NM i DOS-spill, 16. delsfinaler, uke 4

Vil strategispillene fortsette å dominere, eller vil en annen sjanger trenge seg gjennom nåløyet denne uka?

I denne serien med artikler vil Spillhistories DOS-avdeling forsøke å kåre tidenes beste DOS-spill, med deres hjelp.

Reglene er enkle: 128 lag satt opp i dueller. Deres stemmer avgjør hvilke spill som går videre til neste runde i cupen, helt til vi sitter igjen med én vinner til slutt. Når alle lag har spilt første runde, er det en hemmelig rangering gjort på bakrommet av DOS-avdelingen som avgjør hvem som havner i duell i neste runde.

For å hjelpe dere med å velge, så vil undertegnede forsøke å spille en time av hvert spill (hvis jeg gidder) og skrive ned noen kjappe inntrykk som gjør at dere kan ta ufeilbarlige beslutninger i denne prestisjetunge cupen. Dessuten har vi forhåpentligvis noen gullkorn liggende og slenge et sted på Spillhistorie som jeg kan dra fram, så får dere i alle fall noe ordentlig å lese.

Du kan vinne tidenes beste spill!

For å få sjansen til å vinne et valgfritt spill som er med i NM i DOS-spill på enten GOG eller Steam må du stemme i minst en av rundene og være medlem av vår eminente Discord-kanal. Jo flere dueller du stemmer på, jo større sjanse for å vinne!

Resultater fra forrige runde

Takk til alle som stemte i forrige uke av NM. Spillene som gikk videre er presentert i alfabetisk rekkefølge, mens resten av spillene er plassert på de plassene stemmene tilsier. Hvis det var uavgjort, så er det min diktatorstemme som har avgjort.

Command & Conquer: Red Alert
Duke Nukem 3D
Gabriel Knight: Sins of the Fathers
Heretic
5. One Must Fall 2097
6. Lands of Lore: The Throne of Chaos
7. The 7th Guest
8. Ultima VII: The Black Gate
9. Star Control 2
10. Little Big Adventure 2
11. Grand Prix II
12. Actua Soccer
13. Stonekeep
14. Eric The Unready
15. Terra Nova: Strike Force Centauri
16. Star Trek: Judgment Rites

Introduksjon

Som om de innledende rundene ikke var brutale nok, så blir det enda mer brutalt nå. 16. delsfinalene består av fire kamper med seksten spill i hver kamp. Dere kan stemme på opptil fire spill hver, og kun fire lag går videre fra hver runde. Her er det så mange storspill at jeg er glad det ikke er jeg som skal avgjøre dette.

For å hjelpe dere har en brokete forsamling av Spillhistories eminente skribenter pluss en småivrig fan hjulpet meg med å skrive om flere av spillene dere kan stemme på. I tillegg kan dere jo gå tilbake og lese hva jeg skrev om spillene i innledende runde.

De spillene som ikke fikk noen egen tekst får likevel æren av å bli tildelt Kims stjerner, basert på en skala som betyr som følger:

★★★ – Fortjener klassikerstempelet. Alle som liker spillhistorie og retrospill må prøve dette.
★★☆ – Hvis du liker sjangeren burde du prøve dette.
★☆☆ – Kun for nostalgikere og spesielt interesserte.

Her er spillene dere kan stemme på.


GDPR:
Alle epostaddresser registrert for å stemme i NM vil bli slettet etter at konkurransen er over. De vil ikke brukes til annet enn å forhindre flere svar fra samme person, og brukes også for at du skal få en mulighet til å vinne et valgfritt spill som er med i NM . Hvis du vil at epost-addressen din skal slettes etter hver runde kan du kontakte oss på kontakt@spillhistorie.no, så vil vi gjøre det så raskt som mulig.Tra

Skjermbilder er hentet fra Mobygames.

1. Transport Tycoon Deluxe

Jeg tror dette spillet har påvirket hvordan hjernen min fungerer. Det er selvsagt gøy med buss, båt og fly, men dette handler jo egentlig om tog. Det handler om gleden om å få optimalisert en togstasjon eller en overgang slik at togene kommer fram et par sekunder raskere.

Det som er så kjekt med disse spillene er at man kan grave seg ned i detaljer, og så kan man zoome ut, og nyte den simulerte verdenen der alle bitene snakker sammen. Dette er ting som jeg fortsatt kan glede meg over i yrket mitt som utvikler, jeg kjenner igjen glede over å få optimalisert en liten kodebit og gleden over å se hvordan mange systemer kan jobbe sammen for å skape en større helhet.

Transport Tycoon er et av de få spillene fra tida fra før som fortsatt er aktuelt å spille med jevne mellomrom den dag i dag. Det er jo selvsagt takket være OpenTTD prosjektet som har vedlikeholdt spillet og gjort det spillbart på høyere oppløsninger.

Samtidig var Transport Tycoon det første spillet som jeg begynte å modde med hjelp av ttdpatch. Det var en spennende tid og en helt ny opplevelse at spillet ble utviklet videre av et aktivt spillmiljø i flere år etter at det egentlig var ferdig.

Det var i tillegg kjekke forum å henge på for å plukke opp de beste tipsene for hvordan man skulle bruke signaler og legge jernbanesporene slik at en fikk utnyttet stasjonene best mulig.

– Jon Håvard Gundersen –

2. The Settlers II: Veni, Vidi, Vici

Hva er det beste The Settlers-spillet? Ikke noe fra dette årtusenet, i alle fall. For meg står det alltid mellom seriens to første spill, og ærlig talt lener jeg mer mot originalen. De er grunnleggende sett veldig like, men The Settlers II har utvidet konseptet betraktelig. Samtidig syntes jeg de fleste nyhetene ligger i et område mellom «gjør bare spillet treigere» (bryggerier og øl) og «fungerer egentlig ikke så bra» (katapulter og skip).

Meeeen. Det ser nydelig ut. Og musikken kunne jeg glatt høre på utenfor spillet, selvsagt fordi dette var på den tiden da spillmusikk typisk kom som CD-spor på spillplaten. Det har også beholdt nok av The Settlers-magien til at det er genuint herlig å spille, og stemningen er det ingenting å si på. Et spill som fort kan gjøre det skikkelig godt i DOS-NM, og i så fall er det velfortjent.

– Joachim Froholt –

3. Fallout

Hvem vet ikke hva Fallout er? Brian Fargo og gjengen ville lage en oppfølger til det tidligere spillet deres Wasteland, men hadde ikke lenger rettighetene til navnet. Og vips var Fallout født.

I fremtiden er verden en ødemark, ødelagt av atomkrig. Noen få har overlevd i underjordiske bunkere og din karakter har vokst opp i en slik. Til lederen en dag tupper deg ut den digre døra for å finne en reservedel til renseanlegget deres.

Du glemmer raskt dette oppdraget, for å utforske Fallout-verdenen er mye mer interessant. Gode historier og karakterer venter, og rollespill-systemet byr på mange forskjellige muligheter og spillsystemer. Vær en intelligent Macgyver, eller vær flink til å prate for deg. Vær så dum at du bokstavelig talt bare kan grynte til folk. Spillet lar deg spille det som du vil. Legg til en god dose sort humor, og et rundebasert taktisk kampsystemet der du plaffer ned alskens muterte rariter. Så har du en vinner. Jeg var solgt.

– Terje Høiback –

4. The Legend Of Kyrandia: Hand Of Fate

Nok et spill fra klassikerfabrikken Westwood Studios. Denne gangen er vi i pek-og-klikk-eventyrenes rike, og med Kyrandia-oppfølgeren Hand of Fate skapte Westwood det som er et av ikke så rent mange obligatoriske spill i sjangeren som ikke kom fra LucasArts eller Sierra.

I Hand of Fate får vi utforske en fargerik og spennende fantasiverden som ikke må tas alt for seriøst, og løse plenty av artige puslenøtter i skoene til alkymisten Zanthia. Spillet oser sjarm, og er rett og slett bare trivelig fra ende til annen. Og som vanlig med Westwood-spill fra denne tiden ser det helt nydelig ut, takket være pikselkunsten til Rick Parks, som dessverre døde alt for ung i 1996.

– Joachim Froholt –

5. Battle Isle 2

I dag tenker vi på Blue Byte som studioet bak den populære og fortsatt ganske solide Anno-serien (som egentlig ble startet av noen andre), og selvsagt også The Settlers-serien som er nevnt tidligere i denne artikkelen. Selv om det er lenge siden de har gjort noe bra med den. På nittitallet var de imidlertid kjent for langt mer enn som så, og sto bak en haug av ulike kremspill. Slik som de turbaserte strategispillene i Battle Isle-serien.

Battle Isle 2 er et av disse smått magiske strategispillene som kombinerer et relativt enkelt sett med spilleregler med tonnevis av dybde slik at det genuint blir lett å lære men vanskelig å mestre. I en periode av livet mitt var jeg og en god venn superhektet på dette spillet, som vi spilte i «hotseat»-modus der det ikke var lov å se på skjermen mens den andre spilleren tok turen sin. Gode tider.

PS: Vil du ha noe nyere i samme gate, anbefaler jeg fortsatt Massive Assault-spillene fra Wargaming.net, studioet som senere skulle lage et obskurt lite stridsvognspill ved navn Tankworld eller noe slikt.

– Joachim Froholt –

6. Destruction Derby

Det skal godt gjøres å få biler som kræsjer til å være kjedelig, og Reflections klarte det ikke. For Destruction Derby var gøy i mengder. Slipp et antall biler ut på en bane med beskjed om at førstemann i mål vinner, og reglene stopper der. Så har du et godt utgangspunkt.

Reflections overgikk raskt dette med en knallgod oppfølger, og flere andre imponerende bilspill etterpå, som gjør at Destruction Derby nok føles litt mangelfullt i ettertiden. Men da det var på sitt nyeste, så koste jeg meg glugg ihjel med det.

– Terje Høiback –

7. Descent II

Hva om du flyr et lite romskip rundt i labyrintaktige omgivelser, i stedet for være en fyr som løper rundt på bakken og skyter på ting? Descent er et spill i tre dimensjoner, og bruker dem alle. Du flyr vektløst, og det er ganger og rom i alle retninger, oppover og nedover også. Romskipet ditt flyr like godt sidelengs og baklengs, og roterer rundt alle akser.

Høres det katastrofalt forvirrende ut? For noen er det også det. Men om du får teken på dette, og på kontrollen til romskipet ditt, så har du et annerledes FPS med høyt tempo og mye action i vente. Det er ekstremt tilfredstillende å selvsikkert manøvrere seg rundt i Descent 1 og 2, mens man skyter i filler gærne roboter, til lyden av tung industriell metall-musikk. Her er det mange gode minner.

– Terje Høiback –

8. Star Wars: TIE Fighter

Kims stjernerating: ★★☆ (Tre stjerner om du har flystikke)

9. Jones In The Fast Lane

Kims stjernerating: ★★★

10. Rayman

Kims stjernerating: ★★☆

11. System Shock

Kims stjernerating: ★★☆

12. The Last Express

Kims stjernerating: ★★★

13. Might and Magic: World of Xeen

Kims stjernerating: ★★☆

14. Wacky Wheels

Kims stjernerating: ★★☆

15. Blackthorne

Kims stjernerating: ★★☆

16. Ascendancy

Acendancy er på papiret et helt fantastisk spill. Det er et romstrategispill der du må bygge imperier som i Civilization, og det skilter med herlig stemning og ordentlig solid spilldesign. Veldig få spill har «nailet» den tilfredsstillende følelsen av å bygge opp og forbedre riket ditt som dette spillet, og det har en nærmest perfekt kombinasjon av makro- og mikrostyring. Dette er et spill jeg har vært skikkelig hektet på, flere ganger.

Men det har et enormt problem, også. Dataspillerne klarer rett og slett ikke å spille det. Spillet er for smart for dem. Dette er et relativt kjent problem i strategisjangeren (som i større eller mindre grad har preget for eksempel flere av de siste Civilization-spillene), men her er det ekstra tydelig. Jeg har aldri fullført en runde med Ascendancy, for uten å være ekspert har jeg alltid vært så enormt langt foran dataspillerne at jeg ikke har orket å «moppe dem opp» for å vinne.

Hadde det enda vært flerspiller her, som i sjangerkongen Master of Orion II, ville problemet nesten vært løst. Men det er det ikke. Gi meg en nyversjon, Logic Factory! (jeg vet det kom en på iOS i 2011, men den er for lengst borte nå).

– Joachim Froholt –

Stem her:

Skjemaet er åpent frem til og med onsdag 11. juni.

GDPR:
Alle epostaddresser registrert for å stemme i NM vil bli slettet etter at konkurransen er over. De vil ikke brukes til annet enn å forhindre flere svar fra samme person, og brukes også for at du skal få en mulighet til å vinne et valgfritt spill som er med i NM . Hvis du vil at epost-addressen din skal slettes etter hver runde kan du kontakte oss på kontakt@spillhistorie.no, så vil vi gjøre det så raskt som mulig.


Skjermbilder er hentet fra Mobygames.

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.