Segas arkadespill hopper til Amiga, snubler og tryner så det griner.
Jeg har nylig startet et nytt prosjekt av den tullete typen, nemlig at jeg skal spille – og skrive om – alle flipperspillene som noensinne ble lansert på Amiga i plattformens kommersielle levetid. Kanskje nyere spill også, hvis de finnes, men eventuelle åpen kildekode-porteringer og slikt kommer jeg ikke til å ta med.
Litt av poenget med serien er å belyse sjangerens utvikling, men jeg håper også at den kan være med å gi et innblikk i hvordan både Amiga-plattformen og spillindustrien selv utviklet seg – fra et litt annet perspektiv enn det vi er vant med.
Den første artikkelen i serien tok for seg Pinball Wizard fra tyske Kingsoft. Nå er vi i 1989, og jeg har allerede skrevet om det smått absurde 3D-spillet First Person Pinball fra det året.
Time Scanner
Time Scanner er et Sega-spill som opprinnelig kom ut i arkadehallene i 1987. Selv om Sega også var en konsollprodusent hadde de på dette tidspunktet få innvendinger mot å lisensiere spillene deres ut til tredjepartsutgivere som ville betale en slant for å få lage hjemmeversjoner for andre plattformer, og denne gangen var det Activision som vant budrunden. Interessant nok gadd Sega aldri selv å lage noen hjemmeversjon, så Time Scanner kom verken til Master System eller Mega Drive.
Det varierte stort hvor godt Segas arkadespill overlevde overgangen til Amiga-plattformen – på åttitallet hadde arkadespillene stort sett noen hakk hvassere maskinvare enn hva selv de beste hjemmeplattformene kunne skilte med, men dyktige kodere klarte likevel ofte å gjøre en god jobb. Activision-eide Electric Dreams hadde for eksempel laget en ganske trofast og svært spillbar versjon av Super Hang-On året før. Mens «oppfølgeren» Out Run fikk en helt horribel Amiga-versjon fra US Gold.
Her er det nok viktig å huske på at når Sega selv ville lage hjemmeversjoner av arkadespillene sine, hadde de en ekstra motivasjonsfaktor: Å få sine konsoller til å se bra ut. Activision, US Gold, Elite og alle de andre som lisensierte Segas spill for andre systemer manglet den motivasjonen, og det merkes ganske ofte. I stedet var deres mål tilsynelatende ofte å tjene noen raske kroner på et (halv)kjent navn, og verken Sega eller andre japanske arkadeprodusenter så ut til å ha noen nevneverdig interesse av kvalitetskontroll. De hadde jo fått pengene sine.
Så jeg forventer ikke det helt store av Amiga-versjonen av Time Scanner, selv om dette faktisk er et spill som burde kunne funke ganske bra på plattformen.
Reis i tiden med flipperspillkula
I motsetning til de to første spillene denne serien har tatt for seg, er ikke Time Scanner noe forsøk på å gjenskape en nøyaktig flipperspillopplevelse. I stedet utnyttes det faktum at dette er et arkadespill ved at spillet har flere individuelle spillbrett som du kan hoppe mellom ved hjelp av «tidstunneler» underveis i spillingen. Disse tar deg til ulike brett inspirert av forskjellige tidsepoker, og hvert av disse har sine egne mål og systemer som du kan lære deg.
Alle brettene er to skjermer høye, der hver skjerm i praksis er et eget brett med egne flippere. Først når du mister ballen på den nederste skjermen er den borte for godt. Et interessant konsept som vi ser i flere arkade- og konsollspill fra samme tid. Det er teknisk sett skrolling her, men skjermbildet skroller først når ballen bytter skjerm, og følger ikke kontinuerlig ballens bevegelser. I tillegg må du treffe spesifikke baner for å få skjermen til å skrolle opp igjen fra den nedre delen, det holder ikke bare å få ballen til å sprette ut av toppen av skjermen.
Så langt ser alt fint ut. Time Scanner starter med en småfengende tittelmelodi (inkludert litt tale – «T-T-T-Time Scanner!!») og grafikken er fargerik, med animerte detaljer og det hele. Siden arkadespillet har en vertikalstilt skjerm, bruker Amiga-versjonen kun cirka halve skjermen til flipperspillskjermbildet, mens resten brukes på temakunst og poengtavle. En helt kurant løsning, det blir i praksis som de to forrige spillene i serien (hvis vi ignorerer First Person Pinballs bisarre 3D-modus).
Problemene åpenbarer seg med en gang kula begynner å bevege seg. Nok en gang har vi nemlig med helt forferdelig dårlig ballfysikk å gjøre, og tidvis skjønner jeg rett og slett ikke hva ballen holder på med. Jeg vil ikke kalle spillet direkte uspillbart, for det går i det minste an å holde ballen i spill ganske greit, men det å skulle prøve å oppnå spesifikke ting blir veldig vanskelig. Så det er «gøy» på samme måte som en enarmet banditt er gøy; det er mest opp til tilfeldighetene, men småartig å se hva du får ut av det likevel.
Kunne vært bra
Så jeg ser jo at det er litt dybde og interessante greier her. Utenom ballfysikken, virker spillet ganske trofast mot originalen, og det er dermed også det mest avanserte spillet så langt i serien. Det har ramper, unike mekanismer og (tror jeg – jeg klarte ikke å aktivere dette) multiball, og måten du veksler mellom brettene på er jo også artig selv om jeg ikke blir helt frelst av konseptet. Kanskje hvis jeg hadde hatt bedre ballkontroll, men her skjer det typisk akkurat når jeg føler jeg er på vei til å oppnå noe der jeg er.
Ah, og lastetidene mellom hver gang spillet bytter brett er kanskje uunngåelige for et spill som skal fungere på en Amiga 500, men de er like fullt irriterende. Heldigvis har spillet en WHDLoad-versjon i dag, skjønt med denne ble faktisk ballfysikken enda verre for min del. Kanskje på grunn av den emulerte maskinvaren – Time Scanner var ekstremt kresent her, og originalen fikk jeg kun kjørt på Amiga 500 med offisiell (emulert) minneekspansjon. At det så hiver hendene i været og gir opp på en emulert Amiga 4000 kan jeg derfor skjønne litt.
Så da hjelper det ikke så mye at Time Scanner leverer den mest avanserte – om ikke direkte realistiske – representasjonen av mulighetene i et kontemporært flipperspillbrett til nå i serien. Det har også den beste presentasjonen, med fargerik og detaljert grafikk og musikk under spillingen. Så Time Scanner kunne absolutt vært et høydepunkt på Amiga om det ikke hadde blitt dyttet ut av døra før ballfysikken ble ferdigprogrammert. Kanskje det var like før jul?
Dermed er Kingsofts ganske middelmådige Pinball Wizard fortsatt det beste flipperspillet på Amiga. Og jeg har dessverre ikke den helt store troen på at neste spill i serien kommer til å endre på det… Karakter for Time Scanner? Eh. 2/10, kanskje. Jeg kunne nok strukket meg til 3/10 hvis det fortsatt var 1989 og jeg ikke hadde noe annet.
Toppbildet er hentet fra Mobygames. Jeg biter meg forresten merke i at coveret har «as seen on TV» prominent plassert på fronten. Lurer på hva det refererer til.
Her kan du se hele denne artikkelserien (listen vil automagisk utvides når vi publiserer nye saker):