Spillmesse 2024 var en glede å besøke

Her er en liten rapport fra Sørlandets største spillarrangement.

Spillmesse 2024 gikk av stabelen i lokalene til Sørlandets Travpark i Kristiansand denne helgen, og jeg var der store deler av lørdagen. Det var en ordentlig herlig opplevelse – denne messa er ikke like stor som Sandefjords Retromesse, men den har et tydeligere spillfokus og et unikt samarbeid med den lokale arkade- og flipperspillklubben High Score (samt ekspertisen i miljøet rundt klubben), som er med å sikre at dette er en messe du rett og slett ikke kan gå glipp av hvis du er en retrospillentusiast og befinner deg innen rimelig avstand til Kristiansand.

Konsoller, datamaskiner og arkadespill

Som i Sandefjord var selve messearealet fordelt mellom ulike selgere og andre utstillere på den ene siden, og en stor utstilling med spillmaskiner fra hele spillhistorien på den andre. De tilgjengelige maskinene inkluderte så godt som «alle» de klassiske konsollene, men det var også rikelig med datamaskiner. Commodore var selvsagt godt representert, med rikelig av ulike modeller (inkludert en rad med Amiga 1000, 2000, 3000 og 4000 ved siden av hverandre – ganske kult), men vi fikk også mer obskure saker slik som en norsk Tiki-100 og min favoritt, Sharp MZ-700. Seks gamle PC-er med Duke Nukem 3D koblet opp i LAN var også på plass.

Men det kanskje største trekkplasteret var de mange arkademaskinene og flipperspillene. Disse maskinene var viet mye plass, og så lenge jeg var der var det så godt som alltid fullpakket rundt dem. Dette er ikke rart – det er noe helt eget med disse store maskinene, og jeg tipper at for mange unge var dette første gang de i det hele tatt så en slik i levende live. Jeg tipper også det var en liten åpenbaring for mange eldre å se dem igjen, og i et så stort omfang. For de lokalkjente må det ha vært litt som å plutselig gå 30 år tilbake i tid, til den gangen spillehallen Midnight var på sitt mest populære. Bare at mange av disse automatene er topp moderne.

De fleste arkademaskinene kom fra High Score, men Universitetet i Agder stilte også med en arkadeautomat, et par tøffe racingrigger og dansespillet StepManiax. Der var det alltid kø, naturlig nok. Alt i alt var det massevis av moro her, og jeg er vanvittig imponert over jobben som ble gjort for å sette opp og forberede hele den «interaktive» delen av messa. Hvis man kun kom for spillene og maskinene, tipper jeg man kunne holdt på en hel dag og fortsatt ikke ha fått gitt alle spillene den oppmerksomheten de egentlig fortjener. Godt messa var åpen både lørdag og søndag.

Hyggelige priser, hyggelige selgere

Men Spillmesse 2024 hadde altså også en stor markedskomponent, og her ble jeg også positivt overrasket. Jeg klagde litt over mangelen på spill for plattformene jeg vokste opp med på Retromessa, men her var problemet motsatt: Det var rett og slett litt for mye av det gode, og jeg endte opp med en halv søppelsekk (ikke spør) full av spill og andre greier for Commodore 64 og PC. I tillegg var prisnivået, i alle fall på de tingene jeg var interessert i, overraskende fornuftig. Jeg fikk til og med noen japanske Super Famicom-spill i flott tilstand (i kule esker og alt) for 50 kroner stykk – jeg har ikke snøring på hva jeg kjøpte, utenom SimCity 2000, men den dagen jeg får gjort spillsamlingen min litt mer presentabel skal de få en prominent plassering.

Selgerne var også veldig trivelige, og etter å ha plukket Commodore 64-spill for en tusenlapp fikk jeg for eksempel velge et ekstra spill å ta med på kjøpet. Slikt er med å gi en god følelse. Apropos Commodore 64-spill; jeg fant en veldig merkelig eske som jeg bare måtte ha med meg – jeg trodde det var et spill, men det viste seg å være ei mus! Den heter Mouse Cheese, et fryktelig rart navn, men en skikkelig gøy sak å ha. Jeg har jo faktisk GEOS liggende fra før, så her har vi kanskje en fremtidig artikkel.

Det var også hyggelig å treffe Henning Ludvigsen fra Badger Punch Games, som var på plass med blant annet fysiske versjoner av Rogue64. Han undervurderte nok hvor populære disse kom til å være, for jeg tror han gikk tom i løpet av dagen. Det å treffe nye og gamle bekjentskaper i retrospillmiljøet er jo generelt en av de fine tingene med messer som dette, og så bra som denne messa var forventer jeg å se enda flere til neste år.

Jeg var først inne i noen timer på egenhånd (eller rettere sagt sammen med diverse kjenninger som jeg traff underveis), og var egentlig rimelig gåen og på vei til å ta turen hjem. Men siden broren og familien hans var på Sørlandsparken like i nærheten endte jeg opp med å dra tilbake med niesen min, og det var veldig gøy å se hvor mye hun satte pris på de ulike spillene. Den største favoritten ble Super Street Fighter II Turbo, som hun helst ikke ville forlate. Det er åpenbart at jeg må bli flinkere til å eksponere henne for retrospill, for selv på en Commodore 64 med en litt plaget skjerm var det aldri noen kommentarer om dårlig grafikk, alt virket like interessant for henne. Det var moro å se. Generelt var det mange barn på messa, og det virket som alle koste seg like mye som henne.

Herlig messe

Alt i alt? Dette var en stor suksess. Jeg er utrolig imponert over hva gjengen i Retro City Kristiansand og hjelperne deres har fått til, for på bare tre år har dette arrangementet gått fra å være et spillmarked med litt ekstra til å bli ei fullblods spillmesse som må kunne kalles obligatorisk for alle som har sjansen til å ta turen. Vi er skikkelig heldige som har arrangementer som dette, og ildsjelene som gjør dem mulige. Nå fortjener de en pust i bakken, og så krysser jeg fingre og tær for at de ikke har gått helt lei – for jeg vil tilbake på Spillmesse 2025.

PS: Jeg er medlem av High Score og kjenner arrangørene bak Spillmesse 2024. Så man kan si at jeg ikke er helt nøytral, men jeg er rimelig sikker på at de fleste som besøkte messa i stor grad deler mine inntrykk. Hører gjerne fra andre besøkende i kommentarfeltet!

Bildene av Tiki-100 og de to nederste bildene i artikkelen har jeg tatt selv. Resten er tatt av Mona Therese Iversen / Bildeveven.