Kanskje du skal låse døra før du spiller dette spillet?
Nær slutten av Overvåkerne havnet jeg i en scene som – etter at jeg hadde ledd meg ferdig – genuint gjorde meg redd for at noen skulle oppdage hva jeg holdt på med. Hvordan skulle jeg egentlig forklare dette her? Som om ikke det var nok, inneholdt akkurat den scenen en musepekerrelatert genistrek som gjorde det ekstra vanskelig å få gjort det jeg måtte for å få den overstått. Utviklerne visste nøyaktig hva de gjorde her, tenker jeg. Og jeg kan ikke annet enn å beundre dem for det.
Storebror følger med
Overvåkerne er altså et norsk pek-og-klikk-eventyr som spratt opp fra ingensteds for et par måneder siden og nå er lansert på Steam. Her følger vi Henriksen, en kontorarbeider hos et ansiktsløst gigantselskap. Henriksen er en småkjedelig kar som ikke ser ut til å ha det alt for moro på jobb, men frem til en anonym fremmed gir ham et par trådløse ørepropper koblet opp mot selskapets overvåkningsavdeling har han ikke tenkt så mye over motgangen i hverdagen. Men overvåkerne har fulgt med, og når han får høre hva de sier skjønner han at mange av utfordringene han har opplevd skyldes én enkelt person. Nå er det tid for hevn.
Men hevn er jo en sånn greie som gjerne kommer litt ut av kontroll. Så også her. Det ene leder til det andre, og plutselig ligger Henriksen og bader i ei lukket kiste halvfull av urin. Veien dit, og hvor liket som egentlig skulle ligge i kisten har havnet, skal du få oppdage selv. Men den er sannsynligvis cirka ti ganger drøyere enn du mistenker på forhånd.
I seg selv er Henriksens ville hevntokt absolutt nok til å sikre en fullverdig og underholdende opplevelse, men spillets unike vri er de nevnte overvåkerne. Overvåkningsavdelingens tre ansatte er den slitne kjederøykeren Maybritt, den nervøse hypokonderen Rune og den kjedelige og småfeige sjefen Kato. Mens Henriksen aldri sier så mye som et ord, prater denne gjengen hele veien gjennom spillet. Om alt mulig, og ingenting, og om akkurat det du gjør der og da. Selv om de er åpenbare karikaturer, er de gjenkjennelige, troverdige og maksimalt to-tre hakk unna folk du garantert har møtt i virkeligheten.
Samspillet mellom dem er både herlig og dysfunksjonelt. Kato har null selvinnsikt, Maybritt er dritlei og Rune … vel, han har oppdaget en ny kul og er mest opptatt av den.
I tillegg er det en nydelig motsetning mellom de overraskende jordnære samtalene til overvåkerne og all galskapen Henriksen forårsaker på skjermen. Ikke at han er alene om å forårsake galskap, da. Spillet er proppfullt av bifigurer, den ene sprøere enn den andre, og hver gang du tror du har sett alt dukker det opp noe enda villere.
Mye eksperimentering
Som eventyrspill fungerer Overvåkerne rimelig likt nittitallets klassikere i sjangeren. Skjønt det er litt mer Gobliiins enn Monkey Island, egentlig. Mange av puslenøttene handler om eksperimentering, og selv om Henriksen sirlig noterer ned alle målene sine er det langt fra alltid at du vet hvordan det du holder på med faktisk kommer til å hjelpe deg videre. Du prøver deg frem, ser hva som skjer, og så prøver litt til. Og plutselig har du en løsning. De fleste nøttene følger den klassiske «bruk riktig ting på riktig sted»-skolen, men noen er mer intrikate, gjerne med unike systemer, og tar over spillet i en god stund mens du gradvis pusler frem løsningen. Mange involverer også overvåkerne selv, på en eller annen måte.
Setter du deg helt fast, kan du ringe til Hintmannen, en arrogant arendalitt som gjerne forteller deg nøyaktig hva du skal gjøre, så lenge du tåler en liten fornærmelse eller tre i samme slengen. Og som selvsagt er en «ekte» figur i spillets univers i tillegg. Det er nydelig.
Spillet kan riktignok bli litt treigt noen ganger. Det kan bli litt vel mye pjatt mellom overvåkerne, og av og til stønner jeg litt som Maybritt når Kato begynner å jabbe. Andre ganger preges spillet av repetisjon, der du må eksperimentere deg frem til løsninger og se veldig like resultater gang på gang. Noen ganger kan du klikke deg forbi ting du har sett eller hørt før, andre ganger ikke. Og merkelig nok irriterer jeg meg over all noteringen til Henriksen, det er sjarmerende de første gangene han skribler noe i journalen, men så kunne animasjonen blitt byttet ut med en lydeffekt.
Men det er mest flisespikkeri. Det vesle teamet hos Old Man Games har i stor grad lykkes med det de har prøvd på her, og spørsmålet er mindre om Overvåkerne er et godt designet eventyrspill og mer om du faktisk havner innenfor målgruppen. For når opplevelsen preges så til de grader av humoren som her, er du litt avhengig av å like den for å like spillet. Det er riktignok umulig å legge all humoren i én enkelt bås, for den er herlig variert, men jeg tror nok jeg kan si at hvis du himler med øynene av South Park, bladet Pyton eller den gangen Harald Eia viste skrukken sin på NRK, for den saks skyld, er det godt mulig du vil himle litt med øynene her også.
Men det kan jo tenkes jeg tar feil, så sjekk traileren i det minste.
For min del hadde humoren overraskende høy treffprosent. Jeg lo flere ganger, og gledet meg over de stadig mer absurde situasjonene Henriksen havnet i. Dette er genuint et av de morsomste spillene jeg har spilt, og det har allerede blitt et av årets store spillhøydepunkt selv om jeg ikke ante at det eksisterte for et par måneder siden.
Overvåkerne har som du sikkert har skjønt både tekst og tale på norsk. Det er kanskje en av grunnene til at jeg liker det så godt, også. The Holy Gosh Darn fra i fjor viste for all del at norske utviklere kan lage knallgode humorspill med en internasjonal målgruppe, men det er noe spesielt over et spill så til de grader skreddersydd mine referanserammer. Bare noe så enkelt som dialektene til de ulike bifigurene kan få meg til å smile. Jeg visste faktisk ikke at norske humorspill var noe jeg savnet før nå.
Alt stemmeskuespillet er det forøvrig én person som står bak, og utrolig nok funker det glimrende.
Konklusjon
Om du liker pek-og-klikk-eventyr og grovkornet, norsk humor, er sjansene gode for at du vil like Overvåkerne. Det er rett og slett veldig, veldig gøy, og har vist seg å være årets så langt største og mest positive overraskelse for min del. Jeg elsker at et spill som dette kan eksistere, og selges på verdens største digitale distribusjonsportal. Samtidig får det meg jo til å tenke at det er sabla synd det er så uvanlig med spill laget så eksplisitt for et norsk publikum, for dette er noe jeg veldig gjerne vil ha mer av. Men akkurat den diskusjonen får vi spare til en senere kommentarartikkel.
Her får i alle fall Overvåkerne en varm anbefaling. Bare pass litt på når du spiller det, så du ikke ved et uhell gir en tilfeldig forbipasserende arr på sjelen.
Overvåkerne er ute på PC nå. Du finner det på Steam (merk at voksent innhold må være tillatt for at du skal kunne søke det opp). Vi mottok en anmelderkode fra utviklerne. Her er traileren: