Bli med på en minneverdig reise med Orientekspressen.
The Last Express starter i Paris 24. juli 1914, fire dager før første verdenskrig bryter ut. Du spiller som den amerikanske doktoren Robert Cath, som er på rømmen fra politiet, mistenkt for et mord i Irland. Han har blitt invitert om bord på Orientekspressen av sin venn Tyler Whitney, og for å komme om bord uten å bli sett av politiet hopper han på toget i fart ikke lenge etter det har forlatt Paris.
Handlingen foregår i førsteperson, hvor du beveger deg rundt ved hjelp av å klikke på ikoner på skjermen for å indikere retningen du vil se eller gå i. Du har ikke muligheten til å se deg fritt rundt, og perspektivet er alltid låst.
Eventyrspill i sanntid
Det mest unike med dette eventyrspillet er at handlingen foregår i sanntid. Alle karakterene om bord på toget har skriptede handlinger som skjer på faste tidspunkt, og om du ikke er der det skjer, så får du det ikke med deg. Dette gjør at spillet føles veldig virkelighetsnært, og du blir på en måte slengt rett inn i en BBC-serie om Mordet på Orientekspressen.
Ulempen er at du kan gå glipp av veldig mange ting, og det er også lett å sette seg fast. Heldigvis kan du når som helst spole tilbake tiden om du tror det er noe du har gått glipp av, eller om du ender opp med en av spillets mange «game over»-slutter, hvis du ikke finner ut av noe i tide.
I en del tilfeller er det veldig lett å tro at du har gått glipp av noe, men i virkeligheten må du bare vente på at det du skal finne ut av faktisk skjer. Det gjør at The Last Express er et av de tregeste eventyrspillene jeg noensinne har spilt, så dette er virkelig et spill fra en annen tid. Her må du ha god tålmodighet, og du må mane fram din indre Poirot og ikke stresse. Du må også regne med å bruke lang tid på å finne ut av ting. For en spiller med mindre tid enn i gamle dager, vil jeg anbefale å ha en guide ved din side, som du kan referere til om du er usikker på om du har gått glipp av noe, eller om det bare ikke har skjedd enda.
Karakterer og historie med imponerende tyngde
Om du tar deg god tid så kan du hele tiden overhøre interessante samtaler om bord på toget. Disse bringer ikke nødvendigvis historien videre, men som gjør at motivene til karakterene om bord får både tyngde og overbevisning. Her har det blitt gjort et imponerende stykke arbeid av manusforfatterne. Alle karakterene om bord på toget representerer land fra de ulike aktørene i første verdenskrig, og alle snakker sitt eget originalspråk og det er det høy klasse over. Dette er også en tidsepoke i vår historie som ikke så ofte har blitt portrettert på spill, og i alle fall ikke på en så seriøs måte som her.
Prince of Persia
Hovedhjernen bak spillet er Jordan Mechner, mest kjent for plattformklassikeren Prince of Persia, og i tillegg Karateka, som nå har blitt veldig aktuelt på grunn av spillbevaringsprosjektet The Making of Karateka. The Last Express er allikevel hans magnum opus. Det er fascinerende å se hvor langt spill hadde kommet fra 1989 til 1997, og ambisjonsnivået han viste med dette spillet. Mechner startet selskapet Smoking Car Productions for å lage The Last Express helt tilbake i 1993. Han var inspirert av Myst, som hadde kommet samme året, og Infocoms Deadline fra 1982. Målet var å skape et spill som visket vekk linjene mellom film og spill, noe som ikke var mulig tidligere på grunn av tekniske begrensninger.
Art nouveau og rotoscoping
Spillet har en veldig unik grafikkstil, og spesielt karakterene i spillet, som er tegnet i en art nouveau-stil, og animert ved hjelp av rotoscoping. Dette er en teknikk Mechner også brukte i Prince of Persia. Alle karakterene i spillet er ekte skuespillere, og for å spare tid og penger brukte utviklerne filmopptak av dem for så å tegne over stillbilder fra opptakene. Noen mener at den relistiske stilen selve toget har kræsjer veldig med grafikkstilen til karakterene, men jeg hadde ingen problemer med dette, og synes spillet ser veldig lekkert ut.
Flopp og nyversjoner
The Last Express ble en gedigen kommersiell flopp. Budsjettet til spillet gjorde det ikke akkurat lettere heller. Det måtte ha blitt et av de mest solgte spillene noensinne på det tidspunktet om det skulle tjent inn de 5-6 millioner dollarene spillet kostet å produsere.Det hjalp heller ikke at spillet måtte skippes på 3 CD-er.
Etter mye fram og tilbake med rettighetene til spillet, klarte Mechner å få tilbake rettighene til spillet, og sammen med utgiveren DotEmu lanserte de i 2012 og 2013 mobilversjoner av spillet til både iOS og Android. I 2013 slapp de også en Gold Edition på Steam som oppdaterer brukergrensesnittet og inkluderer hint, skylagring og achievements. Disse endringene har ikke blitt tatt veldig godt i mot av spillerne fordi de er forstyrrende, samtidig som de har fjernet en del små detaljer i originalspillet. Derfor vil jeg helt klart anbefale at du spiller originalen i stedet for en av de andre versjonene.
Et unikt spill, ulikt noe annet
The Last Express er kjent som en av de store eventyrspillklassikerne, og med god grunn. Jeg klarer ikke komme på et annet spill som er i nærheten av å prøve på noe av det samme som dette spilllet. Det historiske bakteppet gjør den veldig gode og seriøse historien enda mer dramatisk. Sanntidsaspektet av spillet gjør at det aldri kunne blitt en kommersiell suksess i dag. Det kunne det tydeligvis ikke tilbake i 1997 heller, men da var nok hovedgrunnen at eventyrspillene, som hadde dominert markedet så lenge, var på god vei inn i glemselen, mens mer actionorienterte spill tok helt overhånd.
Spill originalen i dag
Den oiginale MS-DOS-versjonen er heldigvis fremdeles til salgs på GOG, og med disse oppdateringene i «DOSBox» fungerer den helt utmerket.
- Finn katalogen du har installert The Last Express og åpne fila dosboxTLE.conf
- Let etter de tre egenskapene «fullresolution», «output» og «scaler» og oppdater verdiene til det følgende:
fullresolution=1280×960
output=opengl
scaler=normal2x forced
Lagre fila og start spillet på vanlig måte.
Fakta:
- Navn: The Last Express
- Utvikler: Smoking Car Productions
- Utgiver: Broderbund
- Første utgivelsesår: 1997
- Originale plattformer: MS-DOS, Windows, Mac OS
Dette spilte jeg først i «voksen» alder, og hadde aldri hørt om det i min ungdom. Det var nettopp sanntidsaspektet jeg digget. Etter å ha spolt tiden tilbake litt, oppdaget jeg plutselig en helt ny hendelse et annet sted på toget. I tillegg mener jeg å huske at også historien var ganske spennende, med flere karakteristiske personligheter du støter på.