Et annerledes men sjarmerende tenkespill.
Gode, gamle spill er en serie med kortere tekster om klassikere og andre godbiter fra spillhistorien.
- Navn: Gobliiins
- Utvikler: Coktel Vision
- Utgiver: Coktel Vision/Sierra/Tomahawk
- Første utgivelsesår: 1991
- Originale plattformer: PC (MS-DOS)/Amiga/Atari ST/Mac
Kong Angoulafre har klikket fullstendig, og blir styrt av en voodoodukke-ting. Han blir satt bak lås og slå, og du og dine tre goblins skal ut og lete etter noe som kan hjelpe kongen. Et enkelt og greit premiss for et vakkert, men tidvis frustrerende spill fra 1991.
Gobliiins ble utviklet av den ukjente franske utvikleren Coktel Vision, som opprinnelig ga det ut for Amiga, Atari ST, DOS og Mac. Spillet er senerer overført til moderne dingser, og har fått opptil flere oppfølgere.
Hvorfor det heter goblins finnes det ingen god forklaring på. Goblinene du styrer er på ingen måter skremmende eller spesielt frastøtende, men heller tufsete og rare. Gnomes hadde kanskje passet et par hakk bedre. Men man tar det man får fra franske utviklere!
For en som slukte LucasArts-klassikerne på rekke og rad i starten av 90-tallet, fremstår Gobliiins som en forfriskende raring av et alternativ.
Du kastes uti – lær deg å svømme!
Gnomene, eller goblinene da, heter Asgard, Ignatius og Oups, og er flinke på hver sine ting. Asgard er den fysiske som kan løfte og slå ting, Ignatius kan zappe ting med trolldom og Oups kan bruke ting med hverandre. På alle brett må du bruke en kombinasjon av de tre for å komme videre. Og kontroll-baren på bunn har mange elementer som bare ser vakre ut – et langt skrik fra SCUMM-baren der altså.
Du blir kastet uti dypet fra starten av, og det er mye prøving og feiling og til tider frustrasjon. Men det stopper aldri helt opp. Vi som spilte eventyrspill på denne tiden kunne ikke holde på lenge hvis vi ga oss ved minste motstand! Det hjelper at goblinene har sjarmerende personligheter, og jubler hver gang du gjør noe riktig eller kjefter på deg når du gjør noe som skader dem. Det er heldigvis ingen tidsbegrensninger i spillet – ta den tiden du trenger.
Mye visuell sjarm!
Grafikken står kraftig ut med positivt fortegn – den har et tegneserieaktig og middelaldersk preg over seg, hvor sluttproduktet er søtt og sjarmerende. Det er lagt til en mengde mindre detaljer som du kan kose deg med å oppdage underveis. Minneverdig!
Det visuelle konseptet, sammen med den unike spillestilen og enkle historien, gjør at spillet står seg godt ut i en tid hvor vi Amiga-folk ble nedsyltet i kvalitetsspill.
I forbindelse med at jeg gikk til innkjøp av TheA500 Mini tok jeg nylig spillet frem for å teste holdbarheten. Minien gir meg tilgang til «save-states», som i stor grad fjerner mine opprinnelige innsigelser om tap av liv og det å måtte starte ting helt på nytt. Det er samtidig ikke til å komme unna at spillet er litt tregt, har noen småproblemer med valg av figurer og ting, og noen brett som innebærer mye gåing frem og tilbake for å teste ut ting.
Spillet snittet på rundt 80% på tilbakemeldinger i sin tid, og er vel verdt å plukke opp i dag. Men du kan få en like god opplevelse av å se en longplay på Youtube.
PC-versjonene av de tre første spillene i serien er tilgjengelige i en samlepakke på GOG.