Denne uka prøver infiltratører å kapre NM.
I denne serien med artikler vil Spillhistories DOS-avdeling forsøke å kåre tidenes beste DOS-spill, med deres hjelp.
Du kan vinne tidenes beste spill!
For å få sjansen til å vinne et valgfritt spill som er med i NM i DOS-spill på enten GOG eller Steam må du stemme i minst en av rundene og være medlem av vår eminente Discord-kanal. Jo flere dueller du stemmer på, jo større sjanse for å vinne!
- Les mer om forhistorien til NM i DOS-spill her
- Se alle artiklene i serien her.
- Sjekk også ut hva som skjedde da vi arrangerte NM i Amiga-spill
Resultater fra forrige uke
Takk til alle som stemte i forrige uke av NM. Spillene som gikk videre er presentert i alfabetisk rekkefølge, mens resten av spillene er plassert på de plassene stemmene tilsier. Hvis det var uavgjort, så er det min diktatorstemme som har avgjort.
Day Of The Tentacle
Scorched Earth
Sid Meier’s Colonization
Stunts
5. The Incredible Machine 2
6. Star Wars: Dark Forces
7. The Need For Speed
8. Betrayal at Krondor
9. Jazz Jackrabbit
10. Tomb Raider
11. Toonstruck
12. Master of Magic
13. Realms of Arkania: Star Trail
14. Shadow Warrior
15. Silent Hunter
16. NHL Hockey
Introduksjon
Som om de innledende rundene ikke var brutale nok, så blir det enda mer brutalt nå. 16. delsfinalene består av fire kamper med seksten spill i hver kamp. Dere kan stemme på opptil fire spill hver, og kun fire lag går videre fra hver runde. Her er det så mange storspill at jeg er glad det ikke er jeg som skal avgjøre dette.
For å hjelpe dere har en brokete forsamling av Spillhistories eminente skribenter hjulpet meg med å skrive om flere av spillene dere kan stemme på. I tillegg kan dere jo gå tilbake og lese hva jeg skrev om spillene i innledende runde.
De spillene som ikke fikk noen egen tekst får likevel æren av å bli tildelt Kims stjerner, basert på en skala som betyr som følger:
★★★ – Fortjener klassikerstempelet. Alle som liker spillhistorie og retrospill må prøve dette.
★★☆ – Hvis du liker sjangeren burde du prøve dette.
★☆☆ – Kun for nostalgikere og spesielt interesserte.
Her er spillene dere kan stemme på.
1. Command & Conquer: Red Alert
Red Alert er den stygge og onde stemoren til verdens beste sanntidsstrategispill, Command & Conquer Generals! Der Red alert hadde en russisk spiondame og ja, vet ikke, kanskje det var alt? Så hadde CC Generals biler med innstilling som ga dem mulighet til å komme seg frem over alt, arbeidere som var glade i fottøy og mulighet til å sende en atombome eller tre ned over din beste venn. I tillegg til et perfekt balansert styrkeforhold mellom USA, Kina og GLA.
GLA er vel det som i ettertid kan virke som et litt mer gla-muslimskt Taliban, med sine selvmordsstyrker og traktorere som spyr ut giftig tyktflytende etsende stoffer. Kineserne hadde sine Hackere som kunne stjele penger fra finendens bygninger, og ikke minst den dobbeltløpa tanksen «Overlord»! Amerikanerne møtte opp med velkjente droner, kampfly og snipere. Snakk om klassiskt spill!
Heldigvis kom aldri CC Generals til DOS, med det gjorde derimot Red Alert. Lykke til med avstemningen!
– Retrogamingpappa –
2. Duke Nukem 3D
Sam Raimi ble født en regnfull oktoberdag i 1959. Om hans mor gråt eller ikke, vet bare hun og eventuelle andre som bisto den dagen. Men hun gråt garanter nesten 40 år senere, nærmere bestemt i 29 januar 1996. Den dagen ble Duke Nukem 3D sluppet. Hvorfor gråt hun er det mange som lurer på. Duke Nukem 3D var jo et glimrende førstepersons-skytespill som kunne spilles alene eller med andre. Det var kule effekter som speilbilder av deg selv inne på badet, toalett som kunne benyttes, arkademaskiner som nesten kunne spilles på, og store kart med mange hemmelige rom. Og aliens. Du lurer kanskje fortsatt på hvorfor mammaen til Sam Raimi gråt? Spillet var også smekkfult av «kule one-liners»:
I’m gonna kick your ass, bitch!
Looks like cleanup on Aisle Four.
Shake it, baby!
You’re an inspiration for birth control.
Gråten stammer fra filmen Army of Darkness fra 1992, Der stakkars Ash blir ved hjelp av en forhekset bok sendt tilbake til de han antar er en alternativ tidslinje en gang i middelalderen. Filmen er et visuelt mesterverk og troner på topp 2 listen over beste filmer i Retrogamingpappas one-note arkiv. Spillet har rappet flere gode sitater fra filmen, og dette er nok grunnen til Ramis mammas gråt:
Groovy!
Come get some!
Ooh, that’s gotta hurt.
Men spillet er kongebra, og jeg sier som Ash/Duke Nukem: Hail to the king, baby!
– Retrogamingpappa –
3. Lands of Lore: The Throne of Chaos
Westwood Studios hadde en lang fortid med rollespill, og sto blant annet for de legendariske Eye of the Beholder-spillene. Med Lands of Lore ville de ta alt de hadde lært over i en setting de hadde skapt (og eide!) selv, og resultatet er skikkelig snasent. Dette er et klassisk førstepersons rollespill der du «hopper» gjennom en rutenett-verden, og et av de absolutt beste sjangeren fikk før den tok en lang pause og en gjeng finner gjenopplivet den med Legend of Grimrock i «nyere» tid.
Lands of Lore er lett å komme inn i, med mange nybegynnervennlige funksjoner (slik som autokartlegging; jeg vet, sjangerpuristrene vil lage kart selv, men jeg orker ikke). Det har også den samme glimrende pikselgrafikken som preget så godt som alt Westwood gjorde i første halvdel av nittitallet, og svært solide mekanismer. Det er kanskje litt stort for sitt eget beste (og litt vel kamptungt mot slutten), men fortsatt en klassiker du bør teste.
– Joachim Froholt –
4. Little Big Adventure 2
Av en eller anenn grunn kastet ikke Spillhistories ellers kunnskapsrike skribenter seg over dette mesterverket av et spill, så da får jeg skrive litt selv.
Little Big Adventure 2 er et av mine favorittspill. Måten serien kombinerer barnlig glede, humor, gåteløsing, utforskning og action med alvorlige temaer som barnebortføring og fascisme har vi knapt nok sett verken før eller senere. De eneste andre eksemplene jeg kommer på er Beyond Good & Evil og Psychonauts-spillene. Hvis du liker de spillene, må du prøve dette mesterverket.
Spillet oser av sjarm. Karakterene er fargerike, fantasifulle og morsomme. Spillet er også ganske langt, og du vil det aldri skal ta slutt.
Må også nevne at Gene Simmons fra Kiss dukker opp her, med enda lenger tunge enn i virkeligheten!
– DOS-Kim –
5. Gabriel Knight: Sins of the Fathers
Sierra, med ekteparet Ken og Roberta Williams i spissen, ga oss noen av de viktigste eventyrspillene utover 80- og 90-tallet. De hadde en intern policy om å bare gjøre sin egen greie og ikke se på andre. Utfordringen var at andre drev jo utviklingen videre og Sierra begynte å bli kjent for en del tilbakevendende utfordringer: dårlig puzzle-design, uforutsigbare dødsfeller og såkalte unwinnable states, hvor du må tilbake 10 lagrede spill for å gjøre om et dårlig valg.
Send inn fremadstormende Jane Jensen og hennes konsept for Gabriel Knight. En helt nødvendig revitalisering for Sierra og noe som skulle bli en relativt suksessfull spillserie som startet med dette første Sins of the Fathers. Du spiller altså Gabriel Knight, forfatter-wannabe, bokhandler og siste i en rekke «Shadow Hunters», som begynner å etterforske voodoo-relaterte mord i New Orleans. Kast inn kulter, mørke familiearver og en klype kjærlighet, sammen med et generelt voksnere narrativ og et spilldesign som tør å se utover Sierra, og du får et godt håndverk av et eventyrspill verdt å bruke litt tid på.
– Martin Gjesdal –
6. Ultima VII: The Black Gate
Ultima VII er kaotisk og rotete, med et grensesnitt som overhodet ikke har tålt tidens tann, og et sanntidsbasert kampsystem der tilfeldigheter og hønsehjerne-AI sikrer at du aldri har full kontroll. Og det er samtidig et av de aller beste rollespillene noensinne laget.
Her legger du ut på et helt åpent eventyr i en gigantisk verden der hver eneste innbygger har sine egne rutiner og med en interaktivitet som fortsatt er uvanglig i sjangeren. Spillet er stappfullt av hemmeligheter, rikt på herlige figurer og historier og byr på en «hovedhistorie» som faktisk er genuint spennende. Når du ikke er for distrahert av sideinnhold til å faktisk følge den, da.
Dette er forøvrig også et spill jeg selv stiftet bekjentskap med i nyere tid, så selv om jeg erkjenner at det har problemer i tonnevis var det likevel gøy nok til at jeg brukte godt over 50 timer på å fullføre det via DOSBox.
– Joachim Froholt –
7. Heretic
Doom i en fantasi-setting. Det er nøyaktig hva Heretic er. Selv våpnene dine er åpenbare reskins av de samme våpnene man hadde i Doom, du har fantasiversjoner av både pistolen, hagla, minigun og alt det andre. Heretic klarer nok ikke å nå opp til Doom med tanke på nivådesign og atmosfære, men spillet fungerte likevel som bare det. Fantasi-Doom i Doom-spillmotoren. Jepp, det her var gøy.
– Terje Høiback –
Året er 1994 og både Doom og Doom 2 har lagt verden for sine føtter. Det er fortsatt ingenting som heter førstepersons skytespill. Foreløpig heter det Doom-kloner og Heretic, som kommer ut lille julaften, er ikke bare en Doom-klone – det er basert på Doom-motoren og utgis sågar av id software selv. Og til tross for at selveste John Romero var tungt involvert, var det uavhengige Raven Software som hadde ansvaret for spillet.
Spillet er relativt mørkt, hvor du styrer alven Corvus i kampen mot de onde «Serpent Riders». Lyd-atmosfæren sitter greit, det er mye deilig grafisk vold og innovative grep i spillopplevelsen. Doom overskygger naturligvis det meste av sjangeren i årene etter at det kom ut, men Heretic står seg fint i ettertiden, fikk flere oppfølgere (både gjennom Hexen-konseptet og en helt egen) og har en litt egen subkultur.
– Martin Gjesdal –
8. Star Control 2
Jeg er Amiga-mann til jeg dør, men hvis du hadde spurt meg cirka år 2000 hva som var tidenes beste spill ville jeg faktisk sagt Star Control 2. Som aldri kom til Amiga. Dette er et åpen verden-romspill ulikt det meste annet, med en dynamisk og overraskende spennende historie og helt vanvittig tilfredsstillende utforsking der du må lage notater og nøste opp ulike tråder som om du skulle vært en romfarende detektiv.
Selv om Star Control 2 fortsatt er ganske unikt, er det ikke vanskelig å se spillets DNA i flere moderne serier. Originale Mass Effect var for eksempel inspirert av det. I dag finnes en gratis nyversjon som du blant annet kan grabbe på Steam, og en ekte oppfølger er også på vei.
PS: Spillet har faktisk en viss Amiga-kobling, og denne var nok en av grunnene til at jeg falt så umiddelbart for det i utgangspunktet. I stedet for plink-plonk-MIDI bruker det Amiga-plattformens tracker-format for musikken, og mange av låtene nynner jeg stadig på den dag i dag. PPS: Dette skal ikke redigeres av DOS-Kim, hilsen Redaktør-Joachim. (DOS-Kims bemerkning: Uhørt!)
– Joachim Froholt –
9. The 7th Guest
Et spill som har tålt tidens tann heller dårlig, akkurat som mange andre spill fra CD-ROMens barndom. Men den som sier at de ikke var storøyd og imponert da de så dette da det var nytt, de juger. Den forhåndsrendrede grafikken så virkelig ut som den neste generasjonen spillgrafikk, og at spillet hadde virkelige skuespillere til å spille karakterer i scener som brakte historien videre. Der og da så føltes det også som fremtiden var her.
Det gikk virkelig fort ut på dato. Men førstegangs-inntrykket var av en annen verden. Jeg klarte til og med å kose meg en stund med The 7th Guest, det er til syvende og sist en samling med individuelle puzzles av typen hjernevridere. Noen kjente og velbrukte konsepter, noen ganske utspekulerte, og noen rett ut urettferdige. Jeg har alltid likt å bryne meg på denne typen puzzles, så jeg fikk litt valuta ut av The 7th Guest også. Men det er nok mest en kuriositet for spillhistoriebøkene i dag.
– Terje Høiback –
10. Eric The Unready
Legend Entertainment mente til langt ut på nittitallet at teksteventyr fortsatt hadde en naturlig plass på spillmarkedet, og med tanke på at de lagde noen av nittitallets beste eventyrspill er jeg tilbøyelig til å være enig. Det faktum at nesten ingen husker dem er kanskje et motargument, men på den tredje siden har vi jo faktisk Eric the Unready i DOS-NM.
Dette er en herlig spillkomedie der vi følger den klumsete og egentlig ganske talentløse ridderen Eric, som sendes ut på oppdrag for å redde kongerikets kidnappede prinsesse. Hvorfor nettopp han har fått dette viktige oppdraget kan kanskje forklares av at det er prinsessens garantert veldig onde stemor som er oppdragsgiveren.
Resultatet er et stort og herlig designet eventyrspill som peker nese til alt fra Star Trek til Monkey Island, og et spill du absolutt bør teste om du ikke får fnatt av ideen om å skrive inn dine egne kommandoer med tastaturet.
– Joachim Froholt –
11. Grand Prix II
Kims stjernerating: ★★★
12. One Must Fall 2097
Kims stjernerating: ★★★
13. Actua Soccer
Kims stjernerating: ★★☆
14. Stonekeep
Kims stjernerating: ★★☆
15. Star Trek: Judgment Rites
Kims stjernerating: ★☆☆
16. Terra Nova: Strike Force Centauri
Kims stjernerating: ★★☆
Stem her:
Skjemaet er åpent til og med onsdag 4. juni.
GDPR:
Alle epostaddresser registrert for å stemme i NM vil bli slettet etter at konkurransen er over. De vil ikke brukes til annet enn å forhindre flere svar fra samme person, og brukes også for at du skal få en mulighet til å vinne et valgfritt spill som er med i NM . Hvis du vil at epost-addressen din skal slettes etter hver runde kan du kontakte oss på kontakt@spillhistorie.no, så vil vi gjøre det så raskt som mulig.
Skjermbilder er hentet fra Mobygames.