Chess.com fantes ikke på åttitallet, men The Chessmaster 2000 leverte brukbar motstand.
Gode, gamle spill er en serie med kortere tekster om klassikere og andre godbiter fra spillhistorien.
- Navn: The Chessmaster 2000
- Utvikler: The Software Toolworks
- Utgiver: The Software Toolworks (noen versjoner utgitt av Electronic Arts)
- Første utgivelsesår: 1986
- Originale plattformer: Amiga/DOS/C64/Apple II/Atari ST/Amstrad CPC/Atari 8-bit/MSX/ZX Spectrum
Sjakk på datamaskin har eksistert omtrent like lenge som datamaskinen selv; allerede på femtitallet fantes det sjakkspill på de første, monsterstore datamaskinene, skjønt det tok selvsagt en stund før de ble noenlunde kompetente. Mye senere, i 1976, var Microchess for byggesett-datamaskinen KIM-1 et av tidenes først kommersielle hjemmedataspill, og utover åttitallet kom det en stor mengde ulike sjakkspill til alt som fantes av spillplattformer.
Et av de desidert mest kjente er The Chessmaster 2000 fra The Software Toolworks fra 1986. Tallet 2000 refererer til den anslåtte Elo-ratingen til sjakkmotoren, programmert av David Kittinger (som hadde stått bak MyChess-serien). Det var sannsynligvis den beste sjakkmotoren i noe kommersielt hjemmedataspill på det tidspunktet; i alle fall rangerte den best av alle sjakkspill på United States Open Computer Chess Championship i 1986 – kun slått av tre dedikerte sjakkmaskiner.
Dette var nok også en av grunnene til at spillet ble så populært. En annen var helt sikkert måten utgiveren markedsførte spillet på. De leide inn skuespilleren Will Hare og kledde ham opp som en Gandalf-aktig trollmann. Bildet av Hare som kikker lurt mot spilleren over sjakkbrettet ble ikonisk, og brukt i så godt som alle Chessmaster-versjonene som fulgte i årenes løp. På Wikipedia kan vi lese at Hares mest kjente rolle var som Otis «Old Man» Peabody i Back to the Future; jeg tror han er mer kjent som sjakkspiller. Jeg husker ikke hvordan gamle Peabody så ut, men selv uten særlig erfaring med Chessmaster-spillene fra før er det ansiktet og blikket innprentet i minnet.
Rikt på muligheter
Da jeg nylig satte meg ned med Chessmaster 2000, i anledning et lite snev av sjakkgalskap jeg pådro meg i romjula (det var noe som gikk på den tiden), ble jeg overrasket over hvor funksjonsrikt spillet er. Det har et helt vell av innstillingsmuligeter, omfattende analyseverktøy og mulighet til å søke etter sjakk matt. Vanskelighetsgraden kan selvsagt endres (i tillegg til en dedikert «easy mode» kan du velge datamaskinens tenketid, samt hva slags spillestil den skal ha), og du kan også sette spillet til å vise alle tillatte trekk eller foreslå egne.
Vi er nok fortsatt ikke helt der at spillet hadde den helt store appellen til nybegynnere – til det er det nok for sterilt, og det har ingen dedikert opplæringsdel utover en grunnleggende sjakk-innføring i manualen. Det har heller ingen sjakknøtter, skjønt også her finner du noen i manualen. Jeg kan uansett se hvorfor det ble populært, og det skulle ikke forundre meg om det finnes mange som lærte å spille sjakk via Chessmaster 2000. Kanskje de fikk det i gave, eller piratkopierte det, og da måtte de jo prøve.
Jeg må innrømme at det ikke tok meg superlang tid å vende tilbake til Chess.com på mobilen. Det er slik jeg spiller sjakk nå. Men før jeg sluttet prøvde jeg å sette en middels sterk bot fra Chess.com opp mot Chessmaster 2000, og den ble fullstendig grust av Chessmaster med minimum tenketid. Den gamle sjakkmesteren brukte blant annet fiffig offerspill som ga ny dronning, riktignok i en allerede vunnet stilling. Chess.com-analysen var generelt fornøyd, selv om Chessmaster overså en og annen mulighet underveis. Det hadde vært artig å gå litt vitenskapelig til verks for å finne spillets faktiske nivå, men … det blir opp til noen andre.
Forbløffende fakta:
- I 1986 var Simen Agdestein Norges beste sjakkspiller.
- Garry Kasparov, som da representerte Sovjetunionen, var verdensmester.
- Magnus Carlsen var ikke født.
Og kanskje enda mer forbløffende: Allerede i 1912 ble det laget en maskin som kunne spille sjakk (til en viss grad).
«Første utgivelsesår: 1995»?
Kan for øvrig være verdt å nevne både oppfølgere og forløpere her. Chessmaster-serien er en av de lengst-levende seriene med sjakk-programmer, kun slått av Chessbase Fritz som har holdt koken siden 1991.
Før Chessmaster 2000 hadde vi Mychess-serien til nevnte David Kittinger. Om du sammenligner Mychess II og Chessmaster 2000 på en 8-bits platform, f.eks. C64, vil du se klare likhetstrekk. Brettene ser like ut, og grensesnittet fungerer på samme måte, men Chessmaster 2000 har utvidet med flere funksjoner. 2000 ble utgitt på sånn ca alt som kunne krype og gå av 8-bits og 16-bits platformer på den tiden. Personlig har jeg en forkjærlighet for Amiga-versjonen og bruken av «tale». Men har også sansen for ST-versjonen som inneholder en monokrom skjerm-modus som gir høyere oppløsning og for meg oppleves som mer behagelig å se på, og sjakk er strengt tatt ikke et spill som trenger farger i utgangspunktet. En funfact er også at Chessmaster 2000 er et av flere spill fra den tiden som inneholder en boss key, som du kan trykke på for å fort fjerne spillet og få opp det som ligner på et regneark i tilfelle du ikke ønsker å bli fersket i å spille sjakk på jobben.
Oppfølgeren Fidelity Chessmaster 2100 kom et par år senere og kunne skilte med litt flere funksjoner og noe oppusset grafikk. Ulike versjoner av 2100 brukte også en motor basert på Sargon av Sprachlen-ekteparet, mens noen utgaver av 2100 fortsatt brukte Kittingers motor. 2100 ble i likhet med 2000 utgitt på alt av 8- og 16-bits platformer, og sammen med Battle Chess og Sargon III var de to programmene tilgjengelig omtrent uansett hva slags datamaskin du hadde hjemme.
Serien endret seg noe med Chessmaster 3000. Sprachlen-motoren var ute, og Kittinger var tilbake i sin helhet, men antallet platformer var snevret inn til DOS, Windows 3.x og Mac. Det kom flere utgaver, blant annet CD-ROM-utgaver med masse bonus-materiale, som f.eks. tidligere verdensmester Anatoly Karpov som snakker om noen av sine partier, som ikke er å finne i noen senere utgaver av serien. Vi fikk også ulike personligheter, der tidligere versjoner av spillet stort sett kun lot deg endre tiden maskinen tenkte kunne du nå sette opp maskinen til å velge dårligere trekk for å gjøre den mer nybegynnervennlig.
Dette ble i stor grad videreført i 4000, 5000 og 5500, som kom i ulike versjoner for både DOS, Windows 3.x og 9x, og med og uten ulike mengder bonus-materiale. Fra 4000 fikk vi også en ny motor, The King, av nederlandske de Koenig, som fulgte serien livet ut.
Fra Chessmaster 6000 fikk serien en ny overhaling. Grensenittet ble pusset opp, og motstanderene ble byttet ut med personligheter som fikk sine egne navn, bakgrunnshistorier og med ulike styrker og svakheter, som du kunne jobbe deg gjennom etter hvert som du selv ble sterkere. Du ville da også få din egen rating etter hvert som du spilte, for å gi deg en pekepinn om din egen fremgang. Vi fikk også med mer opplæringsmateriell fra spillere som Yasser Seirawan, John Nunn, Bruce Pandolfini og Josh Waitzkin. 7000, 8000 og 9000 var gradvise oppgraderinger av foregående versjon. I 10th edition ble grensesnittet byttet ut, og så videreført i Grandmaster Edition, som var siste versjon som ble sluppet.
Og da har jeg ikke en gang vært innom spinoffs til ulike platformer som mobiltelefoner og konsoller.
Jeg vil også nevne manualene, som er ganske omfattende, og i tillegg til spillets regler og en gjennomgang av programmenes funksjoner også inneholder en gjennomgang av sjakkens historie, med blant annet tidligere verdensmestre, samt utviklingen av computer-sjakk siden tyrkerens dager, og er vel verdt å lese om du skulle ha noen som helst interesse av den slags.
Takk for mye god informasjon, har nå fikset utgivelsesdatoen og lagt inn en bisetning om at Kittinger allerede hadde skapt MyChess-serien. :)