med massevis av fantastisk animasjonsarbeid, herlig musikk, vitser i lange baner, minneverdige bifigurer og et lastebillass med gåter (der ikke alle er like logiske, skal sies).

Simon the Sorcerer følger en engelsk snørrvalp ved navn Simon, som på mystisk vis transporteres til en magisk dimensjon der han får i oppgave å redde trollmannen Calypso fra klørne til onde Sordid, som bor i en borg midt i en uthulet vulkan og planlegger å ta over verden eller noe slikt. Spillets verden er full av klisjeer og referanser, med alt fra de tre bukkene Bruse til Rapunzel, og alt sammen behandles selvsagt fullstendig respektløst av hovedpersonen, som har en fornærmelse på lager til enhver situasjon.

Simon the Sorcerer er nok betydelig mer kjent (og elsket) her i Europa enn det er i USA. Spillet ble uansett en stor suksess, og fikk en populær oppfølger fulgt av et forhatt tredje spill, før serien merkelig nok havnet i tyske hender for et par greie, om ikke direkte minneverdige, utgivelser. Simon the Sorcerer er til salgs på GOG og Steam, sammen med oppfølgeren. Det er snakk om «oppgraderte» versjoner, men originalene er tilgjengelig som gratis ekstramateriale.

Beneath a Steel Sky. Bilde: Mobygames.
Beneath a Steel Sky. Bilde: Mobygames.

Beneath a Steel Sky

Revolution Software er fortsatt den mest anerkjente av de britiske eventyrspillutviklerene, og det er kanskje Broken Sword-serien de har hatt mest suksess med. Men spillet jeg vil trekke frem i denne artikkelen er det dystopiske Beneath a Steel Sky, satt til en skikkelig guffen fremtidsverden preget av tung forurensing, ekstreme klasseforskjeller og autoritære myndigheter.

Du spiller Robert Foster, som har vokst opp hos en stamme i en postapokalyptisk ødemarken etter de reddet deg fra et styrtet helikopter da du var barn. Men nå har sikkerhetsstyrker fra den massive byen Union City av ukjente årsaker kidnappet deg (og massakrert alle de andre i stammen din). Du klarer til slutt å flykte sammen med roboten din, Joey, og må nå komme til bunns (bokstavlig talt) i mysteriet rundt din plass i spillets verden.

Beneath a Steel Sky er et storslått eventyr som kombinerer humor og alvor på en måte som, i alle fall på nittitallet, var ganske uvanlig for sjangeren. Det ble raskt en favoritt, og populariteten bare økte da Revolution ga det ut helt gratis, for bruk med ScummVM. Så om du ikke har prøvd Beneath a Steel Sky før, har du faktisk ingen unnskyldning.

The Legend of Kyrandia: The Hand of Fate.
The Legend of Kyrandia: The Hand of Fate.

The Legend of Kyrandia: Hand of Fate

Hvis jeg sier Westwood Studios, er sjansene store for at du tenker Command & Conquer. Alternativt tenker du kanskje på rollespill som Lands of Lore eller Eye of the Beholder. Men dette amerikanske utviklerstudioet har en lang og rik historie med massevis av spill i ulike sjangere, inkludert flere eventyrspill. Deres mest kjente utgivelser i denne sjangeren er Kyrandia-trilogien, der Hand of Fate er spill nummer to.

I Hand of Fate spiller du alkymisten og magikeren Zanthia, som må legge ut på en lang reise i en fargerik fantasiverden for å finne ut hvorfor den er i ferd med å forsvinne, bit for bit. Resultatet er et stort og underholdende eventyr, som kanskje ikke skilter med den mest spennende handlingen, men som likevel fenger fra start til mål. Ikke minst fordi du aldri helt vet hva som venter rundt neste hjørne, annet enn at det antakeligvis er ganske moro. Spillet er også preget av humor, skjønt av en litt vennligere karakter enn den vi får i Simon the Sorcerer, og siden Westwood Studios var eksperter på å lage VGA-grafikk er de flotte miljøene også en fryd å utforske.

Kyrandia-serien fikk tre spill totalt. Det første, som jeg har skrevet et tilbakeblikk på et annet sted her på nettstedet, er et sjarmerende spill med noen ganske frustrerende elementer. Det siste har en grafikkstil ikke alle er like komfortable med, men regnes også som et svært solid spill (og er i manges øyne seriens beste). Hele trilogien er tilgjengelig på GOG.

Star Trek: 25th Anniversary. Bilde: GOG.
Star Trek: 25th Anniversary. Bilde: GOG.

Star Trek: 25th Anniversary

Dette Interplay-utviklede eventyrspillet er kanskje ikke den mest åpenbare kandidaten for en artikkel som dette. Men dette spillet nyter stor popularitet, spesielt på den andre siden av dammen, og det viser hvordan denne sjangeren var – og er – et svært godt valg for spillmatisering av bøker, filmer og serier. Der andre lisensspill ofte er actionspill som har fint lite til felles med merkevarene de er basert på, er dette et spill som fanger TV-seriens kombinasjon av utforsking, problemløsning og action på en perfekt måte.

Spillet følger den originale Star Trek-gjengen på eventyr både i rommet og på ulike planeter, i en serie episoder som hver fungerer som en «skikkelig» TV-episode. Og utrolig nok klarte Interplay å få de originale Star Trek-skuespillerne (William Shatner, Leonard Nimoy, DeForest Kelley, James Doohan, George Takei, Walter Koenig og Nichelle Nichols) til å gjenta rollene sine i dette spillet. Det er ikke for ingenting at dette spillet av mange regnes som det ultimate Star Trek-spillet selv om enkelte aspekter – slik som romkampene – ikke fungerer helt knirkefritt.

Star Trek: 25th Anniversary fikk forresten en oppfølger i samme stil, ved navn Judgment Rites. Den regnes også som en genuin klassiker, og de lærde (altså spillerne) strides om hvilket av de to spillene som er best. Sannsynligvis er det lurest å bare se på dem som ett stort spill, som fullfører historien om det originale Enterprise. Begge spillene er tilgjengelige både på GOG og Steam.

Toonstruck. Bilde: GOG.
Toonstruck. Bilde: GOG.

Toonstruck

Det nyeste av spillene i denne artikkelen er Toonstruck, som er en surrealistisk sak ikke helt ulik filmklassikeren om Roger Rabbit. I Toonstruck spiller du en tegnefilmskaper ved navn Drew Blanc, spilt av smått legendariske Christopher Lloyd, som på mystisk vis blir sugd inn i TV-en sin og havner i tegnefilmverdenen han selv har skapt. Her treffer han det underlige vesenet Flux Wildly, spilt av Homer S… jeg mener, Dan Castallaneta, og sammen må de stoppe en galning som prøver å ødelegge det idylliske tegnefilmlandet.

Det aller meste av grafikk i Toonstruck er håndtegnet, med ett ganske vesentlig unntak – hovedpersonen selv. Utviklerne har nemlig filmet Christopher Lloyd labbe rundt og gjøre eventyrspillting i virkeligheten, og overført ham til spillet. Ah, og Lloyd og Castallaneta er ikke de eneste kjente stemmene du får høre i dette spillet. Tress MacNeille fra The Simspsons er også med, og det samme er for eksempel Tim Curry og MASH-veteranen David Ogdon Stiers.

Toonstruck ble utviklet av et selskap som het Burst Studios, og var deres første spill. Uheldigvis var eventyrspillsjangerens gullalder på hell da det kom ut, og takket være manglende markedsføring floppet det på markedet – riktignok solgte det cirka 150 000 kopier, men det var ikke i nærheten av nok til å hente inn de skyhøye produksjonskostnadene. Burst ble til slutt kjøpt av EA, og dermed kan du jo gjette hvordan det gikk med dem. Toonstruck er i alle fall tilgjengelig på GOG og Steam.

Les også:

Merk: Jeg har lagt inn kjøpslenker i denne artikkelen fordi det virker som en grei ting å gjøre, all den tid dette er veldig gode spill. Men det er altså noe jeg har gjort på eget initiativ for å gjøre artikkelen nyttigere, og jeg er ikke på noen måte affiliert med eller sponset av verken GOG, Steam eller ScummVM.

2 kommentarer om “Fem klassiske pek-og-klikk-eventyr fra nittitallet”

  1. Gode spill alle sammen! Et annet jeg liker å trekke frem er Universe fra Core Design. Det er vel bare de som spilte det som husker det idag, men det var konge og burde ikke glemmes. Jeg skrev ganske nylig en hel del om det på spillegal-forumet: http://www.spillegal.no/threads/hva-er-det-du-har-i-hylla-der.19938/post-797351 om det er lov å plugge seg selv. ;)

    Jeg husker og KGB som jeg tror burde få prisen for det mest spillerfiendtlige pek-og-klikk spillet noensinne. Failstates som du ikke engang vet at du utløste før mye senere når agenter plutselig arresterer deg, og som ikke engang forteller deg hva du gjorde galt eller når du gjorde det. Lykke til.

    Kan jo også nevne Lure of the Temptress som var spillet Revolution laga før de laga Beneath a Steel Sky. Forsøkte noe nyskapende ved at alle figurer i spillet levde sitt eget liv og utførte handlinger selv om du ikke var der. Man måtte være på rett sted og rett og slett vente på rett tid noen ganger, så de lyktes ikke helt med å gjøre det interessant. Men det er et godt spill likevel.

    Cruise for a Corpse fra Delphine er og en klassiker i min bok. Lyst til å spille et Agatha Christie-type mysterie? Værsågod!

    • Universe har jeg så vidt prøvd, husker jeg var veldig interessert i det da jeg hadde Amiga, men det var først da jeg hadde fått meg PC en hel del år senere at jeg faktisk fikk prøvd det. Samme med Lure of the Temptress (mens Cruise for a Corpse spilte jeg faktisk en hel del). Alle er spill jeg har lyst til å ta opp igjen.

      Plugg i vei, kul post (dette hadde jeg gjerne publisert på Spillhistorie om du hadde hatt lyst, hint hint). Morsomt nok ser jeg at du også har skrevet om det neste spillet som etter planen skal få tilbakeblikk her. Spilte gjennom et kampanjebrett av Hired Hvafornoe i dag, faktisk. :)

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.