Frankrikes store sønn, Rayman, feirer 30 år med jubileumspakke. Vi har tatt en titt!
Franske Ubisoft har lang fartstid som både utvikler og utgiver, og fikk sin start allerede i 1986. Som de fleste europeiske spillselskaper på den tiden var det klassiske datamaskiner de fokuserte på, og graver man i arkivet deres finner man mange skjulte skatter og unike, nytenkende spill som godt kunne fortjent en ekstra titt selv om ikke alle har tålt tidens tann like godt.
Gigahit på PlayStation
Det kan nok samtidig argumenteres for at det var med Rayman de fikk sitt store, internasjonale gjennombrudd. Etter en lang og småkronglete utviklingstid klarte de å få det ut som et lanseringsspill for Sonys originale PlayStation, der det på tross av skepsis fra spesielt Sonys europeiske avdeling gjorde det svært godt. Faktisk slo det knockout på de fleste av konkurrentene, og ble blant annet det bestselgende PlayStation-spillet i Storbritannia. Snart kom det også til andre plattformer, og resultatet la ikke bare grunnlaget for at Ubisoft ble en av bransjens viktigste utgivere, men skapte en serie som lever den dag i dag.
Dette er naturligvis noe som fortjener en liten markering nå som spillet (teknisk sett i fjor høst) har blitt 30 år, og den feiringen har Digital Eclipse satt sammen. Med Rayman 30th Anniversary Edition har de gravd frem fem ulike versjoner av Raymans første eventyr, kombinert med herlig dokumentarinnhold av den typen studioet har blitt kjent for i årenes løp.
De inkluderte utgavene er:
- Rayman på PlayStation 1
- Rayman på DOS – med en bråte ekstra brett i tillegg
- Rayman på Atari Jaguar
- Rayman på Game Boy Color
- Rayman på Game Boy Advance
I tillegg har de gravd dypt i arkivene, og funnet frem en prototypeversjon laget for SNES, da den opprinnelige planen var at Rayman skulle komme til Nintendos planlagte CD-ROM-system for den plattformen. Denne prototypen gir et fascinerende lite innblikk i Raymans opprinnelse, og med sitt Amiga-aktige utseende tenker jeg at en liten vri i historien fort kunne sendt spillet ut på den uheldige CD32-konsollen i stedet for PlayStation. Men den er litt for kort til at den fungerer som noe mer enn historisk dokumentasjon.
Av de tre store versjonene er Jaguar-versjonen sannsynligvis kun av interesse for de som faktisk spilte spillet på Jaguar. DOS-versjonen er interessant på grunn av alle de ekstra brettene – over hundre i tallet, inkludert 40 designet av fans av spillet – og for de største Rayman-tilhengerne byr denne derfor på mest underholdning. Men det er PlayStation-versjonen som fungerer best å spille, ikke minst fordi Digital Eclipse her har klart å implementere ordentlig støtte for bredskjermformat slik at du kan se mye mer av brettet rundt deg enn du kunne opprinnelig uten at det går på bekostning av originalens visuelle identitet. Et flott og genuint nyttig tillegg.
De to håndholdte versjonene er interessante på hvert sitt vis: Game Boy Color-versjonen er faktisk et helt unikt spill med egne brett som ikke finnes i de andre versjonene, mens Game Boy Advance-versjonen – utviklet av Digital Eclipse selv i sin tid – er en overraskende trofast håndholdtversjon der man samtidig har gjort noen justeringer for å blant annet redusere vanskelighetsgraden. Så for variasjonens del er disse utgavene faktisk noe av det mest interessante du får i 30th Anniversary, og selv om jeg mistenker at de primært vil bli spilt av folk som har gode minner fra dem i utgangspunktet er de definitivt verdt en titt.
Interaktiv dokumentar
Rayman 30th Anniversary Edition er som nevnt mer enn en ren spillsamling. Den er også en interaktivt dokumentar som tar for seg alt fra spillets opprinnelse til mottakelsen det fikk, der du navigerer gjennom en interaktiv tidslinje som forteller historien i kronologisk rekkefølge. Her er det blant annet over én time med videointervjuer der vi får høre fra Raymans opprinnelige idéhaver Michel Ancel, hans utviklingspartner Frédéric Houde og blant annet kunstneren Alexandra Streible. Intervjuene er naturlig nok på fransk, men tekstet, og byr på rikelig med gullkorn.
I tillegg til dette får vi en haug av materiale fra utviklingen og lanseringen, inkludert hele «bibelen» som dannet grunnlag for spillets utvikling da teamet etter hvert ble utvidet. Slikt er endeløst fascinerende for oss som er glade i spillhistorie.
Interessant er det også å se glimt av spillene Ancel og Houde skapte før Rayman, skjønt her får vi bare skjermbilder og litt informasjon. Det er litt synd; jeg skjønner at denne pakken fokuserer på Rayman, men da Digital Eclipse feiret legendariske Karateka med en interaktiv dokumentar av samme type fikk vi blant annet flere av Karateka-skaperen Jordan Mechners tidligere spill. Og flere av de ukjente titlene fra Rayman-folkene ser faktisk ganske fascinerende ut. Men, men.
Et utfordrende spill
Jeg må innrømme at jeg aldri ble helt hektet på det første Rayman-spillet da jeg spilte det på nittitallet. Jeg elsket grafikken – i en tid der alt for mange utviklere kastet seg på 3D-bølgen med blandede resultater leverte Rayman helt vanvittig nydelig pikselkunst i god, gammeldags 2D. Men selve spillet? Det ble med forsøket for min del.
Nå som jeg har spilt Rayman 30th Anniversary Collection, husker jeg også hvorfor. Rayman er dritvanskelig. Allerede på den første verdenen syntes jeg ting var overraskende utfordrende, men etter en tidlig knekk fikk jeg gradvis selvtilliten og kontrollen tilbake. «Det er kanskje ikke så ille likevel,» tenkte jeg, og etter å ha overvunnet den første «bossen» ganske greit mistenkte jeg at nittitallets Joachim antakeligvis bare hadde gitt opp for tidlig. Han var ikke like flink i spill som jeg er, tross alt.
Men så kom jeg til neste verden, og spillets krav til presisjon og reflekser skjøt rett til himmels. I tillegg ble det tidvis direkte urettferdig, med hopp du ikke har sjanse til å vite hvor ender og situasjoner som rett og slett krever pugging over flere liv før du finner ut hvordan du skal klare brasene. Eller, altså, det gjorde det. Rayman 30th Anniversary her nemlig en tilbakespolingsfunksjon jeg ikke fikk da jeg spilte originalen på nittitallet, og selv om jeg generelt syntes slikt er litt juks ble det tidlig klart at skulle jeg ha noen sjanse her måtte jeg simpelthen misbruke den til det absolutt ytterste. Hvis spillet skal trolle meg, troller jeg det tilbake.
Rayman har heldigvis mye for seg, som gjør det gøy å spille selv om man tyr til litt «juksing» underveis. Det er overraskende variert, og de aller fleste brettene har ett eller annet spennende og nytt som det disker opp med. I tillegg er spillet en ren sjarmbombe, med lekre og spenstige detaljer overalt. Nivåene har i tillegg plenty av hemmeligheter, så utforsking belønnes alltid.
Jeg tror nok likevel at Raymand 30th Anniversary Edition vil appellere mest til de som koste seg med dette spillet da det var nytt. For oss andre skaper vanskelighetsgraden og den tidvis ufine nivådesignen litt friksjon vi godt kunne vært foruten, og det finnes definitivt plattformspill fra samme tid som har tålt tidens tann bedre. Selv om få av dem er like lekre som dette.
Det skal forøvrig også påpekes at det meste av musikken har blitt byttet ut. Jeg har ikke noe nostalgisk forhold til låtene fra den nå avdøde komponisten Rémi Gazel, så dette er ikke noe jeg ville lagt merke til selv. Men med tanke på hvor mye musikken betyr for disse klassiske spillene og måten vi husker dem på, er det garantert noe mange av tilhengerne vil få med seg. Generelt syntes jeg den nye musikken er flott, skjønt spillet oppleves av og til merkelig stille.
Konklusjon
Rayman 30th Anniversary Edition er en flott feiring av det første Rayman-spillet. At det kun er det første Rayman-spillet, er nok med å snevre inn spillets appell noe – de tre store versjonene er såpass like hverandre at man skal være god og frelst på forhånd for å få så mye ekstra ut av dem. PC-versjonens mange nivåer er for eksempel mest appellerende om man allerede faktisk har fullført hovedspillet, og for nye spillere er dét utfordrende nok.
Men er du allerede del av Rayman-menigheten, tipper jeg du blir fornøyd på tross av musikkbyttet. Og dokumentarinnholdet sikrer at vi spillhistorisk interesserte får mye å kose oss med, spesielt siden Digital Eclipse også har huket tak i noen av de mindre kjente (men like fullt viktige) bidragsyterne på Rayman-teamet. Jeg håper ikke dette er siste gang Ubisoft slipper dem til i arkivet sitt; Prince of Persia, The Settlers og Might & Magic er andre Ubisoft-eide serier som virkelig kunne hatt godt av slike feiringer. Fingrene krysses!
Rayman: 30th Anniversary Edition er ute på PC, PS5, Xbox og Switch nå, og her er det offisielle nettstedet. Vi mottok anmelderkopi av Rayman: 30th Anniversary Edition for PC fra Ubisoft, og inntrykkene er basert på testing av denne. Trailer: