Coverdisken – CU Amiga, august 1990

I august 1990 hadde CU Amiga to spillbare demoer på disketten. Jeg klarte riktignok bare å kjøre den ene av dem.

I denne artikkelserien går jeg tilbake til gamle coverdisker for å utforske det som befinner seg der. Det vil gi meg en mulighet til å oppdage spillperler jeg ikke har prøvd, og trekke frem spill som jeg neppe ville hatt noen grunn til å skrive om ellers. I denne runden fokuserer jeg på Amiga-plattformen, med et av favorittbladene mine – CU Amiga.

Her har man observert ubåter.
Quest for Glory fikk 88% av CU Amiga.

August 1990

Coveret til augustnummeret av CU Amiga prydes av ansiktet til Christopher Lloyd, i rollen som Doc Brown fra Back to the Future-filmene. Dette var riktignok året der Back to the Future III tok oss med til westerntiden på kino, men i spillverdenen var det Back to the Future II som gjaldt, og bladet skilter med både anmeldelse av spillet og demo på disketten. Ellers trekker forsiden frem Ubisoft-spillet Unreal, som en konkurrent til Shadow of the Beast-serien.

I selve bladet finner vi blant annet en anmeldelse av det originale Quest for Glory, som på dette tidspunktet het Hero’s Quest (og ikke Hero’s Quest II, slik overskriften sier – kanskje personen som redigerte anmeldelsen ble forvirret av Sierras mange serier og oppfølgere). Det er alltid fascinerende å lese originalanmeldelser av spill som i etterkant har fått klassikerstatus, og se hvordan de ble mottatt. I dette tilfellet virket det som anmelderen Keith Campbell koste seg med spillet, og han gjør en god jobb med å beskrive hva som gjør spillet unikt og godt. Spesielt med tanke på at han bare fikk én side å boltre seg på, noe som kanskje vitner om at Sierra ikke hadde helt den samme statusen i Storbritannia som i USA.

Av andre klassikere som ble satt under lupen denne måneden kan jeg nevne Interplay-eventyret Neuromancer, basert på cyberpunk-boka ved samme navn. Spillet som scorer best denne måneden er imidlertid det legendariske fotballspillet Kick Off 2.

Ok, å kalle dette et bilde er kanskje å ta litt i.
Ok, å kalle dette et bilde er kanskje å ta litt i.

Introer og animasjoner

Over til disketten. Det første som skjer etter at den har blitt puttet inn i (den virtuelle) diskettstasjonen, er at vi får en liten instruksjonsskjerm som har blitt presset inn i «bootblocken» – her skulle tydeligvis ikke en eneste kilobyte gå til spille på disketten. Instruksjonene forteller hvordan vi skal komme oss forbi de neste par skjermene, og er faktisk nødvendig, for en av dem krever nemlig den litt merkelige knappekombinasjonen CTRL og C.

Det neste som dukker opp er et bilde med musikk i bakgrunnen – ikke egentlig spesielt interessant, men det er kanskje fordi det er 2018-versjonen av meg som skriver, og ikke den personen jeg var på nittitallet, som sultent slukte alt jeg fikk av programvare og dataskapt grafikk og lyd. Låten er for så vidt ikke helt gal, heller. Nittitallsversjonen av meg ville nok også satt pris på den neste saken på disketten, som er en animasjon åpenbart inspirert av det skremmende Rotox-coveret fra et par disketter tilbake. Denne er egentlig ganske stilig, selv om jeg ikke helt skjønner hvorfor personen som kompilerte disketten mente at den burde kjøres hver gang disketten skulle startes.

I likhet med forrige måned, er det bare to spilldemoer på disketten denne gangen. Men vi får et par ekstra småting som jeg kommer innom på slutten.

Grafikken er pen.
Grafikken er pen.

Venus the Flytrap

Dette er et spill jeg aldri har vært borti før – et action/plattformspill fra Gremlin, som nok er mer kjent for å ha gitt ut Lotus-serien, Premier Manager og Actua Soccer (med Arne Scheie som kommentator i den norske versjonen!).

Spillet gir deg rollen som en flueaktig robot, som må haste seg gjennom store, skrollende miljøer fulle av plattformer og fiender, innen tidsfristen går ut. Fiendene kan overvinnes ved hjelp av ulike våpen, og vil da slippe forskjellige bonuser (slik som en klokke som gir deg mer tid, nye våpen og så videre). Rimelig rett-frem, egentlig, men det har blant annet noen plattformer du kan gå på som gjør at «tyngdekraften» snus opp ned og du får labbe rundt i taket.

Demoen har to brett, som egentlig ikke byr på noen skikkelige utfordringer. Jeg døde to ganger på grunn av at tiden gikk ut, den første gangen to centimeter fra slutten av første brett, og den andre gangen fordi jeg ble stående litt for lenge på en plattform som fikk klokken til å tikke ned i superfart.

Opp-ned!
Opp-ned!

Om du merker et visst mangel på engasjement her, så er ikke det spesielt rart. Venus the Flytrap er kompetent satt sammen, med veldig pen grafikk og noen skikkelig nydelige fargeoverganger i bakgrunnen – husk at dette er i 1990, der mange PC-spill fortsatt bruker 16-fargers EGA. Men jeg syntes rett og slett ikke det er noe gøy å spille. Det er litt for forutsigbart og treigt – spillmekanismene er ikke så gale i seg selv, men det er noe livløst over hele opplevelsen.

Kanskje fullversjonen er bedre, og at spillet blir litt mer interessant i senere og mer utfordrende nivåer. Jeg aner ikke, men denne demoen ga i alle fall ikke mersmak.

Back to the Future II

Her må jeg rett og slett gi opp. Jeg har prøvd å rote med forskjellige emulatorer og konfigureringer, men jeg klarer ikke å få denne demoen til å kjøre. Det beste jeg får er en tittelskjerm, fulgt av fullstendig korrupt grafikk under selve spillingen.

Tittelskjermen er grei nok.
Tittelskjermen er grei nok.

Jeg vet ikke hva det egentlig er som er galt her – kanskje det er en feil på disketten som har blitt digitalisert, eller kanskje demoen gjør noe merkelig som emulatorene FS-UAE og Amiga Forever ikke liker. Eller kanskje jeg ikke har funnet riktig konfigurasjon for demoen. Jeg har funnet forumposter og slikt der folk forteller at de spilte den i sin tid, så det hele er litt merkelig.

Uansett, jeg gir som nevnt opp. Det virker ikke som jeg går glipp av det helt store, for spillet fikk generelt dårlig kritikk. CU Amiga ga det riktignok 75% i sin eksklusive anmeldelse, men selve teksten er rimelig nådeløs, og anmeldelsen konkluderer med at selv om presentasjonen er kompetent, «fungerer ikke Back to the Future II som et komplett spill». Om den høye karakteren er et eksempel på at bladet sliter med poengskalaen, eller om eksklusivitetsavtalen som sikret tidlig tilgang på spillet og demo på disketten ga det noen ekstra poeng vites ikke, men dette er jo ikke første gangen jeg føler de har vært mystisk snille med spill de har hatt demoer av på diskettene.

Brukeranmeldelser på sider som LemonAmiga er også rimelig nådeløse, og hvis denne videoen av det fulle spillet er noe å gå etter, så virker det ikke som jeg går glipp av noe særlig:

Hacks og dilldall

Som nevnt er det noen andre småting på disketten. Blant annet er det en samling «hacks» for spill, som man kan kjøre i forkant av at man starter det aktuelle spillet. Da vil man få ulike ting som evig liv, og så videre. Ikke helt ulikt «trainere» som piratkopierte spill ofte inneholdt muligheten for å aktivere, men altså her laget for å fungere med originalspill.

I tillegg har vi en musikkmodul som heter Transparence – ikke så gal, egentlig, men litt for åttitalls for min smak. Et siste menyvalg gir oss en skjerm med reklame for A Bit On The Side PD, som satte disketten sammen for CU Amiga.

Jeg vet jeg lovet det i forrige artikkel også, men neste gang kommer Monty Python-spillet. Garantert!

Relaterte innlegg

Legg inn en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.