Lyninntrykk: Sociable Soccer 24

Sensible Soccer-veteranens nyeste fotballspill er ikke noe Sensible Soccer. Men det er litt gøy.

Sensible World of Soccer er fortsatt det fotballspillet jeg liker best, selv om det kan tenkes FIFA-serien kombinert har endt opp med mer spilletid i årenes løp. En av utviklerne bak Sensible Soccer-serien, Jon Hare, er nå tilbake med et nytt fotballspill: Sociable Soccer 24. Eller, okay, «nytt» er litt misvisende. Historien om Sociable Soccer har gått i mange år allerede, og etter en relativt håpefull start i 2017 så det lenge stygt ut for spillet. Men selv om «early access»-versjonen på PC ble trukket fra markedet, kom det etter hvert ut på mobil. Og nå er en ny versjon ute på PC.

Sociable Soccer 24.
Sociable Soccer 24.

Jeg kjøpte Sociable Soccer da det først dukket opp i «early access» på Steam, og skrev også en artikkel om spillet da. Det hadde sine problemer, men jeg syntes det virket lovende og så for meg at det kunne bli riktig så godt om utviklerne valgte riktig vei videre. Hva som egentlig skjedde bak kulissene aner jeg ikke, for utviklerne var ikke veldig flinke til å kommunisere med spillmiljøet. Men det må nok ha vært et par feilsteg underveis.

Uansett, det var den gangen. Nå, seks år senere, har Sociable Soccer 24 kommet ut på PC og hvis du eier den første utgaven av Sociable Soccer på Steam, får du den nye gratis. Det er fint, for prisen har mer enn doblet seg siden sist det var på markedet, i alle fall her til lands. Jeg har brukt i overkant av halvannen time med spillet nå, og det er langt fra nok til å komme med noen ordentlig dom. Men jeg kommer neppe til å bruke så voldsomt mye mer tid med det, så her er noen kjappe tanker i alle fall.

For å bare ta det viktigste først: Dette er ikke det nye Sensible Soccer. Jeg sier ikke at det er et dårlig spill, men hvis du kjøper det i den tro at du får en åndelig oppfølger til den gamle klassikeren, blir du skuffet. Dette føles mye mer som FIFA Lite enn SWOS 24.

Spillerne er samlekort

Ja, han er her og.
Ja, han er her og.

Spillet lar deg velge mellom en hel bråte ekte lag, inkludert alle i Tippeligaen. Men det har en ganske annerledes karrieremodus enn det jeg hadde forventet. Spillerne er nemlig helt tilfeldig utvalgt fra alle lagets klubber, og da jeg forsøkte meg med Bodo (som laget heter) hadde det bare én nordmann. Alle spillerne presenteres som samlekort med ulike kvaliteter, og i kampanjen vinner du gradvis nye kort som representerer spillere, og kan oppgradere de du har ved å ofre kort (spillere) du ikke ønsker.

Alle lagene satt sammen på samme måte, så uansett hvilket du velger vil det være sånn omtrent like godt i starten. I spillets verden kan altså Bodo fint hamle opp med storheter som Roma, Celtic og Bæsjiktas (som de burde hete). Eh, okay.

På banen går det raskt, med et responsivt og lettlært kontrollsystem lett gjenkjennelig for alle som har spilt FIFA-spillene. Det er egentlig ganske gøy. Men det føles også veldig enkelt, og der Sensible World of Soccer kan beskrives som «lett å lære, vanskelig å mestre», er Sociable Soccer 2024 lett å mestre også. Det hjelper nok ikke at datamotstanderne, selv på «hard», er utrolig lette å slå. Eller at spillet har de mest talentløse målvaktene sett siden Sociable Soccer i 2017. Skjønt her er det «heldigvis» likt for begge lag.

Bodo-Barcelona 8-2

Spillet har også ovenfra-og-ned-kamera, men det klarte jeg ikke å aktivere med min Xbox One-kontroller.
Spillet har også ovenfra-og-ned-kamera, men det klarte jeg ikke å aktivere med min Xbox One-kontroller.

Jeg tapte riktignok min første ordentlige kamp, men etter det har det kun vært én uavgjort. Resten har jeg vunnet, vanligvis med nok mål til at det hadde havnet i overskriftene. Det blir riktignok litt vanskeligere når man skrur på «hardcore» kontrollsystem, for da er det ingen sikteassistanse overhodet, men det er fortsatt ikke vanskelig nok til at tap er særlig aktuelt. Det eneste «hardcore» egentlig resulterer i er at du bommer mye oftere fordi tankene dine går raskere enn fingrene fysisk klarer å flytte siktestikka.

Men altså, det er fortsatt litt gøy. Og det klarer blant annet å skape en viss spenning med «win streak»-systemet, der du belønnes med nye spillere etter å ha vunnet en viss mengde kamper. Her kan du så velge å ta sjansen på å vinne flere kamper for å få en bedre spiller, eller ta den du får. Helt på slutten av min første «win streak» var det faktisk en viss nerve i kampene.

Så jeg vet ikke. Jeg tenker jo det er plass til et spill som dette på markedet, men til 350 kroner bør det nesten være litt mer kjøtt på beina her. Allerede nå er det nyeste FIF… jeg mener, EA Sports FC-spillet på Steam-salg til en billigere penge enn Sociable Soccer 24 (selv om forskjellen kun er på 50 øre), så noen kjøpsanbefaling får det ikke. Så er jeg samtidig glad for at på tross av Sociable Soccers samlekortfokus, har det ikke en eneste mikrotransaksjon, og jeg håper jo at det blir en slags suksess slik at Hare og gjengen kan komme sterkere tilbake neste år.

Oppdatering: En oppdatering om en oppdatering. Spillet har fått en oppdatering med spesifikt fokus på vanskelighetsgraden, og jeg syntes det har hjulpet litt. Jeg vinner fortsatt alle kampene, men jeg må gjerne kjempe litt mer nå, og jeg føler at motspillerne er bedre til å posisjonere seg. Så det er bra. Uheldigvis hadde nettet mitt tydeligvis hikke da jeg skulle prøve denne oppdateringen, med det resultat at spillet ikke lot meg starte siden det ikke kunne nå serveren sin, så det krever tydeligvis nett selv når man spiller alene. Det er jo ikke så bra.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.