Disse spillene har vi spilt i november

Noen spill tar litt mer tid enn andre.

Vi har jommen klart oss gjennom enda en måned her på Spillhistorie.no, og dermed er det på sin plass å ta en liten titt på hvilke spill vi har kost oss med i ukene som har gått. Som vanlig setter vi stor pris på å høre fra dere også, så legg gjerne inn en kommentar om din spillmåned under artikkelen!

Kristian

November har vært en måned der jeg har måttet sette mange interessante spill på vent, grunnet Red Dead Redemption 2.

Red Dead Redemption 2

Gudene vet hvor mange timer jeg har brukt i ville vesten. Jeg vet i alle fall ikke. Det eneste som er sikkert,  er at stort sett all  tiden jeg har tilgjengelig til spilling, går med til Red Dead Redemption 2. Jeg har nå fullført ca 67% av hovedhistorien, og ser ikke helt hvordan jeg skal klare å fullføre spillet før jul. Ikke at jeg har noen trang til å fullføre det så fort som mulig heller, for jeg koser meg hvert sekund (minus de gangene hesten springer inn i et tre). Og nå har jo online-versjonen kommet også, med egen historie…

Cities: Skylines

Det var på tide å komme seg ajour med utvidelsene til bybyggerspill nummer én de siste årene. Heldigvis hjalp det med et godt salg på Steam, som gjorde at jeg kom unna med noen få hundrelapper. Det har blitt noen (få) timer med Cities: Skylines, og jeg begynner å få en ganske grei by. Skjønt, jeg blir ikke helt klok på alle de nye tingene som fulgte med i alle de utvidelsene jeg la til.

Diverse

Et spill som jeg alltid glemmer å nevne, er FIFA. Så fra nå av, regn med at jeg alltid har spilt en kamp eller ti med venner siden sist. Football Manager 2019 har jeg også fått en liten time med, det samme med Pathfinder: Kingmaker. Men som med alle andre spill, ble det ikke lenge før jeg hoppet tilbake til Red Dead Redemption 2…

Joachim

November har vært nok en grei spillmåned, selv om jeg skulle ønske jeg hadde fått spilt litt flere ferske indie-spill. Det er så mye spennende der ute, som jeg skulle ønske jeg fikk spilt. Men i likhet med Kristian, har jeg endt opp med å spille et par større spill som har tatt mesteparten av tiden.

Yakuza 0

Mens resten av verden er opptatt med Assassin’s Creed: Odyssey og Red Dead Redemption 2, arbeider jeg meg gjennom et annet og langt mer intimt åpen verden-spill, nemlig Segas Yakuza 0. Her er det ikke noen gigantiske spillmiljøer, men til gjengjeld er de byområdene vi får utforske ekstremt rike på detaljer og ting å gjøre. Ikke alt fungerer like bra, men kombinasjonen er faktisk temmelig glimrende, og jeg er nesten overrasket over hvor ofte jeg har startet spillet for bare å holde på med sideaktiviteter.

Yakuza 0 er altså en slags forgjenger til det første Yakuza-spillet. Her tas vi med til den japanske underverdenen på åttitallet, og følger helten fra originalen og en av de mer minneverdige motstanderne hans, Goro Majima, i det som først virker som to separate historier. Men de vikles etter hvert sammen på en spennende måte, og selv om spillet tar noen turer over i «komplett galskap»-territorium, er handlingen faktisk ganske medrivende.

Men helt problemfritt er det ikke. Det er vanvittig mye pjatt i dette spillet, i form av banale og ofte direkte teite samtaler som tar evigheter å komme gjennom. Og i likhet med overraskende mye fra Japan, virker det ofte som teksten er skrevet av overdramatiske fjortenåringer. Man kan nok også anklage spillet for å ha litt vel mye meningsløs gatekamp, men kampsystemet er til gjengjeld herlig, så det slutter aldri å være moro å banke banditter og annet avskum.

Alt i alt har jeg kost meg stort med Yakuza 0. Jeg elsker spillets to bymiljøer, de grunnleggende spillsystemene er skikkelig solide, og mange av minispillene og -aktivitetene er faktisk veldig underholdende (med det å drive egen nattklubb som et høydepunkt). Tenk deg et GTA-spill komprimert ned til et par kvartaler, så har du en god idé om hva Yakuza 0 byr på.

Sid Meier’s Civilization VI

Etter å ha spilt litt «hotseat» med en kamerat her om dagen, fikk jeg mer og mer lyst til å starte en ny runde i enspillermodus. Som sagt så gjort, og dermed gikk 20 nye timer ned i Civilizations dragsug.

Selv om jeg generelt storkoste meg, er det ikke til å unngå at jeg nok en gang opplevde en av spillets store svakheter: Det er mye gøyere frem til og med renessansen, enn det er senere. Jeg elsker å utforske og kolonisere, og når perioden hvor det er praktisk å fokusere på dette er historie, så mister spillet mye av glansen. Mekanismene som skal ta over, slik som kulturkrig og spionasje, er rett og slett ikke spesielt artig å holde på med. De føles mer som spillmessig fyllmasse enn interessant gameplay.

(og jeg tror nesten jeg vil gå så langt som å si at jeg hater hvordan spionasje fungerer per nå – det er helt uinteressant, men blir et betydelig problem hvis du velger å ikke engasjere deg med systemet)

Jeg lurer på hvordan den kommende ekspansjonen kommer til å takle dette. En av de store greiene er jo at vi skal få en ny teknologisk æra på slutten, og med tanke på at spillet er på sitt absolutt minst interessante fra industrialismen og utover, blir det spennende å se hvordan dette implementeres uten å få et allerede langdrygt sluttspill til å bli enda kjedeligere.

Samtidig kan det jo godt være at klima-aspektet vil gjøre den siste delen av spillet mer interessant enn den er nå (så lenge utviklerne klarer å gjøre det uten å implementere en ekstra menyskjerm, for de har spillet for mange av fra før). Det blir, som sagt, spennende å se.

Diverse

Jeg har spilt noen andre småting denne måneden, men lite har fått skikkelig mye spilletid. Jeg kan nevne DX Ball 2: 20th Anniversary Edition, som på den ene siden er veldig artig, og på den andre siden minner meg om at Megaball (som åpenbart er inspirasjonskilden til serien) faktisk fortsatt er hakket bedre. Jeg prøvde meg også på Endless Legend, men klarte ikke helt å komme inn i riktig modus.

Nikolai

Pokemon Let’s Go: Pikachu

Sent 1990-tall, min trofaste grå kloss; den originale GameBoyen, fikk en ny venn: Pokemon Yellow. Mange fine timer med moro! Sent 2018, min herlige Switch fikk en ny venn; Pokemon Let’s Go: Pikachu. Enda flere timer med moro! Jeg var aldri god i Pokemon, så den noe lavere vanskelighetsgraden i denne nyversjonen (ish, i hvert fall) er veldig velkommen.

Den nye, Pokemon GO-aktige måten å fange pokemon på fungerer også veldig fint. I tidligere spill følte jeg alltid at jeg burde fange flere pokemon, men også at det var tungvint å gjøre det. Her, i det nye spillet er dette absolutt den riktige måten å spille, det er lagt opp til det rett og slett. Og jeg er glad for det!

Etter jobb fredag lastet jeg ned spillet fra eShopen, og i syvtiden etter middag startet et nytt eventyr med rare dyr som bor inni en ball. Seks timer senere og jeg tvang meg til å sove. Det var ikke lett. Men jeg er ikke lenger en ungfole, hele trettito har jeg blitt, og kroppen krever søvn. Voksen som jeg er hadde jeg plikter i helgen også. Men også en veldig forståelsesfull kone, så det ble noen timer dagen etter også.

Snart var den tredje gymmen tatt, titalls pokemon fanget og spillet får en «anbefalt av 9 av 10 gamere»*-stempel av meg! (*tallene kan være fiktive)

Civilization 6 for Switch

Lesere vet sikkert nå at jeg er veldig glad i strategispill av typen Civilization og Stellaris (og ja, det er blitt noe Stellaris-spilling på meg denne måneden også), og Civilization 6 har jeg hatt på PC-en siden starten. Det er blitt noen timer «bare én mer omgang», men kona mi har ikke vært bitt av basillen – hun har vært mer på Zelda, Mario på konsoll og byggespill på PCen. Tenk dere da min glede når hun spurte om vi kunne skaffe oss Civilization 6 på Nintendo Switch da den ble lansert denne måneden!

Snart var spillet lastet ned, og min deltakelse gikk ut på å tålmodig instruere henne i hva som burde gjøres når, pluss litt styring når menyene var vanskelig å manøvrere i. For det er klart, dette spillet er lettere å styre på en PC med mus og tastatur. Men det funket ikke så verst tross alt, og min baksetekjøring var ganske underholdende for oss begge!

Alt i alt et greit kjøp, selv om jeg anbefaler å skaffe Civilization 6 på PC-en snarere enn på konsoll. Om du vil spille spillet på farten er dette ikke en dum måte å gjøre det på, for all del. Men du mangler en vesentlig ting på konsoll: Du kan ikke holde musepekeren over noe og få et detaljert informasjonsoppslag slik PC-versjonen tilbyr. Og modifikasjoner er en viktig del av Civilization-opplevelsen for mange. Jeg tror ikke du kan få det på Switch-versjonen, er jeg redd.  Dessuten mangler denne versjonen Rise and Fall-utvidelsen, en kjedelig utelatelse synes jeg.

---

Over til dere – hva har dere spilt i november?