Dra på eventyr alene eller med venner i Tamriel – helt uten kontroller, skjerm og internett.
Veldig mange kjenner til memet om at Bethesda ikke lager nye spill, men fortsetter å selge Skyrim til flere og flere plattformer, smale og store. Ja, til og med Amazons Alexa fikk jo en offisiell «very special»-versjon. Men hva med å ekspandere uten å i det hele tatt selge til en spillplattform?
Da må du over til det helt analoge, nemlig brettspill. Og hvis du syns det er gøy med terninger, kan du glede deg med at dette spillet har over 150 terninger – de fleste av dem unike.
Hei, du! Du er endelig våken!
Velkommen til Elder Scrolls: Betrayal of a Second Era. Det heter ikke Skyrim, så kan ikke helt kalles en port* til brettspill, men Skyrim er naturligvis å finne her, siden du befinner deg i Tamriel, verdenen til Elder Scrolls. Men fra nå av i artikkelen vil jeg bare bruke navnet Elder Scrolls.
I Elder Scrolls-brettspillet starter du i god tradisjon i fangenskap og må flykte, med det enkleste våpenet du kan finne. Du og jeg er heldigvis ikke alene denne gangen, og får hjelp av dine medspillere som også flykter sammen med deg. Med plottets kraft blir dere gode følgesvenner og deler mål og verdier fra nå av.
Etter flukten er det på tide å velge retning. Vil dere søke muligheter i Skyrim? Nei? Hva med Morrowind, Black Marshes eller et av mange steder i Tamriel? Og så, skal dere bli med i tyvenes laug, eller hva med å bli edle krigere med enkle mål? Kanskje et magikerlaug høres bedre ut? Valget bestemmer i høy grad hva slags type oppdrag dere vil få og muligheter i de forskjellige byene dere besøker. Akkurat som i videospillet. Pent.
* Det skal sies at Skyrim Adventure Game også er et brettspill som finnes, så de har faktisk «portet» det til analogt. Det er dog uprøvd av undertegnede, så det får bli som en fotnote.
Rikelig med innhold og eventyr
Hvert område, eller region, er ganske så forskjellig fra de andre og kommer med egne utfordringer i landet. Noen regioner har småkonger i konstant strid med hverandre, og dette vil påvirke eventyret i stor grad, både positivt og negativt. Andre regioner sliter med politikk-utfordringer, røvere, utgraving etter magiske gjenstander, eller helt andre omstendigheter.
I spillet finner du et spiralhefte for hver region som beskriver hver eneste by, hva som er å finne i dem, og hva slags oppdrag som finnes for det valgte lauget deres. Elder Scrolls tilbyr enormt mye gjenspillbarhet, med mengder av forskjellige muligheter å utforske og prøve ut.
Tamriel: Mulighetens land
Valget av region å utforske i Elder Scrolls’ Tamriel setter standpunkt for mange av hendelsene, monstrene og mulighetene dere kommer til å møte. Hold på hatten, forøvrig, for det er enda mer å velge, blant annet karakteren du skal spille som.
Din karakters styrke kommer frem i form av egenskaper du velger; enten du går for magi, håndvåpen og skjold, tohendig våpen, pil og bue, sniking eller mange flere muligheter. I Elder Scrolls får du terninger for hvert slikt valg du tar, og nesten alle terningene er forskjellige.
Hvem vil du være?
Tamriel er et folkerikt sted, med mengder av intelligente vesener som lever sammen, enten de vil det eller ei. Er du fra folket i nord, en ork, en skog-alv eller kanskje høy-alv? Valget bestemmer hvem du er og hva slags bakgrunn og egenskaper du starter med. Du kan selvsagt også bare ta en du syns ser kul ut, som er min preferanse når jeg utforsker nye spill.
Spillets raser kommer trykt på veldig høye kort, med fin illustrasjon og informasjon om hva slags egenskap de starter med. Alt er hentet fra Elder Scrolls-universet, og baksiden viser det motsatte kjønn. I tillegg er det et ekstra sett med raser, i tilfelle to spillere vil være det samme, men med unike illustrasjoner.
Hva vil du være?
Hvor du kommer fra bestemmer ikke hva du er, det står du fritt til å avgjøre helt selv. Kommer du fra skogene og lever av landet, eller har du vokst opp blant magikere og ønsker å utforske magiens krefter og mystikk?
Over et dusin forskjellige roller (eller yrker) med forskjellige egenskaper som kan gi god synergieffekt med andre, eller bare være gode for seg selv. Noen av dem krever litt mer innsats for å dra god nytte av.
Hvordan vil du være?
Du har valgt region. Du har valgt rase. Du har valgt hva du vil være. Vel og bra, det er vel nok med valg nå? Neida, fra nå av kan du velge hvordan du vil gjøre ting. Du kan prøve være en kriger-ork som bruker talens kraft, for eksempel. Det er sikkert ikke lurt, men det er fullt mulig å prøve det ut.
Hvert av disse valgene kommer med et sett av terninger, og hver terning har forskjellige symboler på seg. Ja, det er fremdeles valg å gjøre!
Men, du får ikke bare terninger. Du har et karakter-brett som er en matte i neopren, med flere vinduer (eller hull) i seg, for plass til terninger. Det er regler rundt hvor du får plassere ting, som setter rammer for fremtidige valg, så du må tenke nøye etter. I starten er det nesten ikke mulig å gjøre riktig, men bare prøv, og finn ut av det, som man sier.
Det er ofte litt selvsagt hva som er «bedre» valg enn andre, spesielt om man tenker på slåsskamp. Tale-egenskap høres ikke så nyttig ut når det er tid for sverd, men den har faktisk en verdi også i kamp. Den fienden som har fått litt juling, for eksempel, kan man få til å bare drite i kampen og stikke av, ved hjelp av et et overtalende ord. Reiser du sammen med andre helter, kan det faktisk være ekstremt nyttig å ta noen egenskaper som ikke direkte hjelper i å skade motstanderne, men brukes på andre måter. Det er flust av «aaah, kult»-opplevelser i Elder Scrolls.
Så; valg av region, laug, folkeslag og profesjon har all slags betydning for opplevelsen, og i tillegg kan du spesialisere deg på ferdigheter. Man går ikke akkurat tom for variasjon i Elder Scrolls, og jeg har hatt det like gøy hver gang jeg har spilt dette.
Nå er du klar for eventyret
Spillet er delt opp i et verdenskart, byer og selve kampene. Man kan besøke en by og da slår man opp i regionens spiral-hefte og finne ut hva man kan gjøre i den byen og om det er noe spesielle ting som skjer der, avhengig av tilstanden i regionen. Mellom kampene og eventyr, reiser du rundt på kartet til den regionen du er i og følger reglene til området, som er temmelig forskjellig fra andre regioner og byr på egne utfordringer og hendelser. Til sist er det kampsystemet, som er den største og viktigste delen av spillet.
For å vinne i Elder Scrolls: Betrayal of a Second Era, har du og dine følgesvenner tolv dager på dere til å samle erfaring og utføre spesielle oppdrag. En dag er en tur eller hendelse. Man bruker en hel dag i byen, og en kamp tar også hele dagen når hvilen etterpå er inkludert. Innen tolv dager har gått, må dere møte og bekjempe regionens fiende. Det vil alltid være en slåsskamp til slutt. Hvis dere har vært gode nok, vil dere få belønning, og er klare for å gå videre til sesjon to.
Spillet er nemlig delt opp i tre sesjoner, hvor de første to sesjonene altså varer i tolv dager hver. Sesjon tre varer kun i tre dager og består ofte av en episk kamp mot regionens fiende, hvis navn er Deslandra. Det er alltid Deslandra som står bak, og hun vil fremstå temmelig forskjellig fra gang til gang, avhengig av valg som er gjort. Hun er bestandig i veien. Makan til bråkebøtte.
Siden dere bare rekker én ting hver dag, er det dårlig med tid, det er ingen hvile for heltene.
«Dra sverdet ditt og forbered deg på å dø»
Som om det ikke var nok variasjon fra før, kan kampen utspille seg på flere måter, men hovedtrekkene er ofte like. Du har en pokerchip som representerer deg selv, med flere røde pokerchips under seg som viser helsen din. Det samme gjelder for skurkene. Skurke-chipsene trekkes vilkårlig fra en pose og hver pokerchip har all informasjonen du trenger for å vite hvordan fienden oppfører seg.
Hver bunke med chips settes ut på et rutenett av heksagonale former og selve kampen er meget taktisk, hvor du flytter rundt på bunkene for å posisjonere deg riktig og prøver å beseire fiendene uten å gå tapt selv.
Noen ganger er kartet en såkalt «dungeon crawler», mens andre ganger en enkel trefning. I den førstnevnte skal du inn i en hule og utforske den, så slagmarken vil vokse underveis og inneholder skjulte trusler og utfordringer. Under sistnevnte er alt som regel bare på et stort ferdigdefinert kart.
Når det gjelder kamp, låner brettspillet godt fra for eksempel Morrowind, der alle kamper skaleres ut fra hvor sterke du og gjengen din er. Jo mer poeng og oppgraderinger du har, jo tøffere blir trefningene. Men hvis du prøver å gå rett til slutten for å møte en svak fiende blir du nok skuffet: sluttskurken har en faststatt vanskelighetsgrad, så det er ønskelig å anskaffe seg så mye erfaringspoeng og utstyr som mulig før den tid.
Terninger. Terninger? Terninger!
Innledningsvis nevnte jeg vekten til dette spillet. Den er selvsagt forårsaket av pokerchipsene, men ikke bare dem, det er jo alle terningene også. Det er disse du bruker i kampens hete.
En kamprunde består av at heltene gjør sine ting i tur og orden, deretter går det over til at fiendene aktiveres, fra sterkest til svakest, og de gjør ting i ganske forutsigbar prosedyre. Det som ikke er forutsigbart, er hvordan terningene påvirker handlingene.
Jada, du har skjønt at det er valg, og det må du selvsagt gjøre mer av. Når du slåss, må du velge om du skal gå for nærkamp, magi, forsvar og slikt, og det setter begrensninger på hvilke terninger du kan bruke. Hvor mange terninger? Det beror seg på om du har god utholdenhet eller er sterk på magi.
Du må også tenke på avstand til fienden, og om du har sikt til dem. Andre ting å vurdere er fiendens helse, angrep, egenskaper, rekkevidde og hvilket nivå de er. Skikkelig mye å vurdere, altså, men alt er ekstremt tilfredsstillende når det går den rette veien.
Det er ofte mange fiender på brettet samtidig, og hver fiende har forskjellige egenskaper. Du bør ha en forståelse for hva alle de ordene og tallene på chipen betyr. Heldigvis kommer spillet med et lett tilgjengelig dobbeltsidig plast-ark som forklarer alle ordene, for kjapp referanse.
«Dette er helt umulig!»
…er noe man ofte kan si når kampen starter. Ja, du er sjeldent i flertall i en kamp, men i og med at fiendene gjør ting som er forutsigbart, har du en enorm fordel: intellektet. Du kan nemlig planlegge og tilpasse, noe fiendene ikke gjør.
Vel, en plan fungerer jo kun så lenge terningene spiller på lag. Ta for eksempel tryllestaven. Nivå 1 av den kan gi 2 skade til fienden per terning, men samme terning kan også gi skade til en venn, da magien viser seg å være litt ustabil.
Nesten samtlige terninger har også en «blank» side. Det er ikke helt bortkastet, men ofte kjedeligere enn noe annet symbol. Med blank, så blir man litt ekstra utholdende, som er en slags energi man kan brukes til forskjellige egenskaper som også hjelper i kampen.
Når terningene er brukt, havner de i et nedkjølings-spor nederst på brettet ditt, hvor du gradvis får tilbake tilgang til dem under kampen, avhengig av hvor fort du klarer å kjøle dem ned. Hvis sporet fylles opp, tar du utmattelsesskade i stedet, noe du slett ikke vil ha.
Det høres kanskje mye ut, og det er det. I alle fall i starten, før man kommer inn i flyten. Egentlig er spillets gang ganske intuitiv, men det er selvsagt mye å sette seg inn i. Er det verd det? Absolutt.
Sterkere og sterkere
Ethvert rollespill med respekt for seg selv har selvsagt erfaringspoeng. I Elder Scrolls bruker du erfaringspoeng for å få tilgang til enda flere og kanskje bedre terninger innenfor en egenskap du har valgt, eller du kan bli flinkere til å kjøle ned terningene du har brukt under kamp.
Hvor på brettet du plasserer terninger eller markører for mer helse og magi, setter opp grenser for andre egenskaper. Du kan begynne fra venstre eller høyre på brettet og ha to egenskaper på samme rad, men når de møtes er det slutt på ledige plasser.
Våpen og utstyr er også meget viktig og de kommer i form av kort. Her skiller brettspillet seg fra videospillserien: du kan ikke ta absolutt alt, du har faktisk plassbegrensninger. Det trenger ikke stoppe deg fra å prøve, må sies. I kampens hete er det mange forlokkende skattekister å prøve seg på, og da finnes det selvsagt en lås-dirke-mekanisme. Hvordan gjør du det? Riktig: med terninger!
Du får et gitt antall kast og prøver på Yatzy-måten å få til korrekt kombinasjon. Som med mange andre aspekter i Elder Scrolls finnes det egenskaper og profesjoner som kan gi deg fortrinn i dette forsøket. Er du heldig, har du fått et nyttig våpen eller god mat som kan gi deg helse tilbake. I verste fall er det noe du ikke har bruk for, men det kan gis til andre spillere eller brukes i andre oppdrag.
Elder Scrolls er skikkelig tungt og langt. Absolutt ikke for alle
Hvis du eksisterte da Civilization kom ut i 1991, husker du kanskje bruksanvisningen som fulgte med. Det var en regelrett bok på over 120 sider, full av tekst og illustrasjoner, i tillegg til en utfoldbar teknologitre-mappe som viste alle mulige veier du kunne utvikle nasjonen din. Hva har dette med Elder Scrolls å gjøre?
Elder Scrolls har også en tjukk og deilig brukerveiledning. Ikke bare én; men flere. For å spille Elder Scrolls trenger du å lære deg ganske mye av det som står i disse bøkene. Fatt mot, du trenger ikke lære deg alt, og hvis du står fast på noe, er det ganske fort gjort og temmelig enkelt å finne frem til det du lurer på, med godt organisert innhold og ikke minst et indeks i slutten av boken med alle slags nøkkelord.
Hver region har sin egen bok. Der er det ikke regler for selve spillet, men regler som gjelder for akkurat den regionen som ingen av de andre regionene har. Du trenger altså ikke ha kjennskap til de regionsbøkene du ikke bruker der og da.
Hvis du er litt redd for regelboka, finnes det også en app med tutorial man kan bruke; Dized. Jeg prøvde denne, og den ga meg innføring og forklarte mye. Det tok veldig lang tid, det skal sies, og jeg er nok av den skolen som liker å lese regler selv. Jeg hadde foretrukket å lest selv, også denne gangen, men appen er absolutt et gyldig alternativ for å komme i gang.
Et tungt, heftig og solid brettspill
Før du løper og kjøper (eller tar med transportmiddel, for spillet er tungt), vær klar over at dette er et ellevilt langt steg over de tradisjonelle brettspillene i Ola Nordmanns husstand. Her kreves investering av både tid og forståelse. Hver spillsesjon kan vare flerfoldige timer fra start til slutt (type 5-9 timer), og min erfaring tilsier at man trenger to til tre dager for å komme til mål, så dette må planlegges. Jeg spiller det en god del alene også, med to helter, og har et bord med senket midtparti jeg kan legge lokk på og fortsette ved en annen anledning.
Når vi er inne på lagring, så skal det nevnes at spillet er lagt opp til at det spilles ferdig en sesjon og så legge det bort. Man har oppbevaring innebygd i esken som tar vare på terninger, kort og andre saker som er relevant for karakterene og historien, for enkelt å plukke spillet opp igjen ved senere anledning.
En flunkende ny utvidelse av grunnspillet er under produksjon, da med enda flere regioner, raser, profesjoner og historier. Man kan til og med være en kokk! Elder Scrolls: Betrayal of a Second Era er stort, tungt og dyrt, men også helt fantastisk bra spill.
Spill det utendørs i regn
Det er ikke en oppfordring! Men, det er en genuin mulighet. Alle komponenter er laget av materialer som tåler vann. Kortene og spiralheftene er laget av plast. Terninger og pokerchips tåler selvsagt også vann. Alt tåler vann. Som en morsom liten anekdote har spillskaperne laget en video hvor de spiller et annet spill, med de samme typer komponenter, i et badekar.
