Knights MZ-80K Library – del 1

Bli med når Joachim starter et nytt megaprosjekt. Denne gangen på en datamaskin fra 1978!

Det er lenge siden jeg har startet på et tullete prosjekt av den typen der jeg spiller meg gjennom en stor samling spill (og andre ting), så … hvorfor ikke starte på et nytt tullete prosjekt der jeg spiller meg gjennom en stor samling spill (og andre ting)?

Jeg har klart å komme opp med noen ganske obskure ideer for artikkelserier i årenes løp, men denne gangen tror jeg kanskje jeg har satt rekord. For det jeg skal jobbe meg gjennom i denne serien er Knights Computers MZ-80K Library Cassette 1!

Okay, så hva er så Knights Computers MZ-80K Library Cassette 1, spør du? Det er en samling spill og nytteprogrammer for den tidlige, japanske hjemmedatamaskinen Sharp MZ-80K. Den ble introdusert i 1978, og gjorde det godt både i Japan og her i Europa. Du kan lese mer om maskinen på Wikipedia, men årstallet 1978 er vel i seg selv et lite hint om at den ikke har de helt store grafiske egenskapene. Knights Computers var en skotsk butikk og etter hvert også programvaredistributør, og denne kassetten er en samling programvare og spill de hadde fått fatt i.

Ideen bak samlinger som dette var å gi tidlige dataeiere tilgang på et greit programvarebibliotek i en tid der det åpenbart ikke bare var å gå på Steam, eller Elkjøp for den saks skyld, for å finne nye spill til maskinen din. Knights var også en Sharp-forhandler, så antakeligvis ble denne kassetten inkludert med nye maskiner, enten gratis eller for en liten ekstrasum.

Kassetten har blitt digitalisert og lagt ut på nettet av Ben Coffer, som driver nettstedet Sharp MZ Software Archive. Jeg vet at han bruker mye tid, krefter og penger på å skaffe programvare og spill for disse maskinene, digitalisere dette og legge det ut på nettet. Mye av det han har fått fatt i og lagt ut, har ikke tidligere vært tilgjengelig og ville derfor forsvunnet for godt når kassettene (og i noen tilfeller diskettene) sier takk for seg for godt. Noen av dem har faktisk allerede gjort det, men Coffer og andre i miljøet har klart å restaurere dem slik at innholdet kunne reddes.

Dette er superviktig arbeid, ikke minst fordi Sharp MZ-80K er en lite kjent plattform i dag og det rett og slett ikke er noe fokus på bevaring av programvare for denne plattformen. Og denne serien er dermed ment som en liten takk til Coffer og andre som driver på med det.

Okay, nok introduksjon. Som vanlig vil jeg gå gjennom programmene i den rekkefølgen de ligger på kassetten. Så vi starter med …

MZ-80K

Den første filen er en liten demo som byr på noen skjermbilder med «grafikk», akkompagnert av noen kjente toner i form av pipemusikk. Så avsluttes den med instruksjoner om hvordan man skal avslutte programmet som kjører og laste inn neste program på kassetten.

Det er denne demoen alle bildene i artikkelen (så langt) har blitt hentet fra.

Hvis man tenker seg at en ny kjøper fikk denne kassetten med maskinen sin, og at dette var den første datamaskinen personen eide (eller kanskje til og med prøvde), ser jeg absolutt at selv en enkel demo som dette kunne være fascinerende.

Jeg må forøvrig påpeke at alle programmene og spillene på denne kassetten er laget i programmeringsspråket BASIC. Dette var det vanligste programmeringsspråket for 8-bit-maskiner, og siden halvparten av poenget med å eie en datamaskin sent på syttitallet eller tidlig på åttitallet var å lage ting med den, fulgte det med de fleste maskinene.

Mens BASIC var innebygd i ROM-brikken til for eksempel Commodore 64, måtte man på Sharp MZ-80K laste det inn manuelt. Dermed gir det mening at den første demoen på kassetten også forklarer hvordan man skal avslutte et BASIC-program, slik at nye brukere slapp å starte maskinen og laste inn BASIC på nytt for hvert program de ville prøve.

Fashion

Et moteshow i SharpSCII. Og vi kan like godt ta det begrepet med en gang; Sharp MZ-80K tillater ikke individuell kontroll over pikslene på skjermen, i stedet er man avhengig av grafikk laget ved hjelp av maskinens tegnsett. Det er lagret i en ROM-brikke på hovedkortet og kan ikke endres. Men de 256 tegnene det består av har mer enn bare bokstaver og tall, siden skaperne av maskinen skjønte at det kom til å bli laget spill og andre grafiske programmer med den og dermed la inn alt fra det vi kanskje kan beskrive som primitive emoji-er til tegn spesialdesignet for å bli brukt til å lage rudimentære tegninger med. Skjermen har plass til 1000 individuelle tegn, i et (usynlig) rutenett på 25×40.

Så her får vi et dame og en katt, og ved jevne mellomrom skifter damens kjole grafikk. Samtidig pipes det ut noe klassisk musikk – Til Elise, og et annet stykke jeg ikke husker navnet på her og nå. Jeg skal prøve å være snill mot disse gamle programmene i denne serien, men maskinens variant av PC-piperen kommer jeg til å ha ekstremt lite tålmodighet med.

Clock

Ei digital klokke som dekker hele skjermbildet. Jeg kan nesten se for meg hvordan tidlige Sharp-brukere hadde maskinen som et møbel i stua, og lastet inn denne klokka for å kjøre når de ikke brukte den. Snakk om «state of the art!»

Men jeg får ikke stilt klokka (maskinen har ikke klokkebatteri, og jeg er ikke sikker på hvordan jeg stiller klokka i denne varianten av BASIC), så den gjør ingenting. Hadde jeg laget dette programmet, så hadde jeg bedt brukeren om å skrive inn klokkeslettet ved oppstart, men hei. Jeg skulle være snill, sa jeg jo.

Take-Down Game

Dette er en variant av «mattespillet» NIM, der du spiller mot datamaskinen. Konseptet er som følger: Du har mellom en og åtte rader med steiner, og hver tur får du plukke så mange steiner du vil fra én av radene. Når du har plukket, er det motspillerens tur. Poenget er å plukke den siste steinen. Du velger selv om du vil starte eller la datamaskinen starte.

Det som er litt kjedelig med å spille NIM mot dataspillmaskinen, er at dette er et «løst» spill. Det har en oppskrift som alltid vinner. Selv en Sharp MZ-80K finner lett ut hvordan den skal komme i mål som seierherre, og den eneste måten å vinne på er om du spiller helt perfekt selv. Med en gang du gjør en feil, utnytter datamaskinen dette og plasserer spillet i en posisjon der den har en klar rute til seier uansett hva du foretar deg og uansett hvor langt det er igjen.

Samtidig er det gøy å prøve å finne ut av løsningen selv. Så dette blir egentlig mer en puslenøtt med en løsning enn et spill – og frem til du har skjønt løsningen på nøtten, er det for så vidt gøy å holde på med dette. Det tar kort tid å lære seg å identifisere tapte posisjoner, men så var det det å finne ut hvordan du skal få datamaskinen inn i dem i stedet for å havne der selv…

Take-Down Game funker helt fint, sånn sett. Jeg hadde dette spillet på min Sharp MZ-80A i barndommen, og jeg husker at jeg gikk fra å syntes det var skikkelig teit (fordi det ikke hadde action og jeg ikke skjønte bæret) til å bruke ganske mye tid på det, og ha det moro med det. Jeg hadde selvsagt også fryktelig få alternativer, men det forringer ikke gleden jeg en gang opplevde ved å spille dette spillet.

• Øyh, visste du forresten at det første norske dataspillet noensinne var en variant av NIM?

10 Pin Bowling

Dette er et tekstbasert bowlingspill, riktignok med animert SharpSCII-grafikk. Jeg kan nok tenke meg at hadde jeg hatt det på min MZ-80A i barndommen, ville jeg brukt litt tid på dette og.

Kort sagt velger du mellom syv posisjoner å kaste ballen fra, og så velger du mellom tre typer kast («slice», «straight» og «hook»). Så får du se resultatet. Avhengig av valget vil ballen enten dra mot venstre, høyre eller gå sånn omtrent rett-frem. Men ballen påvirkes også av tilfeldigheter, så selv om du finner «perfekt» posisjon og kast, kan resultatet bli mindre optimalt.

Jeg tror nok et tekstbasert bowlingspill kan fungere relativt godt, men da må du få flere valgmuligheter og rom for strategi enn her. Ah, og man må kunne være flere spillere, for du skal være skremmende glad i bowling for å gjøre det alene.

Men 10 Pin Bowling får bonus for animasjonene, og det er faktisk noe merkelig vanedannende over spillet. Da jeg endelig fikk «strike» – ved å først trykke 4 og så 2, noe jeg hadde gjort mange ganger uten tilsvarende resultat – følte jeg det som en ordentlig liten seier. Så … er dette et godt spill? Nei, det er vel ikke det. Tar jeg en kjapp runde til før jeg hopper til neste spill? Ja, jeg gjør nok det. 4 og 2 ftw!

Det var det for i dag. Jeg håper du syntes det var artig å bli med på denne første biten av min reise gjennom Knights MZ-80K Library, selv om jeg selvsagt skjønner at dette er noe smalt lesestoff. Men følg med neste gang, for da blir det nakne pupper og alt mulig!

Kassetten i toppbildet er det Ben Coffer som har tatt bilde av. Bildet er brukt med tillatelse.