Vi lover stor dramatikk og mange tårer når tidenes trangeste nåløye introduseres.
I denne serien med artikler vil Spillhistories DOS-avdeling forsøke å kåre tidenes beste DOS-spill, med deres hjelp.
Du kan vinne tidenes beste spill!
For å få sjansen til å vinne et valgfritt spill som er med i NM i DOS-spill på enten GOG eller Steam må du stemme i minst en av rundene og være medlem av vår eminente Discord-kanal. Jo flere dueller du stemmer på, jo større sjanse for å vinne!
- Les mer om forhistorien til NM i DOS-spill her
- Se alle artiklene i serien her.
- Sjekk også ut hva som skjedde da vi arrangerte NM i Amiga-spill
Introduksjon
Som om de innledende rundene ikke var brutale nok, så blir det enda mer brutalt nå. 16. delsfinalene består av fire kamper med seksten spill i hver kamp. Dere kan stemme på opptil fire spill hver, og kun fire lag går videre fra hver runde. Her er det så mange storspill at jeg er glad det ikke er jeg som skal avgjøre dette.
For å hjelpe dere har en brokete forsamling av Spillhistories eminente skribenter og folk fra miljøet rundt podcasten cd SPILL hjulpet meg med å skrive om flere av spillene dere kan stemme på. I tillegg kan dere jo gå tilbake og lese hva jeg skrev om spillene i innledende runde.
De spillene som ikke fikk noen egen tekst får likevel æren av å bli tildelt Kims stjerner, basert på en skala som betyr som følger:
★★★ – Fortjener klassikerstempelet. Alle som liker spillhistorie og retrospill må prøve dette.
★★☆ – Hvis du liker sjangeren burde du prøve dette.
★☆☆ – Kun for nostalgikere og spesielt interesserte.
Her er spillene dere kan stemme på.
1. DOOM
Det er smått vanskelig å vite hvor en skal begynne. Doom er enkelt og greit en av gigantene gjennom tidene og tok både førstepersons skytespill OG shareware-konseptet til helt nye høyder. Spillet er laget av et id software på sin absolutte høyde, med John Carmack i spissen på det tekniske, og John Romero i spissen på design.
Du kan ikke hoppe, det er ikke ekte 3D og handlingen kan du bare ta rennefart og drite i. Skyt og drep og kos deg. Og hvis du ikke får nok, kan du spille Doom 2 eller Quake. Eller lese boka Masters of Doom om id softwares «rise and fall».
– Martin Gjesdal –
2. Death Rally
Etter min mening er Death Rally den spirituelle oppfølgeren til det store Amiga-spillet Super Cars 2. Spillet er laget av Remedy Entertainment, som kom ut av den kjente demogruppa Future Crew.
I Death Rally starter du med en pinglebil og skal kjøre forskjellige løp og bygge deg opp en karriere. Du får litt penger for en andreplass her og kan spandere nye dekk. En andreplass og en tredjeplass og du får litt bedre motor. Slik jobber du deg oppover i systemet. Men pass opp – det er våpen og eksplosjoner i bildet, så alt kan skje. Med mindre du er en pingle og har skrudd av våpen. Men det er du ikke?
Det flotte med kjøreopplevelsen i Death Rally, er at oppløsningen er 320×200 og det er rett og slett en kjemperesponsiv og supersmooth racing-opplevelse. Å gå tilbake til Super Cars 2 etterpå føles bare tregt og clunky.
– Martin Gjesdal –
3. Theme Hospital
Nå for tiden er det aller meste av businesser simulert på en eller annen måte, og veldig mange spill bruker den kjente formelen som Theme Hospital hadde. Men back in the days var ikke dette like kjent stoff. Med dette spillet la nok Bullfrog malen for hvordan en slik simulering skal gjøres.
Du får et spillebrett og du fyller opp med rom og mennesker, før du lener deg tilbake og nyter kaoset som oppstår. Spillet har en herlig humor som gjør at en koser seg og gleder seg til å finne stadig nye sykdommer. Sykehus har aldri vært like gøy, verken før eller senere.
– Jon Håvard Gundersen –
4. Full Throttle
Der tidligere eventyrspill fra LucasArts led av Amiga-miljøets utbredte kultur for piratkopiering, hadde spillmarkedet og spesielt PC-spillmarkedet utviklet seg såpass at flere og flere kjøpte spill (for meg fortsatt et latterlig konsept da dette spillet kom i 1995). Det beredet grunnen for at Full Throttle ble LucasArts første spill som rundet 1 million solgte kopier.
I spillet er du motorsykkel-duden Ben Throttle som skal rydde opp i eget navn og hjelpe Maureen med å ta hevn på Adrian Ripburger, som har drept eieren av motorsykkelprodusenten Corley Motors og vil sette den til å produsere varebiler. Enkelt og greit. Det kan også sies om spillet. Jeg spilte gjennom dette på relativt kort tid og det er et av veldig få eventyrspill hvor jeg ikke har stått særlig fast. Full Throttle hadde stått høyere hos meg om det var 2-3 ganger større og ikke slo ut The Dig i runde 1. Jeg forbeholder meg retten til evig bitterhet akkurat der.
– Martin Gjesdal –
5. The Beast Within: A Gabriel Knight Mystery
Er det noe toppene i spillindustrien liker, er det å følge trender. Og rundt 1990 hadde noen fått for seg at Hollywood og spillindustrien skulle forenes, og fremtidens spill var interaktive filmer. De glemte å tenke over hvordan man faktisk kombinerer ekte video med god spilldesign, men der har du jo toppene i spillindustrien i et nøtteskall. Så kom Doom, og plutselig var det en helt annen trend man måtte jage. Men selv om de interaktive filmene forsvant like raskt som de kom, og flesteparten av dem var av typen «kalkun», fikk vi faktisk noen ekte klassikere. De (kanskje) to beste møttes i forrige runde, og Gabriel Knight 2 trakk det lengste strået mot Pandora Directive.
I The Beast Within følger vi amerikaneren Gabriel Knight, som har flyttet til Tyskland for å ta opp arven etter sine forfedre. De var monsterjegere, eller schattenjãgers. Gabriel er skeptisk, men når han hentes inn for å komme til bunns i et ganske grusomt barnedrap (ja, såpass) viser det seg at grensen mellom det naturlige og overnaturlige kanskje ikke er så tydelig som han tror.
Resultatet er et fantastisk eventyr der Gabriel og hans partner Grace Nakamura må pusle seg gjennom et tilfredsstillende mysterium med dype historiske undertoner, litt som i Dan Browns Langdon-klassikere (men laget før disse ble skrevet). Det er temmelig åpenbart at dette spillet er gammelt nå, og at skuespillerne bare var sånn halvprofesjonelle i utgangspunktet, men The Beast Within er fortsatt minneverdig og unikt.
– Joachim Froholt –
6. X-COM: Terror from the Deep
Ok, ok, ok. Hør her. Jeg vet vi oppdaget og vant over romvesen allerede i det første UFO: Enemy Unknown-spillet. Men hva om vi flytter oss under vann i stedet? Du veit, vi var oppe i lufta og rundt omkring på kloden, men hva om vi heller stakk ned under vann, der det helt tilfeldigvis er en haug med romvesen som bare har chilla i stillhet i et par-tre millioner år?
Mine beste minner fra det andre spillet i X-COM-serien er at det til tider var skummelt nok til at det fikk hårene på armen til å reise seg. Romvesene er glimrende designet, og selv med datidens pikselgrafikk er det riktig så grufulle skapninger som gjemmer seg bak de mange små firkantene.
Spilldesignet er mye av det samme som forgjengeren, bare at alt er vanskeligere – det viser seg også at våpnene fra det første spillet ikke tåler saltvann, så da er det bare å starte forskningen på nytt.
Hent badebuksa, Froholt! Vi har romvesener å fange!
Bonustips: OpenXcom støtter TtfD også!
– Mats Lindh –
7. Ignition
Den siste halvdelen av nittitallet var en skikkelig höjdare for bilspill med tredimensjonale biler i fugleperspektiv – men der hvor Death Rally bare latet som bilene hadde tre dimensjoner med litt smart lysbruk, har faktisk bilene i Ignition tatt steget over i den moderne verdenen med høyde, bredde og dybde.
Små biler, store baner, overraskende morsom fysikk og et underholdende løpsformat gjorde dette til en klassiker. Dette er arkaderacing raffinert fra et univers definert av Sprint, Ironman Stewart, Supercars, Micro Machines og allerede nevnte Death Rally.
Mine egne minner er enkle: dette var fantastisk morsomt i multiplayer, og var et selvsagt bidrag på veldig mange datapartyer og lange, sene helger med store datamaskiner drasset rundt mellom husene til kamerater.
Bonusinformasjon: Utviklerne, Unique Development Studios, lagde senere Futurama-spillet som kom ut på PS2 og Xbox.
– Mats Lindh –
8. The Lost Files of Sherlock Holmes
Selv om Sierra og LucasArts var kongene innen pek-og-klikk var det andre som også gjorde hederlig innsats. I dag forbinder vi kanskje ikke Electronic Arts med hederlighet, men The Lost Files of Sherlock Holmes var et spennende og til tider nyskapende adventurespill.
Som stor Sherlock Holmes-fan var det stor glede å få spille selveste mesterdetektiven, og dette spillet var pepret med referanser fra bøkene: Dr. Watson, Inspector Lestrade, Baker Street Irregulars, fiolinen og ‘VR’ skrevet med kulehull i stueveggen; alt dukker opp her. Estetikken er uvant, men pen, tempoet er litt lavere og Sherlock tar seg bedre tid til å bevege seg rundt enn Guybrush Threepwood, men det velkjente verb-panelet er på plass, og i tillegg har det gøyale ting som å bruke et kjemisett for å analysere spor, og en dartkonkurranse i en brun pub et sted i Londons lugubre strøk. Spillet er utfordrende nok til at i hvert fall ikke jeg greide å runde det som barn.
Musikken og lyden er relativt fraværende, men den musikken som er skaper stemning – den uhyggelige åpningsscenen med mordet som skal løses husker jeg fortsatt godt, og hele åpningssekvensen skaper et veldig godt bilde av det viktorianske London, med tåke og regn og skyggefulle bakgater. Et absolutt fullverdig bidrag til eventyrspillsjangeren!
– Eirik Gjerløw –
9. Alone In The Dark
Alone in the Dark er et skummelt spill, som jeg etter hvert syntes var for skummelt å spille om kvelden mens det var mørkt ute. En kombinasjon av puzzle/horror, med litt action innblandet. Du kan spille som en mannlig privatdetektiv Carnby, eller som den kvinnelige antikvitetshandleren Gloria Allen. Mine gjennomspillinger har alltid vært som Carnby.
Spillet foregår i et gammelt spøkelseshus med lang historie med selvmord, mord, og djeveltilbedelse.
Når du kommer til huset, og selve spillet starter, går det typisk ut på å finne ut hvordan man skal «løse» et rom. Ofte har man begrenset tid, og dersom man ikke gjør de riktige tingene i rett rekkefølge, så ender man fort opp død. Det ligner litt på et klassisk pek-og-klikk-spill, der man kan dytte rundt på møbler og finne ting man må plukke opp og ta med seg for å komme videre.
Grafikken i spillet er tidlig 3D, og har dermed gjerne ikke holdt seg så godt. Kameravinklene er heller ikke alltid optimale. Men grafikken fremstod som god da jeg spilte det den gangen. Lydsporet er nok noe av det jeg husker best ved spillet, i tillegg til selve stemningen. På mange måter var det nok lydeffektene og musikken som gjorde stemningen. Her er det fylt av knirking og knaking, og endringer i musikken når det skal skje noe skummelt.
Totalt sett husker jeg dette som et av de beste spillene fra perioden.
– Espen Solbu –
10. Caesar 2
I serien «oppfølgere som er bedre enn originalspillene» har vi her Caesar 2, som i motsetning til den glemte originalen tok spillverden med storm og etablerte et alternativt format for bybyggerspill som har overlevd til den dag i dag. Faktisk kommer det langt flere spill inspirert av Caesar-serien og utvikler Impressions’ etterfølgende bybyggerspill i samme stil enn spill inspirert av SimCity.
Caesar 2 var et av spillene som fulgte med familiens første PC, en rævva Aptiva-maskin som skapte så mye trøbbel at det er overraskende jeg ikke umiddelbart ble konsollspiller. Men kanskje var det nettopp vanedannende strategispillopplevelser som dette som reddet meg, for Caesar 2 slukte timer som om de var godteri og i noen uker av livet mitt var behovet for flere «plebs» noe som preget tankene mine dag og natt.
Det hjalp jo at Caesar 2 så direkte nydelig ut, og jeg vil påstå at Impressions er en litt glemt storhet innenfor flott pikselkunst. Men det hadde vært kult med litt bakker og fjell også, da…
– Joachim Froholt –
11. Albion
Pen 2D-grafikk. Forferdelig dårlig skrevet. Slo ut Dark Sun: Shattered Lands.
Kims stjernerating: ★☆☆
12. Virtual Snooker
Gjør akkurat det som står på boksen. Dette er snooker som fungerer som det skal. Slo ut Links 360 Pro.
Kims stjernerating: ★★☆
13. Magic Carpet
Imponerende 3D-motor, og superinteressant gameplay. Slo ut Wings Of Glory.
Kims stjernerating: ★★☆
14. Comanche 3
Helikopterspill som jeg knapt nok fikk til å fungere. Slo ut Jane’s Combat Simulations: AH-64D Longbow.
Kims stjernerating: ★☆☆
15. Tyrian
Veldig bra SHMUP. Kanskje det beste jeg har spilt. Slo ut Raptor: Call of the Shadows.
Kims stjernerating: ★★★
16. Sim Farm
Artig bondegårdspill. Slo ut SimIsle: Missions in the Rainforest.
Kims stjernerating: ★★☆
Stem her:
Skjemaet er åpent til og med onsdag 21. mai.
GDPR:
Alle epostaddresser registrert for å stemme i NM vil bli slettet etter at konkurransen er over. De vil ikke brukes til annet enn å forhindre flere svar fra samme person, og brukes også for at du skal få en mulighet til å vinne et valgfritt spill som er med i NM . Hvis du vil at epost-addressen din skal slettes etter hver runde kan du kontakte oss på kontakt@spillhistorie.no, så vil vi gjøre det så raskt som mulig.
Skjermbilder er hentet fra Mobygames.