Inntrykk: Tormentum: Dark Sorrow

Tormentum: Dark Sorrow er et ganske unikt lite pek-og-klikk-eventyr. Du spiller en mystisk person som har blitt fanget og plassert i en minst like mystisk borg. Du blir fortalt at du har blitt hentet dit for å bli straffet, men du vet ikke hva du har gjort for å fortjene denne straffen. Det blir imidlertid raskt klart at den kommer til å bli svært smertefull, så du har ikke tenkt å sitte rolig på cella.

Train Fever skulle hatt noen slike tog.
Train Fever skulle hatt noen slike tog.

Når du begynner å utforske borgen finner du at den huser det ene marerittet etter det andre, og omgivelsene blir ikke særlig hyggeligere når du endelig kommer deg ut i det fri. Tormentums verden er omtrent så mørk og guffen som det er mulig å bli.

Spillets desidert mest slående element er grafikken, som minner meg om kunsten til Alien-designer H.R. Giger. Det er ofte både ekkelt og groteskt, men hver skjerm er et fascinerende kunstverk fullt av detaljer. Handlingen og stemningen står i stil til grafikkstilen, og resultatet er en eventyrspillopplevelse ganske utenom det vanlige.

På skjermbildene kan det virke som Tormentum: Dark Sorrow er et «hidden object»-spill, men det er det ikke. Det er et skikkelig pek-og-klikk-eventyr, riktignok uten fri navigasjon på skjermen. Det er også ispedd den typen enkle minispill og puslenøtter vi ofte finner i nettopp «hidden object»-spill. Gåtene, nøttene og minispillene er stort sett ganske enkle, og når jeg nå har fullført det er det få av dem som stikker seg frem som spesielt interessante. Det er generelt ganske mye jakt på nøkler og låste dører her. Men gåtene er likevel tilfredsstillende å løse, og aldri ulogiske eller irriterende.

Rare greier. Veldig rare greier.
Rare greier. Veldig rare greier.

Vanskelighetsgraden er med andre ord lav, men ikke så lav at det du holder på med blir uinteressant. Og selv de mest velbrukte minispillene fungerer greit takket være de ofte fascinerende merkelige omstendighetene rundt. Hva slags mareritt er det egentlig du er fanget i, og hva er meningen bak alle de uhyggelige utfordringene du møter?

Spillet har en god del steder der du må ta valg, og disse påvirker det som skjer videre. Jeg har bare fullført spillet én gang, så jeg kan ikke si så mye om hvor annerledes opplevelsen hadde vært om jeg hadde tatt andre valg underveis, men flere hendelser utover i spillet virket knyttet til tidligere valg. Konsekvensene kan noen ganger være overraskende, og det er ikke alltid slik at «gode» valg bare har positive konsekvenser.

Det virker dessverre veldig vrient å dø i Tormentums verden, så når man først er dømt til tortur holdes det tydeligvis gående en stund.
Det virker dessverre veldig vrient å dø i Tormentums verden, så når man først er dømt til tortur holdes det tydeligvis gående en stund.

Men i dette spillet er intensjonen like viktig som resultatet. Tormentums verden er kanskje kjip og nådeløs, men det betyr ikke at du behøver å være det.

Tormentum: Dark Sorrow tok meg vel fire timer å fullføre, og det var fire generelt hyggelige timer preget av stadig progresjon og nye opplevelser. Dette er ikke noe storspill, og neppe et spill jeg kommer til å tenke så mye mer på i fremtiden, men jeg likte det altså ganske godt. Hvis du liker eventyrspill og ikke krever de helt store utfordringene vil jeg absolutt anbefale det.

Tormentum koster 80 kroner på Steam. Det er også tilgjengelig DRM-fritt og i boks direkte fra utviklerne.

 

Relaterte innlegg

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.