Bli med oss når vi tar tidsmaskinen tilbake til sytti- og åttitallet, og ser på de fantastiske forsidene til databladet Byte.
Det er over 40 år siden det første nummeret av databladet Byte dukket opp, i september 1975. På dette tidspunktet hadde de første hjemmedatamaskinene begynt å dukke opp – men disse var langt unna det vi tenker på som datamaskiner i dag. I stedet var det snakk om avanserte byggesett solgt som «leketøy» for elektronikk-entusiaster. De faktiske, matnyttige bruksområdene var det på dette tidspunktet få av.
Bladet holdt det gående helt til nittitallet, og selv om de ble betydelig mer «mainstream» etter som markedet for datamaskiner ble utvidet, fortsatte de å dekke et bredt spekter av plattformer og temaer (i stedet for å kun fokusere på den etter hvert så dominante PC-en, slik mange av konkurrentene gjorde). Byte ble uventet lagt ned i 1998.
Internet Archive har en stor samling av Byte-blader, som du kan bla i på nettet eller laste ned som PDF-filer.
I de tidlige årene hadde Byte en serie svært forseggjorte og gjennomtenkte forsider, vanligvis relatert til et tema som ble dekket av bladet. Det slår meg hvor annerledes og vakre disse er, sammenlignet med forsidene til senere datablader. Jeg har samlet noen av de kuleste her:
Juli 1976. Malt av Robert Tinney. En forside full av anakronismer. Artiklene i bladet inkluderer en guide som lærer deg å bygge ditt eget elektroniske grensesnitt for lasting av programmer fra kassett.Mars 1977. Malt av Sandra D. Crandall. En modernisering av Grant Woods kjente «American Gothic». Bladet inkluderer en sak om det populære Star Trek-spillkonseptet, og en variant av spillet for mikrodatamaskiner.Juli 1977. Malt av Robert Tinney. Dette nummeret inkluderer blant annet en sak om hvordan man kan lage en datastyrt modelljernbane, og hvilke utfordringer dette innebærer.November 1977. Malt av Bruce Holloway. Temaet for dette nummeret er minne, men det inkluderer blant annet en artikkel ved navn Simulation of Motion: An improved Lunar Lander Algorithm. Spillstoff fra 70-tallet er ikke helt som spillstoff i dag. Blant forfatterne som har bidratt til bladet finner vi Steve Wozniak, mannen som designet Apple og Apple II.Mars 1978. Malt av Robert Tinney. Dette nummeret tar blant annet for seg hvordan man kan programmere datamaskiner til å spille på et klassisk pipeorgel. «Musikkinstrumentenes konge er nå en tjener for datamaskinen».Juni 1976. Malt av Robert Tinney. Coveret er inspirert av en artikkel om hvordan datamaskiner brukes til å styre lyssettingen i et teater.Oktober 1978. Malt av Robert Tinney. Dette nummeret fokuserte på sjakk og sjakkproblemer, med artikler om hvordan man programmerte datamaskiner til å løse disse. Inkluderer en artikkel skrevet av skaperne av det som etter hvert skulle bli det kommersielle sjakkspillet Sargon.Mars 1979. Malt av Robert Tinney. Bladet inneholder blant annet artikler om kryptografi, og hvordan man kan beskytte passord.April 1979. Malt av Robert Tinney. Dette bladet inneholder artikler om programmer ment å simulere ulike aspekter av virkeligheten (fra gasser til galakser).Mai 1979. Malt av Robert Tinney. Dette nummeret har blant annet artikler om kartografi og hvordan datamaskiner kan representere tredimensjonale objekter.September 1979. Malt av Robert Tinney. Dette nummeret fokuserer på det å designe sin egen datamaskin ved hjelp av standard-komponenter.November 1979. Malt av Robert Tinney. Dette nummeret er dedikert til spill og spillteori – hvordan man kan programmere datamaskiner til å spille ulike spill, for eksempel. Bladet inneholder også instruksjoner om hvordan man kan lage et romspill.Januar 1980. Malt av Robert Tinney. Dette nummeret har blant annet artikler om noe det har vært mye snakk om i årenes løp, nemlig hvordan datamaskiner kan styre hjemmet ditt. Bladet har blant annet en sak om hvordan du kan lage en datastyrt lysdimmer.Februar 1980. Laget av Robert Tinney. Bildet skal representere den topologiske nøtten Broene i Koenigsberg (som ble gjort kjent av matematikeren Euler). Coveret inkluderer også en referanse til et annet matematisk problem. Et av temaene bladet tar for seg er grafteori.Mai 1980. Malt av Robert Tinney. Temaet sier seg vel selv, denne gangen.Juli 1980. Malt av Robert Tinney. Temaet er datamaskiner og læring, noe som ble mer og mer i vinden utover åttitallet. Coverbildet representerer datamaskinen som en lekeplass. Bladet har blant annet også en artikkel om simulering av menneskelige beslutninger på datamaskinen.Oktober 1980. Tegnet av Robert Tinney. Her er temaet programmering, og coveret representerer hvordan man printet ut og debugget kode manuelt.Desember 1980. Malt av Robert Tinney. Dataspill er temaet denne gangen, med en artikkel om Pirate Adventure skrevet av Scott Adams. Her ble hele spillkoden presentert, og denne artikkelen var med å gjøre det mulig for tusenvis av mennesker å lage sine egne teksteventyrspill på datamaskinen. Bladet inneholder også en artikkel om flerspiller via nettverk.Mars 1981. Malt av Robert Tinney. Her vises programmering som et puslespill, og bladet har blant annet artikler om strukturert programmering.April 1981. Malt av Robert Tinney. Bladet spør om fremtidens datamaskiner kan bæres som en klokke. For noe sprøyt!Mai 1981. Malt av Robert Tinney. Vi er i starten av åttitallet, og et fenomen som etter hvert skal bli veldig omdiskutert begynner å ta form.Juli 1981. Malt av Robert Tinney. I dette nummeret finner vi flere artikler om energisparing og -måling, samt solcellesystemer og -simuleringer.
