Dette fantastiske rom-eposet hadde neppe gjort like stort inntrykk uten musikken.
Star Control 2: The Ur-Quan Masters er et av favorittspillene mine noensinne. Første gangen jeg prøvde det, grep det tak i meg umiddelbart – og den neste uken tenkte jeg knapt på annet. Alt jeg ville gjøre var å spille videre, helt til jeg endelig hadde overvunnet fiendene og reddet menneskeheten. Det var en bittersøt triumf, ettersom det også betydde at jeg var ferdig med spillet.
En krig for historiebøkene
Spillet foregår i en fjern fremtid, der menneskeheten for lengst har begynt å reise rundt i verdensrommet. Der har de fått mange venner, men også mange fiender, og den verste av disse er en insektslignende rase ved navn Ur-Quan. Av grunner som kanskje blir mer forståelige etter hvert, legger Ur-Quan under seg det ene solsystemet etter det andre.
Menneskene og deres allierte kjemper en innbitt kamp, men det går dårlig. Så dårlig, faktisk, at de taper hele krigen. Årene går, og på en glemt koloni som mistet kontakten med Jorden i krigens siste fase, finner man et eldgammelt romskip. Ikke bare det, men skipet blir faktisk flyvedyktig.
Skipet sendes etter hvert i retning Jorden for å finne ut om det fortsatt finnes mennesker der. Det gjør det, men Ur-Quan har isolert planeten med et plasmaskjold, og utryddet alle de andre koloniene. Dermed begynner den lange kampen for å finne Jordens tidligere allierte, og prøve å samle dem igjen slik at Ur-Quan kan overvinnes.
Det hjelper litt at Ur-Quan selv virker merkelig fraværende – uten at noen riktig skjønner hvorfor.
Unik sjangerblanding
Selve spillet er en kombinasjon av utforskingsspill, actionspill og eventyrspill, der du reiser rundt i et åpent univers for å finne ressurser og potensielle allierte. Du står fullstendig fritt til å reise dit du vil, men universet er alt for stort til at det lønnser seg å bare fly rundt på måfå – spesielt siden det foregår ting i bakgrunnen som kan få store konsekvenser for hele universet.
Derfor må du prøve å samle spor, for å finne ut hvor menneskehetens gamle allierte har tatt veien, hvor du kan finne ressursene du trenger, og hva som egentlig skjer med Ur-Quan og rasene de har underlagt seg.
Utviklet på sparebluss
Star Control 2: The Ur-Quan Masters var et ambisiøst prosjekt, som tok lang tid å utvikle. Faktisk måtte studioet bak spillet, Toys for Bob, selv finansiere mye av utviklingen, siden utgiver Accolade rett og slett ble lei av alle forsinkelsene og sluttet å betale dem penger. Men nød lærer naken kvinne å spinne, som de sier, og det minimale budsjettet resulterte faktisk i en av de beste tingene ved spillet.
Utviklerne visste nemlig at de ville ha mye musikk i spillet, men de hadde ikke råd til å leie inn noen til å faktisk lage denne musikken. Så de startet en konkurranse som alle kunne delta i, der poenget var å lage musikk basert på beskrivelsen av spillet. Selv om Star Control 2 var et PC-spill, var det faktisk Amiga-miljøet utviklerne først og fremst valgte å henvende seg til. Det var fordi de ønsket å bruke trackermusikk i spillet, og ikke tradisjonell MIDI-musikk som PC-spill flest hadde.
Som nevnt i forrige ukes artikkel om musikken til Lotus III, har trackermusikk den fordelen at musikken kunne bruke «samples», inkludert i selve musikkfilene. Dermed var man ikke avhengig av lydene i MIDI-biblioteket. I meldingen om konkurransen, som ble distribuert på ulike nyhetsgrupper, sa spilldesigner Paul Reiche III dette:
– Da vi startet å utvikle lyd- og musikkteknologien for spillet, merket vi at synthesizer-maskinvaren for IBM PC i stor grad har stått stille siden Adlib-standarden ble innført, mens den digitale teknologien bare har blitt bedre og bedre. Derfor har vi valgt en fullstendig digital løsning, og nå har vi muligheten til å spille musikk på fire digitale kanaler samtidig på omtrent alt av lydkort. For musikken valgte vi å bruke standard Amiga .mod-format.
Konkurransen var en suksess, og spillet endte opp med å bruke låter laget av Aaron Grier, Erol Otus, Eric E. Berge, Riku Nuottajärvi, Kevin Palivec og Dan Nicholson. I tillegg til låter for ulike situasjoner i spillet, fikk hver av spillets mange raser en egen låt som skulle representere dem – og disse viste seg å være svært viktige for hvordan jeg og andre spillere oppfattet dem.
Mine favoritter
Star Control 2 har alt for mye musikk til at hele greia får plass her, men jeg vil i stedet legge inn noen av mine favorittlåter fra spillet. Vi kan jo begynne med tittelmelodien, som er langt fra den beste, men som starter det hele på passende dramatisk vis. Den er laget av Riku Nuottajärvi og Dan Nicholson, og det er lov å ikke høre hele (i spillet kutter den egentlig en god stund før slutten):
Vi fortsetter med noen av låtene til de ulike rasene, som spiller mens man kommuniserer med dem. Merk at det er spoilere i teksten som følger, så hvis du går med planer om å spille dette nydelige spillet for første gang i løpet av den nærmeste tiden, bør du være forsiktig med hva du leser.
Først ut er musikken til Thraddash, en svært aggressiv rase på Ur-Quan-siden av konflikten. De lever og dør for krigføring, selv om de kanskje ikke er så fryktelig flinke til det. Riku Nuottajärvi har laget låten deres, som gir et godt inntrykk av at dette er «folk» man skal være forsiktig med å pille på nesen:
Så har vi en annen krigersk rase, nemlig de pterosaur-aktige Yehat. De var en av menneskenes nære allierte før krigen, men er de det fortsatt? Yehat representerer en av de mest tragiske historiene i spillet, som veksler elegant mellom humor og drama på en måte spill sliter meg selv i dag. Igjen er det Riku Nuottajärvi som har laget musikken:
Så til noe helt annet, nemlig Orz. Disse søte raringene kommer fra en annen dimensjon, og … vel, jo mer du snakker med dem, jo mindre søte blir de. Faktisk blir de riktig så skumle etter hvert, men enn så lenge er det Ur-Quan som er hovedproblemet. Det er Eric Berge som har laget denne låten:
Du treffer selvsagt Ur-Quan også, og de har en passende imperialistisk bakgrunnslåt. Dette er en av flere Ur-Quan-fraksjoner, og den som opprinnelig sto bak seieren i krigen mot menneskene og deres allierte. Det er Erol Otus som har laget denne korte låten (i spillet kjører all musikken på repeat):
En av de første rasene du treffer er Spathi. Disse skalldyraktige vesnene er på Ur-Quan-siden – ikke fordi de er spesielt onde, men fordi de er feige. Egentlig vil de bare langt, langt bort fra alt sammen. Til tross for at de er noen reddkrabber, har de faktisk noen av de beste romskipene i spillet. Låten er laget av Eric Berge:
Mycon er en rase du ikke blir kjent med før langt ut i spillet. De holder seg helst under jorden, og aktiviteten deres har en tendens til å skape vulkansk aktivitet og, til slutt, fullstendig ødeleggelse av planetene de bosetter seg på. Her er det Riku Nuottajärvi som har laget en passende mystisk låt, som også endrer litt karakter mot slutten:
Melnorme er universets store kapitalister, og selv om de ikke vil alliere seg med deg i selve krigen, vil de være svært nyttige underveis. Blant annet fordi de selger informasjon. Deres musikk er det Eric Berge som har stått for:
Det var ikke Mass Effect som fant opp blå, sexy romdamer. Star Control 2 har Syreen, som på mystisk vis er veldig like mennesker. Et veldig spesielt sammentreff? Eller er det noe mer? Deres låt er uansett laget av Eric Berge:
Om Syreens likhet med menneskene har en annen forklaring enn konvergent evolusjon, så er det kanskje Arilou som har hatt en finger med i spillet. Disse klassiske små, grønne mennene har i alle fall et veldig underlig forhold til oss mennesker, og jo mindre de trenger å si om saken, jo mer fornøyd er de. Denne låten er laget av Dan Nicholson:
Annen musikk
Dette er langt fra alle romrasene du treffer i spillet, men det er på tide å ta noen andre låter. Her er en av mine absolutte favoritter, som spiller når du reiser rundt i hyperspace. Den er laget av Riku Nuottajärvi:
På menneskenes eneste romstasjon, som blir din hjembase i spillet, er det tydeligvis full fest. Og ja, det er jordkloden du ser i bakgrunnen. Riku Nuottajärvi har laget denne spretne låten:
Vi avslutter med noe litt roligere, nemlig låten som spiller når du reiser rundt i quasispace. Dette er en dimensjon som egentlig er skjult for menneskene, og Ur-Quan for den saks skyld. Låten er laget av Dan Nicholson.
Lysten på mer? Her er hele lydsporet:
All musikken i denne artikkelen har vært fra den originale MS-DOS-versjonen av spillet. Det er et aktivt miljø rundt Star Control 2 den dag i dag, ikke minst fordi spillet faktisk har en populær «open source»-variant laget med originalskapernes velsignelse, som kan lastes ned helt gratis.
I den forbindelse har man også laget remix-versjoner av musikken i spillet, og disse kan også lastes ned fra nettet. Blant annet har Riku Nuottajärvi vært med på dette prosjektet.
Snart slippes forøvrig et helt nytt Star Control-spill, nemlig Star Control: Origins. Situasjonen rundt dette spillet har blitt litt svertet av litt for offentlig krangling mellom originalskaperne av Star Control II og dagens rettighetsinnehavere – en strengt tatt unødvendig konflikt som nå har havnet i rettssystemet.
Men jeg gleder meg uansett til det nye spillet, som lanseres i september. Og originalskapernes Ghosts of the Precursors, hvis det faktisk kommer.