Denne klassiske simulatoren satte dype spor i spillindustrien.
Om du hører til min generasjon og har sansen for bilsimulatorer, er sjansen rimelig stor for at Geoff Crammonds mesterlige Formula One Grand Prix fra 1991 er et spill du har gode minner fra. Denne bautaen av et spill introduserte mange av elementene vi i dag tar for gitt i sjangeren, og gjorde et så stort inntrykk på spillerne at det faktisk fortsatt har et aktivt miljø rundt seg.
- Navn: Formula One Grand Prix
- Utvikler: Geoff Crammond
- Utgiver: Microprose
- Første utgivelsesår: 1992
- Originale plattformer: PC, Amiga og Atari ST
En sjanger ble spikret
Formula One Grand Prix var ikke den første racingsimulatoren på markedet. Selv om man ser bort fra det grensesprengende 8-bits-spillet Revs, også det fra Geoff Crammond, hadde amerikanske Papyrus allerede sluppet sitt første mesterverk, Indy 500, to år i forveien. Men der Indy 500 ga oss én enkelt bane å kjøre på, var Formula One Grand Prix et langt mer ambisiøst prosjekt.
Her fikk vi nemlig hele 16 ekte Formel 1-baner, gjengitt så nøyaktig som mulig med datidens spillteknologi, og muligheten til å kjøre hele sesonger som fører i et Formel 1-lag. Før hvert løp fikk vi mulighet til å øve oss på den aktuelle banen, og så måtte vi gjennom kvalifiseringen for å avgjøre startposisjonen. Man kunne også justere bilens innstillinger, med både for- og bakspoilere, velge hvor harde dekkene skulle være og stille inn girene for å prioritere enten rask akselerasjon eller høy topphastighet.
Både banene og de andre bilene på banen var i full 3D, og spillet hadde en avansert fysikkmotor som sikret realismen. Depotstopp var fullstendig implementert, og med simulert dekkslitasje fikk man mer enn én grunn til å tenke taktisk rundt disse. Selvsagt kunne bilene også ta skade underveis i løpene, og dette gjaldt både din bil og bilene til de andre deltakerne (det var alltid ekstra kjipt å krasje i lagkameraten). Men spillere som slet med realismen kunne aktivere flere hjelpemidler, fra styre- og bremseassistanse til en visuell gjengivelse av ideallinjen på banen.
Alt dette er ting vi strengt tatt forventer fra en seriøs Formel 1-simulator, men før Formula One Grand Prix dukket opp, fantes det ingen slike. Og selv om en rekke av de individuelle elementene allerede var i Indy 500 og til og med Revs, gjorde kombinasjonen at dette spillet ble noe helt spesielt.
Jeg elsket det
For meg, var Formula One Grand Prix en aldri så liten åpenbaring. Jeg hadde spilt Indy 500 før, men det opplevde jeg mer som et leketøy enn som et spill, og spilløktene mine endte som regel alltid opp med at jeg kjørte motsatt vei på banen for å se hvor store kollisjoner jeg kunne skape. Men med Formula One Grand Prix ble jeg fullstendig hektet, og jeg tok det også svært seriøst. Jeg husker hvordan jeg la time etter time ned i øving på de individuelle banene, og spenningen var til å ta og føle på når løpet endelig startet.
Formula One Grand Prix kom til PC, Amiga og Atari ST. Det var det første spillet i en serie som etter hvert fikk fire spill, alle utviklet under ledelse av Geoff Crammond. Her er Dave Lowes herlige tittelspor fra Amiga-versjonen (tungt inspirert av The Chain fra Fleetwood Mac, som har lang tradisjon som intromelodi for de offisielle Formel 1-sendingene i Storbritannia):
Og her er en runde med PC-versjonen på den uforglemmelige Monaco-banen:
Les også:
Bildene er hentet fra Mobygames. Spillet het World Circuit i USA, og var ikke et offisielt Formel 1-spill.
Fantastisk spill. De tre første i serien var geniale. Litt usikker på om jeg noensinne spilte fireren….. Det var denne serien og Grand Prix Circuit som var F1-spillene å gå til.
Hadde dette før på 3 disketter før jeg fant det igjen som nedlastingsfil.
Linket det sammen med en kompis og konkurrerte mot ham.
Kanskje det spillet jeg husker best fra Fjellhamar-tida.