Disse spillene har vi spilt i det siste

Joachim og Kristian viser seg som de trauste PC-spillerne de er, mens Nikolai egenhendig ordner årets Nintendo-kvote.

I den siste måneden har mye vært ved det vanlige hos Joachim og Kristian (les: rollespill og strategispill), mens stakkars Mats har vært på reisefot nesten hele tiden. Til gjengjeld har vi Nikolai som plutselig har fått tid til å spille en hel masse spill – og antakeligvis mangedobler antallet ganger ordet «Mario» nevnes på Spillhistorie.no i samme slengen. Her er spillene vi har spilt i det siste:

ADOM (Joachim)

Jeg har opplevd mer trivelige situasjoner enn dette (og det ble verre, da et par-tre lich kings dukket opp). Takk og lov for historiemodus.
Jeg har opplevd triveligere situasjoner enn dette (og det ble verre, da et par-tre lich kings dukket opp). Takk og lov for historiemodus.

Jeg har skrevet ganske mye om ADOM på Spillhistorie.no, men kan ikke oppsummere den siste tidens spilling uten å gi ADOM enda mer oppmerksomhet. Da Steam-utgaven dukket opp for en stund siden var det vel 15 år siden sist gang jeg hadde spilt ADOM, og selv om jeg har kjempegode minner fra den tiden, var det ikke et spill jeg hadde trodd at jeg kom til å spille igjen. Nå har jeg 59 timer i den nye utgaven, ifølge Steam, og det kommer til å bli mye mer. Et viktig poeng her: Jeg er ikke typen som vanligvis ender opp med tusenvis av timer i ett enkelt spill. Nå for tiden er det svært sjeldent at jeg krysser 100 timer i noe enkeltspill. Så 59 timer på under én måned: Det er mye. Veldig mye.

Mesteparten av tiden er spilt i historiemodus, der jeg endelig kan prøve å fullføre spillet (i gamle dager ville vi sagt at det var å jukse, men skal jeg være helt ærlig jukset jeg litt da også). Jeg har en figur jeg er ganske fornøyd med, som med sin bueskytter-ekspertise og egenlagde spesialpiler gjør kort prosess på selv de vanskeligste fiendene jeg har møtt, men som sliter litt når monstrene kommer for nærme. Akkurat nå tenker jeg å begi meg inn i The Tower of Eternal Flames. Det blir nok en ganske varm opplevelse, men jeg er ved godt mot.

Bayonetta 2 (Nikolai)

Dette spillet er av sjangeren (hack’n’slash) jeg egentlig aldri har likt før, men det er noe med det likevel som trollbinder meg hver gang jeg starter det. Og nei, det er ikke damens utseende og manglende bekledning. Jeg er godt gift! ;-) Vi hadde besøk av en venninne av min kone tidligere denne måneden og da lokket jeg dem til å prøve dette spillet. Det ble et par timer med moro! Det er noe med å bare trykke på halvt tilfeldige knappekombinasjoner og bare spre død og ødeleggelse… Musikken er også helt fantastisk:

Crusader Kings II (Nikolai)

Det er vel her på siden ikke en stor hemmelighet at jeg er veldig glad i Paradox sitt Crusader Kings II. Min forrige kampanje er den jeg skriver om noen ganger i måneden, men den kampanjen er nesten over, og jeg har mangfoldige kapitler igjen å skrive ut, så her forleden startet jeg opp som det bysantinske (øst-romerske) riket etter det fjerde korstog. Sier det deg lite, sier du? Vel, la oss bare si at det ikke levner katolikkene mye ære, og at riket er delt… Mye kriging og intriger senere, er det mye bedre stilt…! Også dette spillet har mye bra musikk, her er en offisiell video med over en time av det:

DuckTales Remastered (Nikolai)

Jeg har den siste tiden spilt mye med kona (hurra for geekete bedre halvdeler!), og vi startet med det fantastiske DuckTales Remastered på WiiU. Ingen av oss er videre flinke, så vi dør mye, ler mye, koser oss mye og dør litt til. Vi ga opp på siste brettet, da ingen av oss klarte å drepe Count Dracula Duck, men innen den tid hadde vi noen fine timer hvor jeg fikk introdusert henne til et av mine yndlingsspill fra barndommen, i nyoppusset utgave.:)

Moon Theme er fremdeles i min bok et av de beste spillmusikk-sporene noensinne:

Fallout 4 (Kristian og Joachim)

Kristian

Fallout 4 skaper delte meninger.
Vi fortsetter begge å spille Fallout 4.

Det har blitt en god del timer i Fallout 4 siden sist. Dog må jeg innrømme at det har blitt noen dager siden sist. Jeg har nå klokket 44 timer i spillet, og sånnsett fått valuta for pengene. Jeg vet ikke hvor langt (eller kort) jeg har kommet i hovedoppdraget, men så er det alltid slik at jeg tvinger meg selv til å ikke gjøre det – særlig etter fadesen i Fallout 3, der Bethesda valgte å avslutte hele spillet. Ikke før i neste DLC fikk man lov til å gjenoppta karakteren. Nå vet jeg at det ikke er slik i fireren, men likevel – frykten av å bli ferdig med spillet har gjort at jeg ikke tør spille.

Joachim

For cirka én måned siden var jeg litt misfornøyd med Fallout 4, men håpet likevel at jeg skulle bli hektet. Det har ikke skjedd. Jeg klarer ikke å leve meg inn i den småtullete verden spillet foregår i, eller å bry meg om figuren min og oppdraget hans. Jeg har til gode å finne én eneste bifigur som jeg finner interessant. Jeg synes fortsatt grensesnittet er irriterende. Jeg hater miner.

Jeg har fortsatt ikke gitt helt opp. Jeg liker å utforske, og jeg liker de oppdragene som foregår i større bygninger eller huler. Da går tiden raskt, og jeg liker det jeg holder på med. Men … jeg vet ikke. Jeg ville mye heller ha spilt The Elder Scrolls VI nå.

Football Manager 2016 (Kristian)

Tabell for Football Manager 2016
Fire poeng over streken. Lenge lå jeg under. Målet er å overleve.

Guiden jeg skrev om dette spillet har gjort at jeg endelig har kommet skikkelig i gang her.  Jeg er inne i min fjerde sesong som manager for Tranmere, og har rykket opp to ganger. Nå kjemper jeg en kamp for å overleve i League 1. Pilen har riktignok pekt oppover i de siste kampene, der jeg bare har tapt én av de siste åtte. Tre seire, og tre uavgjorte har det blitt, samt at jeg gikk videre til andre runde av FA-cupen. Forrige sesong hadde jeg for øvrig hell i uhellet, da jeg trakk Chelsea på Stamford Bridge i tredje runde. Et hederlig 4-2-tap ble det, men også mye klingende mynt i kassa, ettersom publikumsinntektene i denne cupen deles på hjemme- og bortelag.

Galactic Conquest (Joachim)

Ja, dette har altså jeg spilt. Slutt å se så rart på meg.
Ja, dette har altså jeg spilt. Slutt å se så rart på meg.

Jeg er fortsatt litt usikker på om jeg skal lage et tilbakeblikk på dette gratisspillet fra 1983 (Commodore 64). Det vil i så fall være første gang noen vier det nevneverdig oppmerksomhet på nettet – spillet er ikke å finne på Mobygames engang. Kort sagt er det et veldig enkelt romstrategispill for en eller to spillere, der man starter med en planet og en flåte med romskip, og så gradvis må forsøke å ta over galaksen. Produksjon av skip er automatisert, så det eneste du gjør er i praksis å flytte flåter. Men det er merkelig vanedannende.

Mario Kart 8 (Nikolai)

Da jeg og kona hadde spilt nok av DuckTales, fyrte vi opp Mario Kart 8. Det er noe eget med å spille racingspill med den tykke rørleggeren og vennene (og fiendene!) hans. Jeg har tidligere kun spilt litt nå og da, fordi å spille alene er ikke så moro, og jeg vil være i samme rom som den jeg spiller med. Nå som vi var to, åpnet vi snart alle circutene og mye annet av gjemt innhold. Vi er dog skjønt enige om at mer enn 100cc er ikke så veldig moro…!

Super Mario 3D World (Nikolai)

Godt førnøyd med Mario Kart-opplevelsen, inviterte jeg lillesøsteren min på besøk for å bryne oss på litt ekte Mario. Hun viste seg å være ganske så god! Vi byttet på å være den lille, fete, røde og var skjønt enige om at katte-Mario er veldig skjønn! Jeg kan vel innrømme nå, trygt plassert bak skjermen, at jeg er en (ikke så veldig anonym) Marioholiker. Det er noe med den rene spill-gleden dette spillet utstråler! Også har den mye fin musikk å spille til!

Super Mario 3D Land (Nikolai)

Nevnte jeg at jeg er en Marioholiker? Her forleden fisket jeg fram Super Mario 3D Land, og kona er hektet! Selv får jeg nesten ikke spilt… Men heldigvis får jeg hjelpe litt til av og til. 3DS er en liten godsak, med mange knallspill. Og det at den spiller gamle DS-spill er en kjempegod bonus! 3D-effekten på maskinen kan jeg styre meg for, så den er som oftest av, men i dette spillet gjør det heldigvis ikke så mye fra eller til. Også var det den sukkersøte musikken da:

De resterende…

Som vanlig er det en del spill som man enten har nevnt så mange ganger før, eller ikke har spilt nok til at de fortjener en egen, dedikert overskrift. Likevel bør de nevnes.

Kristian

Joachim klarte å få meg litt interessert i ADOM – Ancient Domains of Mystery. Jeg har imidlertid ikke blitt helt hekta, men har klart å knotet et par timer inni dette spillet. Ellers har jeg også brukt noen timer på den fantastiske (og gratis!) Diablo-klonen Path of Exile, som snart får en ny, stor utvidelse. I tillegg til dette har jeg også spilt Pinnespillet med min datter på fire år. Jeg vant.

Joachim

Jeg har spilt veldig mye Commodore 64-spill i den siste tiden. Dels fordi jeg holder på med Data-Tronic-prosjektet, og dels fordi jeg … uh, jeg vet ikke helt. Det kommer så voldsomt mange nye spill som jeg har lyst til å teste, og jeg klarer ikke gape over dem alle. Så jeg gir opp, og spiller ett eller annet på Commodore 64 i stedet. Jeg har også spilt en del Dirt Rally, og tenkte å få ut inntrykkene mine etter hvert. Og SquareCells, som jeg allerede har skrevet om.

Det var oss – hva med dere? Hvilke spill har preget de siste ukene deres?

Relaterte innlegg

3 kommentarer om “Disse spillene har vi spilt i det siste

  1. Hjelpe meg for en grusom remaster av Moon Theme….. Takke meg til NES-versjonen! Synes også NES-versjonen av spillet ser finere ut…..

    Det jeg har spilt i det siste er:

    Fran Bow:

    For et spill dette endte opp med å være. Vil gå så langt og si at det er et av tidenes viktigste spill, og det er en skandale at spill som dette aldri blir nevnt når spill diskuteres som kulturelt medium. Tar opp en rekke vanskelige temaer som f.eks pedofili, abort og selvmordstanker. Den grafiske stilene er som om Studio Ghibli skulle forsøkt å lage en skrekkfilm, og historien kommer til å få deg til å spekulere i timesvis etterpå.

    Anna’s Quest:

    Veldig tysk eventyrspill. Skal visstnok ha en veldig bra historie, men synes det er litt barnslig til nå. Kanskje jeg hadde elsket det om jeg var 20 år yngre, men sålangt er det bare et helt okay spill. Varierende stemmeskuespill.

    ADOM:

    Har vel blitt sagt nok om dette spillet her nå…. Konklusjon: Fine greier!

    Life Is Strange:

    Tenåringsdrama som lider av at det virker som dialogene er skrevet av 40 år gamle menn, som prøver å late som de er «kule» 18 år gamle jenter. Ekstremt corny dialog til tider. Spillet er flink til å gi deg en god følelse av utforskning. Mange ting å klikke på. Bra stemmeskuespill, og karakterbygging, selv om alle er stereotyper. Noen utrolig irriterende «Memory»-gåter, men okay, det er noen slags gåter her i det minste. Tilsynelatende mye valg og konsekvens, men som til slutt viser seg å ikke bety noe som helst, siden det siste man gjør er å velge mellom to slutter som visker vekk alle valg du har gjort i spillet fram til det punktet. Ene slutten er allikevel bra, men spillet lider av store designproblemer.

    XCOM: Enemy Within

    Okay nyversjon fra Firaxis. Grusomt konsoll-UI ødelegger mye, og altfor simpelt spill til at jeg lar meg engasjere mer enn akkurat det som man skal kunne forvente. Hadde nok likt det mer i 2013, men i år har jeg blitt bortskjemt, blant annet av det neste spillet på lista…..

    Hard West:

    Veldig nu-XCOM-inspirert western-spill, men dette har faktisk en del interessante elementer. CYOA-kart. Luck-mekanisme som gir kampene en ny dimensjon. Pokerkort for bonuser og spesialegenskaper,.Skademekanisme hvor en negativ egenskap kan bli til en positiv om du overlever lenge nok. Snikedel i starten av en del oppdrag, pluss en interessant nok historie, også har det selvsagt en westernsetting! (Å, hadde det bare handlet om indianere….. ) Alt dette gjør at Hard West er en veldig positiv overraskelse fra i år. .

    • Hm, Fran Bow har jeg bare såvidt fått med meg. Jeg så det vel da det kom på Steam, men lot meg ikke friste av den visuelle stilen. Får vel kjøpe det, virker jo som et koselig eventyr å holde på med i jula…

Legg inn en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.