Jorden er under angrep (igjen) og alt håp hviler på dine skuldre (igjen!).
Gode, gamle spill er en serie med kortere tekster om klassikere og andre godbiter fra spillhistorien.
- Navn: Gorf
- Utvikler: Dave Nutting Associates
- Utgiver: Midway
- Første utgivelsesår: 1981
- Originale plattformer: Arkade, kom senere til Atari (2600, 5200, 8-Bit & Jaguar), Commodore (VIC-20 og 64) og ColecoVision
Et av de første spillene jeg spilte på min Commodore 64 var Gorf, som også tilfeldigvis var på den første «turbotape-kassetten» med piratkopierte spill jeg noensinne eide (jeg husker fortsatt både navn og rekkefølge på alle spillene den rommet). Gorf slo meg alltid som et enkelt men gøy spill, og jeg var stadig innom for en runde eller to.
Jeg visste det ikke da, men Gorf var egentlig et arkadespill. Det kom i 1981, og var faktisk ganske innovativt for sin tid. Spillet ble nemlig utviklet med fem distinkte brett (som spillskaper Jamie Fenton så for seg som «episoder»), i stedet for å følge den klassiske modellen der arkadespill generelt fulgte samme modell fra start til killscreen – bare med høyere og høyere vanskelighetsgrad.
Galactic Orbiting Robot Force
Spillet setter deg i rollen som en pilot fra Jorden, som må forsvare planeten mot invaderende (men litt søte!) romkryp fra Gorf-imperiet. Det første brettet er i praksis en forenklet versjon av Space Invaders, der du ikke har beskyttende festningsverk men et energiskjold. Fiendene angriper i klassisk formasjon, og du må bli kvitt alle.
Neste brett er mer originalt, der du må kjempe mot to formasjoner med romskip. Her gjelder det å starte med å få has på laserskipet i hver formasjon så tidlig som mulig, og så prøve å renske skjermen når resten angriper i kamikazestil.
Så er vi over på en forenklet versjon av Galaxian – Midway distribuerte både Space Invaders og Galaxian i USA, så de tenkte vel det var greit. Men i motsetning til Space Invaders-brettet ble dette brettet kuttet da Gorf havnet på hjemmeplattformene, så det opplevde jeg aldri på Commodore 64.
Neste brett er langt mer originalt. Her er vi i en slags hyperspace-tunnel, og fiendene angriper en og en i spiralformede mønstre fra skjermens sentrum. Jo lenger du kommer, jo mer skyter de, og ting blir ganske hektisk etter hvert.
Det siste brettet låner litt fra Taito-spillet Phoenix, og du må ødelegge fiendens flaggskip som flyr fra side til side over deg. Denne gangen er det dette skipet som er beskyttet av et kraftfelt. Hver gang du treffer skipet mister det en bit der du traff, og poenget er å skyte deg vei inn til skipets reaktor og treffe denne.
Alt sammen tar bare noen minutter, før du sendes tilbake til start og må gjenta prosessen – bare med oddsene enda mer mot deg. I alle brettene kan du forøvrig fly opp og ned på skjermen i tillegg til bare fra side til side, noe som gir spillet en ekstra dimensjon og er greit å huske på når du prøver å unngå fiendens angrep.
Gorf er en trivelig opplevelse den dag i dag, slik mange av spillene som inspirerte det også er. Hastigheten er høy, så det blir litt mer intenst enn for eksempel Space Invaders. Vanskelighetsgraden er samtidig såpass velbalansert at de fleste bør komme seg gjennom én runde i det minste, og ingen av de individuelle brettene holder deg for lenge. Bonus fikk det utvilsomt også for den syntetiske robot-stemmen som truer og gjør narr av deg – ikke hverdagskost i 1981. Og fortsatt litt sjarmerende.
Jeg tror ikke Gorf er tilgjengelig for salg (verken frittstående eller i noen samlinger), men du kan jo teste arkadeversjonen hos Archive.org. Trykk 5 for å legge på mynter, 1 for å starte spillet og bruk piltastene & alt gr for spillingen. Jeg har bygd inn Archive.org-versjonen her, men det funker ikke helt perfekt, så spill det heller der.