Disse spillene har vi spilt i det siste

I de siste ukene har vi kost oss med både rollespill og strategi, selv om ikke alle nylanseringene har svart helt til forventningene.

Hvor blir vannet av?
Hvor blir vannet av?

Anno 2205 (Kristian)

Det har blitt noen timer med det nyeste Anno-spillet. Dessverre er det nesten ikke til å kjenne igjen dersom man har erfaring fra tidligere spill i serien. De første par timene tenkte jeg bare «hva i all verden er det jeg spiller?»  Jeg fant fort ut at jeg bare måtte glemme at jeg spilte et Anno-spill, og heller tenke på det som noe nytt og annerledes. Det hjalp litt, men ikke nok til å få meg hektet.

Dans, dans, dans oppi graven.
Dans, dans, dans oppi graven.

Crypt of the Necrodancer (Joachim)

Dette artige roguelike/rytmespillet kjøpte jeg for en stund siden, men jeg har først fått satt med ned med det nå nylig. Jeg merker at jeg ikke har mye til rytme i kroppen (sånn sett er jeg vel en erketypisk nerd), men det har vært moro likevel. Spillet er overraskende taktisk, skilter med kul retro-presentasjon og musikk, og har høy gjenspillingsverdi.

Jeg elsker forresten spilltittelen.

Fallout 4 (Kristian, Joachim)

Fallout 4 skaper delte meninger.
Fallout 4 skaper delte meninger.

Kristian

Jeg må innrømme at dette nok var årets mest hypa spill for min del. Selve spillopplevelsen er svært bra, men i god Bethesda-stil klarer de likevel å #%!-e opp en hel del. Ting jeg er svært skuffet over er:

  1. brukergrensesnittet – sa noen konsollifisert? Forferdelig lite tilpasset mus og tastatur.
  2. dialogsystemet – noe av det som har vært sjarmen med Fallout-serien har vært interessant og morsom dialog (kanskje bortsett fra Fallout 3) – og en hel drøss med valg. Dette er nå dummet ned til det ekstreme.
  3. egenskapssystemet – jeg vet ikke hva jeg skal si, annet enn at det er forenklet og fordummet til de grader – og faktisk svært uoversiktlig.

Tross dette er jeg totalt sett rimelig fornøyd, og positivt overrasket over de nye elementene fra overlevelsessjangeren.

Joachim

Jeg spilt dette noen timer, og … vel, enn så lenge er jeg ikke superimponert. At ethvert rollespill etter The Witcher 3 kom til å bli en nedtur var jeg for så vidt klar over («hoppe etter Wirkola» og alt det der), men for øyeblikket ser jeg litt for mange svakheter og ting som var bedre i The Witcher 3. Det opplegget med å bygge landsby for en gjeng utakknemlige duster har jeg heller ikke falt for. For all del, jeg har det greit nok med spillet, og synes det er artig å reise ut på oppdagelsesferd i det postapokalyptiske … uh, stedet der spillet foregår. Historien har imidlertid ikke hektet meg, og få av oppdragene jeg har gjort til nå har vært spesielt interessante.

I neste måneds «disse spillene har vi spilt i det siste»-artikkel håper jeg at jeg kommer til å skrive et svært avsnitt om Fallout 4, der jeg forklarer hvordan det bare ble bedre og bedre, og til slutt hektet meg totalt slik at jeg endte opp med å spille det til døde. Vi får se hva som skjer.

The Witcher 3: Hearts of Stone
En glimrende sekvens i The Witcher 3: Hearts of Stone.

The Witcher 3: Hearts of Stone (Joachim)

Man kan trygt si at jeg elsker The Witcher 3 – det er kanskje det beste rollespillet jeg har spilt noensinne, og det beste spillet som har blitt lansert i år med svært god margin. Hearts of Stone har jeg gledet meg til helt til jeg fullførte hovedspillet i sommer, og ekspansjonen skuffet ikke. Snarere tvert imot; jeg ble for eksempel veldig overrasket over hvor mye ekstra land den la til. De nye oppdragene likte jeg generelt veldig godt, og CD Projekt Red viser seg nok en gang som noen av de beste historiefortellerne i bransjen. Dette var glimrende saker.

I tillegg brukte jeg mange timer på å gjøre ferdig oppdrag som jeg ikke rakk i sommer, så totalt har jeg brukt en god porsjon tid i The Witchers verden. Det har vært deilig, og nå er det bare synd at det er så lenge til neste ekspansjon.

Seriøs dame.
Seriøs dame.

The Legend of Zelda: Link Between Worlds (Nikolai)

Jeg har et ambivalent forhold til Zelda-serien. Gang på gang så har jeg moro med spillene, inntil jeg har fullført første dungeon. Da mister jeg hver gang interessen. Så også med Link Between Worlds. Jeg digget spillet, og spilte det masse da det kom ut. Men jeg suger hardt i de fleste spill, så moro det enn er, og da jeg ikke fant ut av hvordan jeg skulle finne neste dungeon, ga jeg etter hvert opp. Det er sikkert flere av dere som himler med øynene nå, men se det slik: Mario-spillene er blant mine favoritter gjennom tidene, og jeg har aldri, noensinne, klart å fullføre et eneste ett av dem! Jeg gir dog ikke opp, og har den siste uken igjen plukket opp dette lille eventyret av et spill. Og kanskje, kanskje, bør jeg finne en walkthrough…

Dette ser jo stilig ut!
Dette ser jo stilig ut!

The Universim Pre Alpha (Nikolai)

Jeg er en ivrig Kickstarter-bruker, og støtter titt og stadig spill og bøker jeg synes er interessante. The Universim er et spill som aspirerer til å bli det Spore aldri ble, der du styrer et samfunn fra et primitivt stadium og ut til stjernene, og for et par uker siden kom en tidlig, pre alpha, demo ut. Det er ikke mye man kan gjøre der, men man får prøve å utvikle de små «nuggetene» (som «simmene» i dette spillet heter) fra Adam og Eva til et lite samfunn. Jeg har derfor den siste tiden lekt meg litt med dette, og gleder meg til å se utviklingen videre. Demoen er kun tilgjengelig for folk som har støttet kickstarteren, og spillet er per i dag planlagt lansert neste år.

Og så var det resten, da…

Kristian

Joachim bruker fritiden sin på noen veldig sære ting.
Joachim bruker fritiden sin på noen veldig sære ting.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg skal lage egne overskrifter for å gjenta at jeg spiller de samme spillene om og igjen, så derfor velger jeg heller å nevne det her. Cities: Skylines og Civilization: Beyond Earth – Rising tide har blitt spilt en god del, dog ikke så mye de siste par ukene. Begge har forresten fått store oppdateringer de siste ukene. Jeg føler også at jeg har spilt for lite Fooball Manager 2016 til at det kan nevnes her. Det ble til at jeg bestemte meg for å vente til den offisielle lanseringen for å få de siste oppdateringene på plass. Men neste måned, da får vi se.

Joachim

Jeg har surret litt med Civilization V, og også prøvd meg på Rising Tide. Sistnevnte sliter veldig med å engasjere, og jeg angrer litt på at jeg kjøpte det. Ellers har jeg kjørt litt lastebil i Euro Truck Simulator 2.  Teksteventyret Deathless: The City’s Thirst har jeg også fått tid til, men ellers har jeg mest spilt ting jeg har skrevet om her allerede – ah, og så har jeg spilt noen gamle BASIC-spill for Commodore 64. Mer om det senere. Dette har merkelig nok vært en nesten helt Dirt-fri måned.

Vi ser frem til å lese hva dere har spilt i kommentarfeltet!

Relaterte innlegg

3 kommentarer om “Disse spillene har vi spilt i det siste

  1. Fallout 4. Ikke så mye annet etter at det kom. Litt Battlefield 4 og Grim Fandango (nyversjonen). Litt dårlig samvittighet for alle spillene som støver ned i hyllene, mange uprøvd.

  2. Har ikke hatt tid til å spille så mye som jeg hadde ønsket i det siste, men de det har gått mest i er:

    – Don’t Starve Together:
    Morsomt alene, minst like morsomt sammen med andre.

    – Age of Decadence
    Årets soleklart beste rollespill. (Sorry, Joachim.)

    – Fran Bow
    Ikke helt ferdig med denne enda, men om kvaliteten opprettholdes helt til mål er dette en av årets store positive overraskelser. Strålende eventyrspill sålangt.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.