Her er fem klassikere fra selskapet som en gang hersket over hele eventyrsjangeren.
Etter forrige ukes sak der jeg trakk frem fem eventyrklassikere fra LucasArts-stallen, har turen denne uken kommet til hovedkonkurrenten deres, Sierra. I dag virker det som LucasArts huskes langt bedre enn Sierra, men det som er litt merkelig er at på åtti- og nittitallet, var det Sierras eventyrspill som var desidert mest populære. De hadde også langt flere utgivelser innenfor sjangeren enn LucasArts, med en håndfull store serier som var med å prege sjangeren over lang tid.
Akkurat dette gjør det litt vrient å plukke fem klassikere fra Sierras sortiment, for hvis jeg skulle valgt mine egne favoritter hadde saken sannsynligvis bestått av tre Quest for Glory-spill og to Gabriel Knight-spill. Men jeg har holdt meg til ett spill per serie, og er fullt klar over at jeg likevel kommer til å hisse på meg en hel haug Sierra-fans på grunn av de spillene jeg ikke har valgt. Som Space Quest, for eksempel. Beklager!
Police Quest: In Pursuit of the Death Angel
Rollen som politi er ikke spesielt sjelden i spill, og spesielt ikke i spill fra åttitallet. Men Police Quest var annerledes. Der de fleste spill likestiller politiskiltet med rett til å slakte ned banditter for fote, forsøker dette spillet å levere en autentisk opplevelse av det å faktisk være en politimann i en middels stor amerikansk by. Det gjør det ved ikke bare å ta med høydepunktene, om man kan kalle dem det, men også det hverdagslige. Tøyskift og dusj i garderoben før morgenmøtet, normal patruljering av gatene på utkikk etter mulige lovbrytere, bursdagsfest med kollegene, og så videre.
Spillets stadige krav om at du må følge regelboka (altså manualen, din skitne pirat!) er også med på å gi det en helt egen stil. Javisst kan det være frustrerende til tider, og javisst brukes det flittig for å gi deg teite og plutselige «game over»-skjermer, men for én gangs skyld funker det. Jeg tror det har mye med spilldesigneren å gjøre; han het Jim Walls, og var selv politimann. Karriereskiftet fant sted etter at han fikk kontakt med Sierra-sjefen Ken Williams mens han kom seg til hektene etter en alvorlig skyteepisode. Walls’ bakgrunn ga ham unik innsikt i temaet, og hendelsene i det første spillet i serien var direkte inspirert av ting han hadde opplevd i løpet av sine femten år som politi. Livserfaring kan altså komme godt med, også for spilldesignere.
Kvaliteten på serien dabbet dessverre litt av etter hvert, og dessverre er det ikke mulig å kjøpe originalen separat. Men jeg syntes faktisk det originale spillet er så godt at jeg likevel anbefaler at du kjøper hele originalserien – det kan du gjøre på GOG og Steam. Og da kan du jo teste toeren også, i alle fall.
Leisure Suit Larry in the Land of the Lounge Lizards
I serien «spill fra åttitallet som sannsynligvis hadde skapt bråk om de ble laget i dag» har Leisure Suit Larry en selvsagt plass. Her spiller du den middelaldrende selgeren Larry Laffer, og han har egentlig bare ett mål: Å få seg et ligg. Men når han rimelig tidlig i spillet når det målet, med en prostituert (husk kondom!), finner han ut at han ønsker seg noe mer – og legger ut på jakt etter ei dame å tilbringe livet med. Det viser seg å være overraskende farlig, siden vi tross alt fortsatt er i et Sierra-spill fra åttitallet der den minste feil kan lede til døden. Men Leisure Suit Larry er faktisk et langt «snillere» spill enn den gjennomsnittlige Sierra-utgivelsen fra samme tid.
Utvikleren bak Leisure Suit Larry er Al Lowe, men spillet var ikke hans idé. I stedet var det Sierra-sjef Ken Williams som husket tilbake på en tidligere kassasuksess – teksteventyret med det koselige navnet Softporn Adventure – som han var overraskende begeistret for. Han ønsket at Lowe skulle gjenskape spillet med grafikk, men Lowe var skeptisk, og ville kun gjøre jobben om han fikk lov til å lage en parodi av originalen, og ikke en direkte nyversjon. Det viste seg å passe ham utmerket; han var kjent som en skikkelig morsom fyr, og Leisure Suit Larry endte dermed opp som en av de første ordentlig vellykkede spillkomediene. Selv om humoren strengt tatt ikke har holdt seg særlig godt.
Spillene i Leisure Suit Larry-serien holder en rimelig variert kvalitet, men skal du teste det første spillet må du pent kjøpe en bråte andre, også. Det gjør du på GOG. Dette spillet har forøvrig også fått en nyversjon for ikke så mange årene siden.
Quest for Glory: So You Want to be a Hero
Min forkjærlighet for Quest for Glory-serien er ingen nyhet for faste lesere, og jeg har også skrevet et stort tilbakeblikk på det første spillet. Quest for Glory skiller seg fra resten av Sierra-eventyrene på flere områder, men de fleste av dem har med spillets grunnleggende konsept å gjøre: Det er ikke et rent eventyrspill, men et spill som kombinerer eventyr- og rollespillsjangerne i én pakke. Og det funker! Quest for Glory føles like mye som et eventyrspill som et rollespill, og henter inn de beste aspektene av hver av sjangerne i en unik og minneverdig totalopplevelse. Fra eventyrsjangeren får vi gåter, avansert interaksjon med andre figurer og det generelle grensesnittet, og fra rollespillsjangeren får vi ulike klasser, figurutvikling, kamp og magi. Utforsking blir det også mye av; det er tross alt et av fellestrekkene til de to spillsjangerne.
Med ulike klasser og fokuset på figurens egenskaper, får vi også noe jeg savner i eventyrspill flest, nemlig muligheten til å løse ulike utfordringer på ulike måter. Ikke bare sikrer dette høy gjenspillingsverdi, men det øker sjansen for at det du opplever som en logisk og fornuftig løsning på et problem faktisk fungerer. I tillegg har spillet en åpen struktur, der du i stor grad velger selv hva du vil gjøre og når du vil gjøre det. Dermed får du en følelse av eierskap til det som skjer; du spiller ikke bare gjennom noen andres forhåndsskrevne historie, men skaper din egen.
Quest for Glory-serien ble kokt opp av ekteparet Lori og Corey Cole, der han sto for programmeringen og hun sto for det meste av spilldesign og tekst. Hele serien er god, så kjøp den på GOG eller Steam. I begge tilfeller får du både originale Quest for Glory, og nyversjonen fra nittitallet. Velg selv hvilken som appellerer mest!
King’s Quest VI: Heir Today, Gone Tomorrow
King’s Quest-serien var Sierras absolutte flaggskip. Det første spillet i serien var grensesprengende for sin tid, og et av de tidligste eventyrspillene der man fikk kontrollere en spillfigur på skjermen. Serien fortsatte å introdusere nyvinninger – fireren var for eksempel det første kommersielle PC-spillet med støtte for lydkort. Men skal vi være helt ærlige, skranter det ofte litt på spilldesignsiden, og det virker som hoveddesigner Roberta Williams hadde problemer med å utvikle seg i takt med resten av sjangeren. Det er kanskje ingen tilfeldighet, da, at seriens beste spill ble utviklet i samarbeid med en annen kjent Sierra-designer, nemlig Jane Jensen.
King’s Quest VI er et vakkert og storslått eventyr som lykkes der mange av de andre spillene i serien feiler. Det har logiske og rettferdige gåter, det forteller en spennende historie med god flyt, og spillets verden føles troverdig og variert. I tillegg er det skikkelig velskrevet, med tonnevis av tekst – selv den minste ting på skjermen kan klikkes på, med en god og underholdende beskrivelse som resultat. Ah, og med mindre hjernen min har fortrengt noe grusomt, så er spillet også helt fritt for irriterende ugler ved navn Cedric.
Av spillene i King’s Quest-serien vil jeg egentlig kun si at to er obligatoriske; dette og den grensesprengende originalen. De andre har sin sjarm, og om du spilte dem da de var nye, tipper jeg du elsker dem. Serien har blitt delt opp i tre individuelle pakker på GOG, mens du får de syv første spillene i én pakke på Steam.
- Les også: Tilbakeblikk på King’s Quest I
Gabriel Knight 2: The Beast Within
Sierra var et av de mange selskapene som kastet seg på FMV-bølgen på midten av nittitallet. FMV står altså for «full motion video», og betyr at spillene i større eller mindre grad ble presentert som interaktive filmer, med ekte skuespillere og (ofte) ekte omgivelser. Stort sett fungerte dette rimelig dårlig, ettersom kombinasjonen av film og spill resulterte i kraftige begrensninger innenfor begge medier. Men det finnes en liten håndfull unntak, og et av disse er Gabriel Knight 2: The Beast Within fra Jane Jensen.
Spillet følger Gabriel Knight, som i originalspillet fant ut at han var den siste gjenlevende i en slekt med «schattenjägere» – en middelaldersk ghostbuster, altså. Nå har han reist hjem til familieslottet i Bayern, der han plutselig får en gjeng landsbyboere på døra. De mistenker at en varulv er løs, og vil ha ham til å etterforske saken. Sammen med sin partner, den passende skeptiske Grace Nakimura, begynner han å surre opp et imponerende, historisk mysterium inspirert av ekte hendelser – og jo mer de to finner ut, jo klarere blir det at han (og kanskje hun) er i stor fare. Spillets store styrke er at det gir en ekte følelse av å drive detektivarbeid, samtidig som det lar deg møte en rekke minneverdige figurer. I tillegg er både Gabriel og Grace genuint gode hovedpersoner, med et kult samspill selv om de sjeldent treffer hverandre.
De tre Gabriel Knight-spillene selges hver for seg, og de to første er obligatoriske (det tredje sliter med grusom 3D-grafikk og enda grusommere grensesnitt). Gabriel Knight 2: The Beast Within selges på GOG og Steam, riktignok under to forskjellige navn.
Boksene i toppbildet er hentet fra Mobygames.