Inntrykk: Dungeons of Hinterberg

Bli med på en fargerik ferie i fjellheimen.

Dungeons of Hinterberg er en sjelden fugl i flokken av spill som stadig yngler fra verdens indie-utviklere. På den ene siden grafser utvikler Microbird til seg ideer fra både Zelda og Persona-seriene, men de har på ett og annet vis klart å gjøre disse to hovedinspirasjonskilder til noe større enn sine bestanddeler.

Dungeons of Hinterberg.
Dungeons of Hinterberg.

Hverdagsmagi

Du spiller som den unge advokaten Luisa som har reist på ferie til den idylliske alpelandsbyen Hinterberg. Dette har blitt en ettertraktet turistdestinasjon fordi det nylig har blitt oppdaget 25 magiske grotter som turistene kan utforske for å få et velkomment avbrekk fra hverdagen. Siden Luisa er utbrent fra jobben og usikker på om det var så lurt å være flink pike fra barndommen av, fristet det vel med en magisk ferie.

Spillet deles hovedsakelig opp i to deler: utforskning av magiske grotter på dagtid og sosialisering med andre eventyrere, turister og fastboende på kveldstid. Her kommer sammenligningen med Persona-serien, men for meg personlig lykkes Hinterberg i større grad med å få meg interessert i dialogene mellom de høyst elskverdige karakterene. Det er ikke det at Persona-spillene ikke har interessante karakterer også, men her får vi en fin kontrast mellom de hverdagslige og høyst gjenkjennelige problemene til Luisa og gjengen på den ene siden, og de magiske grottene med sine gåter og monstre på den andre.

Dungeons of Hinterberg.
Dungeons of Hinterberg.

En levende tegneseriestripe

Når vi først snakker om kontraster, så må spillets aldeles nydelige grafikk og design nevnes. Spillet presenteres i den teknikken vi kjenner fra spill som Zelda: The Wind Waker og den (nå muligens glemte?) PS2-perlen Okami. Det er også brukt en teknikk som kalles «halvtone» eller «two-tone», du vet disse prikkene du noen ganger ser lage bildene i trykte papiraviser. Dette gir spillet en unik visuell stil som også er understøttet av en fargepalett som jeg bare kan beskrive som «europeisk» – kanskje fordi det minner meg om det franske klatrespillet «Jusant», som for øvrig også var en nydelig opplevelse. Det føles ofte som man spiller en animert versjon av en god gammel tegneserie, men i full 3D.

Skyhøye ambisjoner, men ikke helt fjellstøtt

Spillets mekanismer i de forskjellige grottene er godt gjennomført, og selve slåssingen minner mye om den du finner i Twilight Princess eller The Wind Waker. Gåteløsningen er også gjenkjennelig fra disse spillene og har et jevnt og fint vanskelighetsnivå som får meg til å føle meg smart uten at det blir frustrerende. De mest imponerende og ikke minst underholdende grottene leker med perspektivet, og du får alt fra Super Mario Galaxy-planeter til Escher-aktige tablåer som kan få deg til å klø litt ekstra i skolten.

Dungeons of Hinterberg.
Dungeons of Hinterberg.

Microbird har også våget å låne gameplay fra vidt forskjellige sjangre, og jeg har sust ned fjellsider som om det var et snowboardspill à la SSX, og flydd på vinden i en slags versjon av Space Harrier. En enorm kjærlighet til selve spillmediet skinner igjennom her.

Det er noe teknisk småpirk i spillet; bildeoppdateringen sliter fra tid til annen og enkelte små bugs dukker opp, men ingen av disse var fremtredende nok til å senke spillegleden. Det siste hakket av finpuss mangler også i noen av utsvingene i andre spillsjangre, men dette er som forventet. Microbird er nå på sitt største med 10 ansatte, og detaljnivå og raffinement er derfor ganske imponerende.

Konklusjon

Uten å avsløre for mye så fortsetter spillet å overraske med nye egenskaper du kan bruke i grottene, samt i historien som utspiller seg i byen Hinterberg. Spillet er et av de få som har holdt meg trofast i min skjermtid hele veien til slutt, en sjeldenhet i disse tider med digitale biblioteker og brutal backlog.

Dungeons of Hinterberg.
Dungeons of Hinterberg.

Til tross for småpirk i presentasjon og teknisk utførelse så har jeg ikke annet valg enn å elske dette spillet. Jeg savner det faktisk her jeg skriver, og ble nesten litt nedfor da spillet var over. Heldigvis er det fullt mulig å starte en ny gjennomspilling på høyere vanskelighetsgrad.

Nå krysser jeg fingrene for at spillet selger nok til at vi får en oppfølger, eller kanskje noe helt nytt fra disse oppfinnsomme østerikerne.

Dungeons of Hinterberg er tilgjengelig nå, på PC og Xbox. Mer informasjon finner du på det offisielle nettstedet. Her er en trailer:

En kommentar om “Inntrykk: Dungeons of Hinterberg”

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.