På åttitallet var denne plattformen populær i Norge.
Svisj – så har det plutselig gått 40 år. Minnene har nok blitt en smule svekket og tåkete med årene, men her vil jeg fortelle litt om mine år sammen med legendariske ZX Spectrum, som ble min aller første datamaskin. La oss ta et kjapt skråblikk på noe gammel teknologi, retro-spill og hvorfor spillet Knight Lore fra Ultimate Play the Game ga meg hakeslepp. Jeg mener fortsatt det er et av de aller beste spillene som kom ut i denne maskinas glansdager på 80-tallet.
Personlige datamaskiner hadde så vidt begynt å dukke opp tidlig på 80-tallet og plutselig kom en bølge av rimelige hjemmedatamaskiner/mikrodatamaskiner som skulle revolusjonere gutterom (og sikkert noen jenterom) rundt om i Norge. Blant de mest ikoniske fra den tiden var britiske ZX Spectrum 48K og amerikanske Commodore 64.
Britisk mikrodatamaskin
ZX Spectrum ble lansert av oppfinneren Sir Clive Sinclair allerede den 23. april 1982 i Storbritannia, som en oppfølger til deres ZX81 som kom året før. I 1983 gjorde den sitt store inntog her til lands – importert av firmaet Viking Mikrosystemer. Samme år begynte også Commodore 64 for alvor å dukke opp i norske butikker. Den ble lansert allerede høsten 1982 til rundt 6 000 kroner (i overkant av 20 000 i dagens penger). Høsten 1983 ble prisen omtrent halvert, og salget tok av i Norge.
Plutselig ble datadrømmen oppnåelig og hjemmedatamaskiner gikk fra å være et nisjeprodukt til «allemannseie» i norske hjem. Sinclairs ZX Spectrum ble en av de mest betydningsfulle hjemmedatamaskinene i Storbritannia og Europa på 80-tallet. Maskinene senket terskelen for programmering og skapte et blomstrende spilløkosystem.
Jula 1983 fikk min litt eldre fetter en Commodore 64 av sin far, mens jeg måtte ta til takke med barneboka «Du og Dino lærer BASIC» pluss en liten kassettspiller.
Planen var uansett klar: begge deler skulle brukes til en fremtidig hjemmedatamaskin.
I Molde fantes det den gangen to utsalgsteder for hjemmedatamaskiner: Dahls bokhandel og foto-/rammebutikken Daae. Begge butikker ble hyppig frekventert, og spill ble testet ut på utstillingsmodellene. Selv om fetteren min fikk en Commodore, var det ett spill som fikk meg til å velge ZX Spectrum i stedet, og det spillet var Atic Atac fra Ultimate Play the Game. Jeg hadde fått testet det i butikkene, og det ga meg den gode arcade-følelsen med sin hurtige og actionfylte handling.
Våren 1984 ble jeg konfirmert, og nesten alle gavepengene gikk til innkjøp av en splitter ny ZX Spectrum 48K. Den kostet den gangen noe over kr 3 000,-, men som igjen var litt rimeligere enn en Commodore 64. Kassettspilleren jeg hadde fått til jul noen måneder tidligere viste seg å være helt ubrukelig til å laste inn spill med, så den ble raskt reklamert på, slik at jeg fikk en bedre spiller som fungerte for dette formålet. Commodore-eierne hadde det litt enklere med sin egen dedikerte kassettspiller som fulgte med maskina.
Mitt første spillkjøp var selvsagt Atic Atac, og i starten måtte maskina kobles til TV-en hjemme i stua. Der måtte den vike plass når det var noe familien skulle se på den ene TV-kanalen vi hadde tilgang til på den tiden. Senere fikk jeg en liten 13-tommers farge-TV som jeg hadde på gutterommet mitt. Rundt den samme tiden fikk jeg også oppgradert til en dobbeltdekker kassettspiller i skikkelig gettoblaster-stil. Dette gjorde det mye enklere å kopiere spill og programvare fra/for venner og datakompiser.
Disse utvalgte spillene definerte ZX Spectrum for meg:
- Atic Atac — Ultimate Play the Game (1983)
- Knight Lore — Ultimate Play the Game (1984)
- Jetpac — Ultimate Play the Game (1983)
- Manic Miner — Bug-Byte (original, 1983); senere nyutgitt av Software Projects (1983)
- Jet Set Willy — Software Projects (1984)
- 3D Ant Attack — Quicksilva (1983)
- The Hobbit — Melbourne House (1982)’
Ultimate Play the Game er spillselskapet med flest titler på lista mi, og som virkelig skilte seg ut fra de andre selskapene. Gang på gang leverte de kvalitetsspill som tøyde strikken for det som var mulig å få ut av maskina. Dette var igjen varemerket til selskapet Ashby Computers and Graphics Ltd. fra England, startet i 1982 av brødrene Tim og Chris Stamper. Brødrene gikk senere videre og grunnla det ikke så ukjente spillselskapet Rare i 1985. Rare er kjent for blant annet Nintendo-spillene Donkey Kong Country, GoldenEye 007 og Banjo‑Kazooie.
I eventyrspillet The Hobbit fra Melbourne House måtte man bruke tekstkommandoer for å drive fram handlingen (GO NORTH, LOOK, EXAMINE , FOLLOW ++). Jeg kom aldri noe særlig langt i dette spillet og boka som fulgte med ble dessverre først lest mange år senere, men det åpnet øynene for interaktiv, digital historiefortelling. Her er et intervju med Veronika Megler, som lagde spillet.
I 3D Ant Attack, utviklet av Sandy White, kunne du ved oppstart velge å spille som jente eller gutt. Deretter utforsket du en åpen, isometrisk by på leting etter den andre figuren – mens du hele tiden måtte unngå de gigantiske maurene som patruljerte gatene.
Spillet Knight Lore 🌟
Innen 1984 hadde hjemmedatamaskinene forvandlet hverdagen til en hel generasjon, og spillutvalget utviklet seg i rasende tempo. Fra enkle todimensjonale spill tidlig på 80-tallet, ble høsten 1984 et høydepunkt da mesterverket Knight Lore fra Ultimate Play the Game dukket opp på ZX Spectrum. Dette var et spill som fikk ungdom på den tiden til å måpe: Det benyttet banebrytende isometrisk 3D-grafikk som ga en illusjon av dybde og et helt nytt perspektiv. Knight Lore fremheves i dag som et av de mest innflytelsesrike Spectrum-spillene noensinne, et banebrytende eventyr som pekte ut kursen for fremtidens spilldesign.
I Knight Lore spiller du Sabreman som må samle 14 magiske gjenstander i et slott med 128 rom og brygge en kur mot en varulvforbannelse før 40 dager er gått. I tillegg til den banebrytende Filmation-grafikken skilte også spillets boks seg ut, med å være mer forseggjort og luksuriøs enn de vanlige plastdekslene kassetter vanligvis lå i. Dette spillet ble hyllet ved lansering og er regnet som en milepæl i britisk spillhistorie. Det vant blant annet Popular Computing Weekly leserpriser og Golden Joystick «Game of the Year» for 1984.
Magasiner og modding med POKE
På Spectrum lærte mange seg å skrive direkte til minnet med POKE-koder for å tweake på spillene (aka cheat codes). En kjent Knight Lore‑kode var POKE 47196,201 som setter en Z80‑RET og deaktiverer kollisjonsskade (det vil si udødelighet). Mer avanserte POKE-koder kunne manipulere objekter og layout på rom i spillet. Disse ble kjørt før man startet spillet. Den gangen måtte man også tålmodig vente i 4-5 minutter på at spillene skulle lastes inn fra kassett …
Mye læring kom fra blader den gangen (lenge før noe internett var tilgjengelig). Magasinet Sinclair User dekket nyheter, koder og anmeldelser. Jeg frekventerte Narvesen på kaia i Molde for å se om ukemagasinet Popular Computing Weekly var kommet inn (de fikk kun inn et eksemplar i uka). Her fikk man levert «raske» nyheter, type‑in‑programmer og ofte gode POKE‑tips.
Interface (grensesnitt og tilleggsutstyr)
ZX Spectrum fikk et helt økosystem av grensesnittmoduler – små bokser du plugget i ekspansjonsporten for å utvide maskina. Typiske eksempler var joystick-grensesnitt (f.eks. Kempston/Interface 2), lagringsgrensesnitt og spesialmoduler. Jeg brukte selv Sinclair Interface 1 + Microdrive (hurtig lagring på små båndkassetter), Currah MicroSpeech (talemodul som ga Spectrum syntetisk tale direkte ut på lyd) og Mirage Microdriver (snapshot/freeze-enhet med egen knapp), som ble brukt slik at jeg kunne fortsette senere uten å starte på nytt. Denne typen tilleggsutstyr gjorde maskina mer fleksibel, og var en stor del av hverdagen rundt maskinen.
The Spectrum
En ny replika av maskina så dagens lys den 22. november 2024. Den ble produsert av Retro Games Ltd. som også har stått bak flere andre replikamaskiner de siste årene. Den er kliss lik originalen med det ikoniske gummitastaturet. Den kom med 48 forhåndsinstallerte spill og mulighet for å legge til flere via minnepenn. Den skapte en bølge av nostalgi på ulike Facebook‑grupper for Spectrum‑miljøet og for generasjonen på 50+, som nok var de som kjøpte denne til seg selv:)
The Rubber‑Keyed Wonder
Dokumentarfilmen The Rubber‑Keyed Wonder ble også lansert i 2024 og ga et dypdykk i Speccy‑historien og innflytelsen til maskina med mer. Anbefales!
Dataklubben i Molde
Rundt 1984 startet lokalbanken i Molde en egen dataklubb for ungdom. Vi «lærte» Pascal og Fortran, og klubben ble vel stort sett et samlingspunkt for spillutveksling. På samme tid var det en gutt på ungdomsskolen som hadde fått tilgang til å komme inn på datalabben til Høgskolen i Molde (den gang Distriktshøgskolen, aka. DH). Der var vi en liten gjeng som via noen behjelpelige studenter fikk logget oss på og programmert i BASIC. Jeg husker at vi laga enkle Q&A-program som vi testet på hverandre. Jeg husker også at de hadde et enkelt brettspill som var digitalisert og at studentene ble litt imponert når jeg knekte dette, selv om jeg jo hadde spilt det analogt mange ganger tidligere. Spillet ble ofte bare kalt “trekantspillet” eller “hoppespill” på norsk.
ZX Spectrum 48K var mer enn maskinvare. Den lærte meg å være nysgjerrig og skapende – og den ga meg vennskap, magasiner og lange kvelder med kassettlyd og loading-striper. Når jeg i dag spiller Knight Lore igjen, er det ikke bare et spill – det er et ekko fra en tid da 48K var nok til å åpne en hel verden.
